Det er ikke mye plass for fotgjengere når trikken runder hjørnet inn i Dokkveien

På et av Oslos travleste gatehjørner er det skapt en mulig trafikkfelle

På det som muligens blir et av Oslos travleste gatehjørner har man klart å skape en oppsiktsvekkende smal passasje: På hjørnet av det nye Nasjonalmuseet er det 187 centimeter ut til fortauskanten. Rett på utsiden raser trikken forbi.

Publisert

Nasjonalmuseet åpner, forhåpentligvis med stor ståhei, våren 2021. Trikkerute 12, Kjelsåstrikken, har holdeplass på Brynjulf Bulls plass, rett utenfor museet. Deretter svinger trikken opp Dokkveien i retning Ruseløkka og Majorstua.

Men svingen opp mot Dokkveien er krapp. Mellom trikkesporet og husveggen på museet går et fortau. Bredden på fortauet blir på kun 187 cm, smalere enn normen for fortau i byen. Samtidig er det uoversiktlig akkurat på hushjørnet.

– Hvordan situasjonen skal bli her når en busslast med turister kolliderer med en barnehagegruppe på kunstbesøk kan man bare forestille seg. Det er bare et tidsspørsmål før noen setter en fot ut i trikkeskinna på feil tidspunkt, tror lokalmiljø-entusiast Gunnar Bolstad.

Ruseløkkabeboer Gunnar Bolstad har et blikk for detaljer i bymiljøet.

De myke trafikantene har tapt

– Bygningen til det nye Nasjonalmuseet opptar et helt kvartal, og ligger som en stor kladeis utover plassen, sier Gunnar Bolstad. Han mener at på dette hjørnet har de myke trafikantene tapt. Til tross for at det er en politisk prioritet å legge til rette for nettopp disse.

Bolstad mener også at plan- og bygningsetaten burde sett at det kom til å bli et kritisk punkt akkurat på det hjørnet, og ikke godkjent løsningen.

Å lage en sikker løsning for fotgjengere har vært diskutert fram og tilbake siden planene om å bygge Nasjonalmuseet ble lagt fram. Trikkesporet ligger der det ligger, og bygningen står der den står. Da ble det ikke mye slingringsmonn for diverse alternative løsninger.

Anmerkning fra bymiljøetaten

Allerede i 2011 påpekte bymiljøetaten at det ble for trangt mellom husveggen og trikken. Deres ønske var da å gjøre et innrykk i byggets nederste etasje for å gi fotgjengerne bedre plass.

Bymiljøetaten anmerket "søndre hjørne ligger for nær eksisterende trikketrasé. Alternativ 2 legger opp til en inntrukket 1. etg. Vi er usikre på om dette er nok og ønsker i den videre prosessen at det søndre hjørnet av museumsbygget skal bearbeides".

Tre meter er normen for bredden på fortau i Oslo. Her må fotgjengerne nøye seg med 187 cm.

– I utgangspunktet har kommunen minimumskrav til fortau, men disse kan bli fraveket i forbindelse med reguleringsprosessen eller byggeplanprosessen, dersom det ikke er plass. Ifølge normen skulle fortau ha minimum to meter ferdselssone på tidspunktet dette ble planlagt, sier presseansvarlig i bymiljøetaten, Monica T. Olsen.

Her havner trikken i en krapp sving, og da vil trikken kreve plass i innersvingen, altså enda nærmere fotgjengerne og på bekostning av fotgjengernes ferdselsarealer, forklarer Olsen.

Den legghøye kanten langs bygningen kan også skape uheldige situasjoner for fotgjengere, mener Bolstad. Den kan være en snublefelle for folk med nedsatt synsevne.

Sikkerheten på fortauet ble tatt opp på møte mellom Sporveien, daværende Oslotrikken, og arkitektene hos Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten mbH i 2012.

Et av forslagene var å sette opp et gjerde for å skille fotgjengere og trikk. Et dårlig alternativ, mente Oslotrikken. Et gjerde ville øke risikoen for at noen kunne bli klemt mellom trikk og gjerde.

Pullerter, en løsning?

Oslotrikken anbefalte da å plassere ut pullerter langs fortauet, for tydeligere å skille mellom fortau og trikketrasé.

Er pullerter, som disse, en løsning?

– Oslotrikken mener i utgangspunktet at pullerter vil gi en tilfredsstillende sikkerhet ved å forhindre fotgjengere å komme ut i traseen, skrev plan- og utviklingsleder Stein Egil Drevdal i Oslotrikken i februar 2012.

– Etter hva jeg erfarer, skulle sikkerheten ivaretas ved å legge et rumlefelt (et ujevnt område) av stein med groper for å gjøre fotgjengere oppmerksomme på at de beveget seg fra fortau til vei og trikkeskinner, forteller senior kommunikasjonrådgiver Atle Jan Larsen i plan- og bygningsetaten.

Liten detalj i en stor sak

Hvordan endte fortauet opp slik? Fortauet på hjørnet av Dokkveien var bare en bitteliten detalj i den store reguleringssaken rundt byggingen av Nasjonalmuseet. I media gikk diskusjonene høylytt om alabasthall, om hvor mange innganger museet skulle få, om naturstein fra Valdres utvendig og om hvor turistbussene skulle parkere.

Til slutt satte daværende byråd for byutvikling, Bård Folke Fredriksen (H), navnetrekket sitt under en regulering hvor fortauet var som i Statsbyggs første alternativ. Det var tilsvarende løsning som bymiljøetaten var kritisk til.

Men nå begynner hjørnet å få sin endelige form, 187 cm bredt, uten pullerter eller rumlefelt. Det er kanskje på tide å sette opp det gamle skiltet med påskriften – Se opp for sporvogn.

Powered by Labrador CMS