Arne advarer mot utviklingen på Frogner: – Vi risikerer å miste bydelen vår

Et nylig folkemøte i Bydel Frogner samlet beboere, næringsdrivende og lokalpolitikere til diskusjon om hvordan støy, uteliv og en stadig mer presset boligsituasjon påvirker nabolagene i indre by. En av dem som tok ordet, og som har engasjert seg sterkt i utviklingen av bydelen, var Arne Bruusgaard.

– Vi risikerer å miste bydelen vår.

Et liv på Frogner – og en kamp for å bevare det

Bruusgaard er født og oppvokst på Frogner, og har fulgt utviklingen i bydelen tett gjennom flere tiår. Nå kjemper han gjennom Briskeby Vel for å bevare et nabolag der familier faktisk kan bo og leve – ikke bare feriere, feste eller investere.

– Sånn ser det ut ved Nationaltheatret stasjon når Narvesen ikke sørger for en eneste avfallskurv, sier passasjer

– Briskeby Vel er en lokal organisasjon som mange her er en del av. Vi ønsker et trygt og godt bomiljø – et sted hvor familier kan slå seg ned og bli.

Men dette stedet, slik han kjenner det, er i ferd med å forsvinne.

– De siste 40–50 årene har det skjedd en dramatisk endring i hva slags innhold bydelen har. Halvparten av boligene i byen er nå utleieboliger. Mange familieboliger blir stykket opp i små enheter, og når de selges, skjer det til langt høyere priser – fordi markedet tåler det. Det presser kvadratmeterprisen opp, og endrer hele bildet.

Et tap for lokalsamfunnet

Denne utviklingen merkes også i bydelens tilbud og nærmiljø.

"Alle" trodde på trikk til den nye legevakten. Nå er det dukket opp flere skjær i sjøen

– Når familier forsvinner, forsvinner også mye av det som gjør et lokalsamfunn godt – som nærskoler, fritidstilbud, kultur og stabilitet.

– Butikkene i Bogstadveien var noe helt annet for 30 år siden. De betjente lokalbefolkningen. Nå gjør de ikke det lenger.

– Hegdehaugens Jernvare var det siste av de gamle stedene som ga seg.

Korttidsleie og gjennomtrekk

Bruusgaard beskriver en utvikling han kaller «cityfisering» – der nabolaget mister sin lokale forankring.

– Vi ser en utvikling der leiligheter brukes som ferieboliger, firmahybler, korttidsleie og studentkollektiv. Samtidig åpner flere og flere utelivssteder – ofte i boligstrøk. Det gjør at stadig færre som bor her, faktisk har en tilknytning til området.

– Vi har utfordret politikerne i Bydel Frogner: Hva slags bydel vil dere ha? Det er mye uteliv, restauranter, ferieboliger, studenter og firmaer som bruker leiligheter som "krypinn" for ansatte. Mange som bor her har ikke en stedlig tilknytning. Folk flytter inn, men blir ikke så lenge at de får en lokal tilknytning.

– Stakkars de som bor der

Bruusgaard mener politikerne ikke gjør nok for å bevare livskraftige bomiljøer – særlig for barnefamilier og eldre.

Har leid inn eksterne konsulenter for å kutte i kommunen: - Utreder om virksomheter kan slås sammen, reduseres eller legges ned

– Dette er helt avgjørende for fremtiden. Jeg er født og oppvokst her, og har bodd hele livet i bydelen. Jeg er glad i den.

Et av områdene han mener det sviktes, er i transportpolitikken.

– Bilen er politisk sett blitt uønsket på Frogner. Men også vi som bor i indre by har definitivt behov for å ha en bil, blant annet for å følge opp barna i en travel hverdag der tiden er et knapphetsgode. 

Behovet gjelder ikke bare småbarnsforeldre, påpeker han.

– Også mange eldre er avhengige av å kunne bruke bil. Vi kjenner folk som nå blir stadig mer isolert fordi de ikke klarer å bevege seg som oss andre.

– Trafikken er i ferd med å bli en labyrint for både gjester og fastboende. 

– Vi slåss med ryggen mot veggen

Gjennom Briskeby Vel kjemper han for reguleringer som støtter en fastboende befolkning.

– Vi slåss med ryggen mot veggen. Det kan ikke være slik at alt skal baseres på sykkel og at alt annet skyves til side. Det funker ikke i et moderne bysamfunn.

Møllergata-elever ba bystyrepolitikerne redde skolen: – I dag er jeg stolt av elevene mine, sier rektor

Han mener politikerne altfor ofte lar seg styre av entreprenørinteresser.

– Våre politikere ser på hver eneste grønne flekk som potensielt byggetomt. De kvalitetene som i dag er Frogners store attraksjon, kan fort bli et sted folk ikke lenger ønsker å bo. 

Ber om lokal forskrift for å skjerme bomiljø

Et sentralt tema på folkemøtet var skjenketider og åpningstider for utesteder. Ifølge Næringsetatens presentasjon har bydelen mulighet til å regulere disse tidene gjennom lokal forskrift – noe som ikke er blitt gjort i Frogner til nå.

Storsatsing på universell utforming i bydelen: – Bare det å kaste søppel kan være vanskelig hvis området ikke er riktig tilrettelagt

– Det er et paradoks at vi har den mest liberale skjenkepolitikken i byen – med åpningstider til 03:30 inne og 24:00 ute – i et område hvor folk faktisk bor. Vi trenger en lokal forskrift som ivaretar bomiljøet.

Bruusgaard understreker at dette ikke handler om å være mot næringsliv.

– Det er ikke snakk om å mure oss inne eller si nei til alt. Men det må gå an å si at et boligområde først og fremst er nettopp det – et sted for å bo. Ikke en kulisse for uteliv og turisme.

Nå kan du sende innspill direkte til Oslo kommune i arbeidet med lokal forskrift for serverings- og skjenketider.

Frykter konsekvensene

Bruusgaard ser en urovekkende utvikling som kanskje ikke fanges opp i statistikk – men som merkes tydelig lokalt.

– På Uranienborg skole ser vi mange barn som bare er her en periode før de drar igjen. Det gir en ustabilitet i miljøet. Våre egne barn sier rett ut at de ikke vil bosette seg her – de opplever at truslene er større enn fordelene.

Bruusgaard frykter at dersom utviklingen fortsetter, vil bydelen i praksis miste både fastboende og familier som ellers kunne bosatt seg her. I stedet for å være et sted å bo, kan Frogner ende opp som et sted man bare besøker – for fest og fornøyelser.

– Følgene av det er at det blir færre og færre som bor her fast og over tid. Det er det vi er aller mest redde for.

Åpnet landets første bensinfrie «bensinstasjon» på Marienlyst