Esben William Dahlstrøm Strøm sitter i Fellesforbundet avdeling 10. Han vil ta et oppgjør med utelivsbransjens ukultur.
Esben William Dahlstrøm Strøm mener det er på tide å ta et oppgjør med utelivsbransjens ukultur.

Esben (30) bodde i heissjakt – lønna så lav at han i full stilling og med ti års ansiennitet kunne søke kommunal bolig

– Det er vanlig blant bartendere å bo i store kollektiver, fordi man ikke har råd til å leie alene eller kjøpe bolig, sier Esben William Dahlstrøm Strøm. 30-åringen var i lang tid offer for utelivsbransjens dårlige arbeidsforhold.

Publisert

Esben William Dahlstrøm Strøm (30) har jobbet i utelivsbransjen i Oslo i flere år. 

Nå sitter han i styret i Fellesforbundet avdeling 10 og kommer med en oppfordring til alle bransjens ansatte. 

Hadde rett på kommunal bolig

Strøm forteller om et arbeidsliv preget av uforholdsmessig lange skift og timevis med overtid, uten ekstra betalt.

De dårlige lønningene gjorde at Strøm på et tidspunkt hadde rett til å søke om kommunal bolig. Dette var med ti års ansiennitet og en full stilling. 

– Et tidligere sted jeg jobbet, tjente jeg 18 000 kroner på to måneder. Dette var de månedene jeg tjente mest gjennom hele karrieren min, før jeg begynte å jobbe et sted med tariff. 

Bodde i heissjakt

Han vet at lav lønn og lange arbeidstider er noe som går igjen hos mange av utelivsbransjens ansatte. 

– Det er vanlig blant bartendere å bo i store kollektiver, fordi man ikke har råd til å leie alene eller kjøpe bolig.  

Selv har han bodd i en tidligere heissjakt hvor det var lagt gulv og satt inn en seng, fordi han ikke hadde råd til noe annet. 

Han tror ikke det er uvanlig å leve under slike forhold for de ansatte i utelivsbransjen.  

Én ting førte til endring

Situasjonen til Strøm snudde da han organiserte seg i fagforeningen Fellesforbundet og fikk tariffavtale.  

Han opplever likevel at mange frykter å gjøre som ham. 

Dette fordi det tidligere har vært vanskelig å få jobb i bransjen hvis man er organisert.

– Jeg tror det har vært en del kriminalitet blant aktørene, og at de er redde for å miste kontrollen over bedriften hvis de ansatte organiserer seg, hevder Strøm.

«Bruk- og kast»-mentalitet

For å minske faren for organiserte arbeidstakere, forteller Strøm at aktørene ofte ansetter studenter og andre de vet ikke kommer til å jobbe der lenge. 

– Det er en bransje preget av en «bruk- og kast»-mentalitet, mener han.

Det har også oppstått en frykt for å ta forholdene til media. 

– Hvis man søker jobb, er det bare et Google-søk unna at du har uttalt deg til media om de dårlige arbeidsforholdene. 

Han beskriver det som en frykt for å bli svartelistet av bransjens arbeidsgivere. 

– Ligner ikke mye på familieforhold

En annen utfordring Strøm beskriver er et urettmessig forhold til sjefene. 

– Jeg har opplevd at man jobber veldig tett på sjefen sin og dermed får et ganske nært forhold. Man får høre at man nesten er som familie, men dette forholdet går bare én vei, mener han.

– Du gjør alt de trenger at du gjør, men med en gang det er du som trenger noe, ligner det ikke mye på et familieforhold lenger, utdyper Strøm.

Han tror disse utydelige grensene kan gjøre det vanskelig for mange å gjøre noe som kan ligne på opprør mot sjefen – nettopp som det å organisere seg. 

– Unge mer oppmerksomme

Nå kommer Strøm med en oppfordring til alle som jobber i utelivsbransjen. 

– Spre ordet og få folk til å organisere seg i Fellesforbundet, oppfordrer han. 

Han mener utelivet trenger flere bedrifter med tariffavtaler. Da får arbeidstakerne mer kontroll over egen arbeidsplass. 

Strøm tror likevel at mange har blitt mer bevisste på egne rettigheter. Dette har bedret arbeidsforholdene. 

– Jeg tror særlig unge i bransjen er mer oppmerksomme på hvilke rettigheter de skal ha, avslutter han.

Powered by Labrador CMS