Denne rotta våget seg langt inn på fortauet i Bogstadveien.Foto: Ingri Valen Egeland
Rottene nærmest flyr over beina på folk i Bogstadveien. Men etater, bydel og næringsforening er uenige om ansvaret
Det har blitt observert rotter på høylys dag i Bogstadveien i det siste. Men bymiljøetaten, vann– og avløpsetaten og bydel Frogner, næringsforening og benkeprodusent er alle uenige om hvem som har ansvaret.
Det er ikke et ukjent fenomen med rotter ved disse benkene
og trikkestoppet i Bogstadveien.
De er oftest å se i mørket på kvelden. Det nye er at de, i alle
fall i det siste, har romstert langt utpå gata på høylys dag og nærmest
fløyet over beina på folk.
Hvem har ansvar?
Rotter trives som kjent veldig godt i kloakknettet under
byen. Derfor tok vi en prat med kommunikasjonssjef Jean-Yves M. Gallardo
i vann- og avløpsetaten, en etat som naturlig nok er tett på Oslo-rottene.
Rotte i aksjon i Bogstadveien. Video: Ingri Valen Egeleland
– Rotter
kan forårsake flere typer skader i avløpssystemet, som kan føre til alvorlige
problemer for både infrastrukturen og helsen, forteller Gallardo.
Han lister
opp:
Fysiske skader på rør og ledninger
Blokkeringer og tette rør
Spredning av sykdommer
Strukturelle skader på infrastruktur
Forstyrrelser i driften, for eksempel av pumper og renseanlegg
Vann- og
avløpsetaten er forpliktet til å bekjempe rotter etter forskrift for
skadedyrbekjempelse, sier Gallardo. Men han
avviser at etaten har ansvar for rottene som koser seg i Bogstadveien.
Rottene i Bogstadveien ser ikke ut til å være særlig redde for folk.Foto: Ingri Valen Egeland
– Vi bekjemper
kun rotter i avløpssystemet. Dette er finansiert over vann- og avløpsgebyrene, derfor kan vi ikke bekjempe rotter på overflaten, forklarer han.
– Over bakken
er det bymiljøetaten eller grunneier som har ansvar for rottebekjempelse. Når
det gjelder tiltak i for eksempel bakgårder og hager er det
grunneier/sameiet/gårdseier selv som er ansvarlig for rottebekjempelse. Men Bogstadveien
er «offentlig rom», hvilket betyr at er det bymiljøetatens ansvar, sier han.
Vann- og avløpsetaten har ikke indikasjoner på at det for tiden er flere rotter i
avløpssystemet i området under Bogstadveien, understreker Gallardo.
– Men du bør som sagt spørre bymiljøetaten, legger han til.
Bymiljøetaten: – Ikke vårt ansvar
Bymiljøetaten selv mener derimot at de ikke har
ansvar for rottene i Bogstadveien.
– Det er ikke vi
som i utgangspunktet følger opp rotteproblematikken så mye i byen. Vi jobber
litt med dette på noen av torgene som vi forvalter, som Spikersuppa
og Grønland torg, men ikke i særlig stor grad, sier senior kommunikasjonsrådgiver Bård Eion Flaen i bymiljøetaten.
En rotte på matjakt ved en av benkene ved trikkeholdeplassen i Bogstadveien, midt på dagen nylig.Foto: Ingri Valen Egeland
– Rottebekjemping
gjøres jo primært av bydelene. Og så er jo også vann- og avløpsetaten inne i bildet. De har
rottebekjemping under bakken, fordi det er der rottene bor. Så det er førsteinstansen,
og der kan man vel si at det jobbes forebyggende, sier han.
Eion Flaen anbefaler oss å høre med bydel Frogner.
– Rottene kommer
opp på bakkenivå fordi folk kaster matavfall på gata. Og da er det ofte på
knutepunkter, som trikkestoppet i Bogstadveien, hvor matavfall
havner på bakken. Når de er på gateplan vil man sette opp feller, og det er det
bydelen som gjør, sier Flaen.
Bydelen: Grunneier har ansvar
– Rotter er
dessverre en tilbakevendende utfordring i sentrale deler av Oslo, også i
Bogstadveien, sier kommunikasjonsrådgiver og pressekontakt i Bydel Frogner, Anette
Alexandra Dey.
Dey legger først og fremst ansvaret på grunneierne i
Bogstadveien, ikke på bymiljøetaten, vann- og avløpsetaten eller bydelen selv.
– Det er
grunneier som har ansvaret for å sette inn tiltak, bydelen kan bare pålegge at
det skal settes inn tiltak. Det er komplisert med rotter som beveger seg rundt,
å vite hvilken grunneier som har ansvaret. Det er også svært utfordrende å
identifisere gode tiltak, for rotteproblemet er vanskelig å løse, siden det er
så mange aktører involvert i problematikken, påpeker hun.
– Har dere
pålagt grunneier å sette inn tiltak i Bogstadveien?
– Som sagt, det
er vanskelig å vite hvilken grunneier man skal kontakte, fordi rottene beveger
seg hele tiden. Derfor oppfordrer vi alle næringsdrivende til å sikre at rottene
ikke får tak i matrester, sier Dey.
Folk, rotter og søppel ved benkene i Bogstadveien.Foto: Ingri Valen Egeland
– Urovekkende mye søppel
Dey forteller at Majorstuen & Bogstadveien
Næringsforening, som representerer grunneierne i Bogstadveien, har bestilt
befaring av skadedyrbekjempere ved flere anledninger, uten at bydelen har vært
direkte involvert.
I fjor høst tok Rentokil en titt på nettopp benkene ved
trikkestoppet i Bogstadveien.
I rapporten til næringsforeningen, som VårtOslo har fått
tilgang til, skriver offentlig godkjent skadedyrbekjemer og distriktsansvarlig i
Rentokil Initial, Asbjørn Nodland, at de observerte noen konkrete årsaker
til problemet.
– Det største
problemet er trolig benkene og hvordan de er konstruert. Jeg fikk tatt et bilde
av hvordan det ser ut under en av benkene, og det var urovekkende mye søppel.
Dette er helt sikkert en kilde til rotteproblemet, for det virket ikke som at
det er en rutine for rengjøring under benkene, skrev Nodland.
– Jeg vil foreslå
at det lages en type luke i benkene, slik at det er mulig å rengjøre. Da vil
det også være mulig for oss å sette åtekasser under benkene, som igjen
bekjemper rotter, skriver skadedyrbekjemperen i rapporten.
– Trenger hjelp av produsenten
Daglig leder i Majorstuen & Bogstadveien Næringsforening,
Jon Annar Berntsen, sier til VårtOslo at foreningen i samarbeid med bydel
Frogner gjentatte ganger har henvendt seg til Vestre AS, som produserer benkene. Næringsforeningen
har foreløpig ikke fått svar fra produsenten.
Vestre AS er Norges største produsent av møbler for
offentlige rom.
– Anbefalingen fra
Rentokil om å sette inn en søppelluke på benkene vil helt sikkert hjelpe med å
få bukt med skadedyrproblemet. Det vil gjøre det lettere å holde det rent, og
også enklere å sette ut feller på en trygg måte når det er nødvendig. Det er en
god løsning, sier Berntsen.
– Men skal vi få gjort de nødvendige tiltakene må vi ha
hjelp fra produsenten. Årsaken er at benkene er så tunge at vi trenger hjelp
til å få løftet de, fortsetter han.
Berntsen sier at skadedyrproblemet er et gjentagende problem
når varmen kommer i de fleste storbyer.
– Foreningen anbefaler folk å passe på så søppelet blir tømt
hver dag, avslutter han.
– Ansvaret ligger hos kunden
Presseansvarlig i Vestre, Marianne Otterdahl Møller, sier det
er viktig å understreke Vestres rolle i saken. Hun forteller at Vestre
produserte benkene på bestilling i henhold til tegninger de fikk tilsendt av
kunden i 2015. Hun understreker at benkene det er snakk om ikke er i Vestres
sortiment.
– Skadedyrproblemet i Bogstadveien skyldes at benkene er
utformet på en måte som har vist seg å gjøre det vanskelig å holde rent under
dem. Men siden Vestre ikke har vært involvert i utformingen av disse, er det
ikke naturlig for oss å ta grep for å utbedre problemet.
Otterdahl Møller sier at Vestre synes det er bra at
bymiljøetaten og næringsforeningen tar initiativ til å vedlikeholde og utbedre
bymøbler.
– Vestre stiller gjerne med ekstradeler, sparring og
innspill. Men vi har ikke personale eller maskineri til å bistå med løft. Drift-
og vedlikeholdsansvaret ligger hos kunden.
– Grepene som foreslås for å løse skadedyrproblemet er gode,
men modifisering og oppfølging av disse benkene er dessverre ikke vårt ansvar,
avslutter Otterdahl Møller.
– Ikke mat fugler
Anette Alexandra Dey i bydel
Frogner understreker at spilesøppelkasser og benker med trespiler og glipe,
slik man ser i Bogstadveien, er en viktig årsak til at rotter trives.
Søppelkasser, der rottene får tak i mat mellom spilene, og benker der folk sitter
og spiser og smuler, er favorittsteder for rotter. Fuglemating er også rotter
veldig glad i.
– Skadedyrbekjempelse
med feller er lite egnet å bruke i tettbygd by, fordi man ikke vil at andre
dyr, eller barn skal skades, sier kommunikasjonsrådgiveren.
– En ryddig by,
er en mindre attraktiv by for rotter. Vi oppfordrer til å ikke mate fugler, og
til å sikre at søppel som matavfall og smuler ikke havner på bygulvet. Vi
oppfordrer også til at matolje og fett ikke går i avløpet, men tørkes av med
papir og går i restavfallet, slik at rottene ikke får tak i det, sier hun.
– Jo mer mat rottene finner, desto flere blir
de, påpeker Jean-Yves M. Gallardo
i vann- og avløpsetaten.