Kuljit kom fra India som 19-åring. Har åpnet kafé på Grønland og flere avdelinger i fastfoodkjeden: – Måtte finne ut alt selv. Skulle ønske jeg fikk mer hjelp

Året er 1993 når en 19 år gammel Kuljit Randhawa ankommer Norge fra India. Siden det har hun åpnet flere Subway-filialer, og står nå bak den nokså nyåpnede kaféen Chaiwala i Smalgangen på Grønland. 

Veien dit har vært preget av hardt arbeid. Nå vil Randhawa ha bedre ordninger for å ivareta små bedrifter.

– Som å komme hjem

Chaiwala betyr i utgangspunktet en tehandler fra det indiske subkontinentet. Dette har inspirert den nyåpnede kaféen til Randhawa. 

– Det er en desi-kafé. Her kan man få enkel streetfood fra India og Pakistan, forklarer hun. 

Dette er et kjent konsept i flere storbyer, men har lenge vært savnet på Grønland. 

– Man kan helt fint gå på Starbucks, men det er ikke det samme. Å spise her er som å komme hjem, mener Randhawa.

Hun forteller at mange som kommer innom kaféen snakker urdu og punjabi, og er takknemlige for å endelig ha en kafé som denne.

– Mange forteller at minner fra barndommen kommer tilbake til dem når de smaker på maten vår. Det er et stort kompliment, forteller en fornøyd kafédriver. 

Fra dagligvarer til Subway

Til tross for suksessen med åpningen av flere spisesteder, ligger det mange år med arbeid bak.

Nær halvparten av unge i sommerjobb i Oslo opplever brudd på arbeidsmiljøloven. Dette er de vanligste bruddene

– Da jeg først flyttet hit, var det ikke så lett å integreres, men jeg er tilpasningsdyktig, forteller Randhawa. 

På den tiden gikk hun på norskkurs og jobbet i mannens dagligvarebutikk. 

– Det var ingen som kunne veilede meg med tanke på hvordan jeg kunne bruke utdanningen min fra India til å søke på studier her, så det tok flere år før jeg kunne begynne å studere. 

Da hun endelig begynte å studere, gikk dagene i å balansere studier med arbeid i dagligvarebutikken, og et familieliv med små barn.

Da butikken til mannen etter hvert måtte stenge, hørte Randhawa om Subway-franchisen. En bror i USA hadde nettopp åpnet en filial, og satte Randhawa og mannen på idéen om å gjøre det samme.  

– Jeg trodde det skulle være like lett som det hadde vært for broren min, sier hun. 

– Må lære alt selv

Etter mange år med hardt arbeid, kan Randhawa endelig ta inn synet av sin helt egen kafé. På veien har hun erfart hvor vanskelig det kan være å drive sin egen bedrift i Norge. 

Isak er storfornøyd med sommerjobben på Haraldrud gjenvinningsstasjon: – Det er ikke sånn at du får alle drittoppgavene

– Alt jeg nå kan, har jeg lært meg på egenhånd. Man må finne ut av alt selv, og det er vanskelig å få hjelp. 

Hun mener det offentlige burde vise større interesse for å hjelpe små bedrifter med å utvikle seg. 

– Som liten bedrift, står man for så mange arbeidsplasser, men så får man så lite tilbake. 

Nå ønsker hun seg en arena hvor bedriftseiere kan utveksle erfaringer.

DEBATT

– Er vi ærlige nok i offentlig sektor? Når noe går galt, bør vi ikke skjule det

– Det burde finnes et seminar for mindre bedriftseiere, hvor man kan få hjelp til å utvikle bedriftene sine. Det kan være en arena for å knytte kontakter og få hjelp til å vokse, sier Randhawa.

– Små bedrifter taper

Høyres Arina Aamir sitter som representant i Oslo bystyre. De siste to årene har hun besøkt over 300 bedrifter. 

– Det som er gjennomgående er at mange bedrifter, særlig de små, klager på de enorme skattene og avgiftene, forklarer Aamir.  

– Man ser ofte på formueskatten som en skatt for de rike, men det er faktisk de små- og mellomstore bedriftene som taper mest på denne skatten, mener Høyre-politikeren.

Aamir tror det kan få svært negative konsekvenser. 

– Mange mindre bedrifter føler at de ikke får noe igjen for det arbeidet de gjør, fordi de betaler så mye i skatt. Det fører til at mange velger å ikke ekspandere bedriften sin, eller at de må kutte i ansatte. 

Hun er tydelig på at skatter og avgifter er svært viktige for velferdsstaten, men at det i dette tilfellet fører til dårlig næringspolitikk.  

– Når det er mennesker som bidrar til verdiskapning og arbeidsplasser, og som sikrer seg selv, sine etterfølgere, og veldig mange unge i jobb, så ser jeg at skatten har blitt en hindring, sier Aamir. 

Vil satse på unge

Ved sine spisesteder har Randhawa sørget for å ansette mange unge.  

– Det er veldig viktig for meg å ha mange unge ansatte. Jeg er særlig opptatt av å ansette unge som kanskje sliter med å få jobb andre steder, men som veldig gjerne vil jobbe, sier hun.

Randhawa tror mange arbeidsgivere kanskje ikke tør å ansette noen uten erfaring.  

– Mange vil kanskje ikke ta den risikoen. Men jeg vil være snill og gi dem en sjanse. Hvis det skulle dukke opp problemer, så får vi ta dem da, forklarer hun.

– Viktige første erfaringer

Aamir legger vekt på den viktige jobben Randhawa og andre bedrifter gjør for å sikre arbeidsplasser til unge. 

– Mange unge har deltidsjobber ved siden av studier og skole, for eksempel som servitører eller butikkmedarbeidere. Dette er erfaring som er viktig for å komme ut i arbeidslivet senere. Derfor ser vi at de deltidsjobbene de små og mellomstore bedriftene sørger for, er svært viktige for de unges første arbeidserfaringer, forklarer Aamir. 

Aamir frykter at høye skatter tar fra dem mulighetene til å være sentrale arbeidsgivere. 

– Det er dårlig politikk for oss unge. Det er rekordmange unge som er uføre, og mange som ikke fullfører videregående skole. Da trenger man i hvert fall en arbeidsplass som gjør at man ikke faller helt utenfor samfunnet, sier 18-åringen. 

Bystyrepolitikeren, som har ambisjoner om å skaffe seg plass på Oslo-benken på Stortinget for Høyre ved neste stortingsvalg i 2025, som tidenes yngste, mener de små og mellomstore bedriftene er nøkkelen til å få til akkurat dette. 

Folk på Grønland er lei av det stadig økende rotteproblemet: – Det kryr av dem