Elisabeth (39) så frykten rett fremfor seg da hun skulle prøve å holde en krabbe - det gikk ikke som de håpet.
Elisabeth (39) prøvde å holde en krabbe i Bjørvika - det gikk ikke som hun håpet.

Elisabeth (39) prøvde sjokkterapi mot krabbefrykten – det gikk ikke helt etter planen

Elisabeth skulle kose seg og bade i Bjørvika. – Jeg har aldri forstått hvorfor jeg er så redd. Da jeg var liten, var jeg på krabbefisking hele tiden, forteller Elisabeth.

Publisert


Kortversjon

  • Elisabeth er veldig redd krabber.

  • Hun prøvde å holde en krabbe og endte opp med å besvime.

  • Hun vil høre om andre har samme fobi.

Elisabeth Wilhelmsen (39) er livredd for krabber. Så redd at hun besvimte da hun til slutt prøvde å holde en.

Wilhelmsen har badet ved Sørenga i flere år, men har alltid unngått områdene med tang, siden hun vet at krabbene lurer der.

– Jeg har aldri forstått hvorfor jeg er så redd. Da jeg var liten, var jeg på krabbefisking hele tiden, sier hun.

Fobien har fulgt henne hele livet, og familien har lenge ertet henne. Denne uken bestemte hun seg for å gjøre noe med det.

Sjokkterapien gikk galt

Med oppmuntring fra de rundt seg, gikk Wilhelmsen med på å prøve å holde en krabbe som lå i en bøtte på brygga.

Det gikk ikke som planlagt.

– Jeg besvimte, og datt rett ned på det harde underlaget, forteller hun.

Ifølge Wilhelmsen kom badevaktene raskt til for å sjekke at hun var uskadd. Hun kom fort til seg selv igjen, og trengte ikke videre behandling.

– Man blir jo helt desorientert. Men jeg klarte å komme meg på beina igjen, sier hun.

Vet ikke hvor frykten kommer fra

Wilhelmsen har ingen god forklaring på hvorfor akkurat krabber gir henne slik reaksjon. Hun peker på at hun er redd for insekter, edderkopper og småkryp generelt, og tror krabbenes utseende og bevegelser kan minne henne om det.

– Jeg vet at de ikke er farlige. Men synet er nok til å skjelve, sier hun.

Store kongekrabber er verst.

– Hadde jeg sett en gående på brygga, hadde jeg løpt alt jeg kan, sier hun.

Det hun frykter mest, er likevel ikke krabbene i seg selv, men at noen skal utnytte frykten hennes.

– Det er der skrekken ligger. At noen vet jeg er redd, og løper etter meg med en krabbe for å tulle, sier hun.

Vil vite om andre kjenner seg igjen

Wilhelmsen fisker fortsatt ikke krabber selv, men lar barna gjøre det – på trygg avstand.

Hun håper nå at flere Oslo-borgere kan kjenne seg igjen i den uvanlige frykten.

– Det hadde vært spennende å vite om det er flere som har den samme fobien. Folk skjønner jo ikke helt hvorfor jeg er så redd, sier hun.

Powered by Labrador CMS