Per Ove Akselvoll forteller om mer bråk og rusbruk ved Urtehagen, der det også ligger en barnehage. Han ønsker mer synlig politi i området.Foto: Vilde Schie Nyseth
Per Ove (54) vil bli boende på Grønland, men bråket tærer på. Politiet sier de får stadig flere klager
Både ved Urtehagen og Gartnerløkka forteller naboer om rusbruk, slåsskamper og bråk. Politiet bekrefter at klagene har blitt betydelig flere, og at rusmiljøet har flyttet fra Vaterland til sidegatene og nabolagene rundt.
Per Ove Akselvoll forteller om mer skriking, slåssing og rusbruk ved Urtehagen på Grønland det siste året.
Naboer ved Gartnerløkka har også varslet om utrygge forhold og rusrelatert avfall i lekeapparater.
Beboerne etterlyser mer tilstedeværelse og hjelp. Politiet har tidligere vist til ressursmangel.
Akselvoll og samboeren vil bli boende, men forteller at bråket tærer på.
– Man vet ikke hva man møter når man går ut om morgenen, sier Per Ove Akselvoll.
Han og samboeren har snart bodd tre år ved Urtehagen på Grønland. De første to årene var han positivt overrasket. Han visste at det kunne være uro i området, men trivdes godt.
Det gjør han fortsatt. Han liker mangfoldet, har gode naboer og setter pris på å ha det meste i nærheten.
Men det siste året har noe endret seg, forteller han. Det er blitt mer skriking og slåssing, og bråket når dem helt opp i fjerde etasje. Ifølge Akselvoll sier styrelederen i borettslaget, som har bodd der i 27 år, at det aldri har vært verre.
– Det er en belastning. Det går feil vei. Etter hvert tenker man på om man skal gidde dette.
– Før var de bare i parken. Nå har de trukket ut i gata, sier han.
Ved Gartnerløkka, lenger bort langs Urtegata, har naboer varslet bydelen om lignende forhold.
I en bekymringsmelding til Oslo kommune beskriver de åpen rusbruk og narkotikasalg, krangler, slåsskamper og bråk fra før klokken sju om morgenen. De skriver også om sprøyter, folie og annet rusrelatert avfall i blomsterbed og lekeapparater.
Akselvoll forteller at han har måttet ringe politiet til alle døgnets tider, fra tidlig morgen til langt på natt.
– Det er sjelden det ikke er bråk, sier han.
– Samboeren min synes ikke det er gøy å gå ut alene på kveldstid. Det skjønner jeg.
Før sommeren begynte Akselvoll å ta mer aktivt tak i problemene. Han diskuterte situasjonen med styret, ringte politiet og sendte e-poster og brev.
Han forteller at politiet ber naboene fortsette å ringe, men at de ofte ikke kommer.
– Vi ringte tre ganger på lørdag. Da kom de ikke i det hele tatt.
Kvelden før intervjuet kom en patrulje til parken og ble stående en stund. Ifølge Akselvoll hører det til unntakene.
– Hvorfor kan dere ikke svinge oppom her når dere vet at området er belastet? spør han.
Han sier politiet har vist til lite bemanning og andre oppdrag som haster mer.
– Når vi ringer, føler vi ikke at det blir tatt på alvor, fordi det er så sjelden de kommer.
Naboene ved Gartnerløkka skriver at de har ringt politiet en til to ganger i måneden ved konfrontasjoner og åpne slagsmål. De forteller også at politiet flere ganger har kommet på eget initiativ, men at effekten raskt forsvinner.
Her i inngangspartiet hender det at folk legger seg til å sove og bråker, forteller Per Ove Akselvoll. Han opplever at uroen har spredt seg fra parken til gata og oppgangene.Foto: Vilde Schie Nyseth
Ber om mer enn politiutrykninger
For naboene ved Gartnerløkka er det særlig frustrerende at parken nylig er blitt oppgradert for å bli en trygg og attraktiv møteplass.
I brevet beskriver de hvordan barnefamilier ikke lenger opplever parken som trygg, og viser til at en barnehage ligger rett ved.
De ber bydelen om faste vekterrunder morgen og kveld og tettere samarbeid med oppsøkende rusomsorg.
«Vi erkjenner at de menneskene dette gjelder også trenger hjelp», skriver de.
Akselvoll mener også det trengs mer enn politipatruljer. Han etterlyser forebyggende arbeid blant unge og bedre hjelp til mennesker med rusproblemer og psykiske plager.
– Det er sammensatt. Jeg har ikke fasiten, men det må skje noe.
Han ønsker dessuten bedre lys, vedlikehold og rydding ved Urtehagen.
Leder for enhet sentrum i Oslo politidistrikt, Martin Strand, bekrefter at politiet har mottatt betydelig flere klager fra nabolagene på Grønland de siste månedene. De gjelder blant annet bråk, forsøpling, truende oppførsel, åpent narkotikasalg og slåssing.
Ifølge Strand har rusmiljøet som tidligere holdt til på Vaterland, flyttet seg til sidegatene og nabolagene rundt. Politiet erfarer også at flere har gått fra heroin til crack, noe Strand mener bidrar til mer utagerende atferd og utrygghet.
– Vi har stor forståelse for at mange beboere opplever situasjonen på Grønland som krevende, og at det kan være frustrerende når politiet ikke har anledning til å følge opp alle meldingene som kommer inn.
Strand understreker at Grønland er området sentrumspolitiet har prioritert høyest de siste årene. Likevel må hendelser med fare for liv og helse gå foran. Han ber naboene fortsette å melde fra, også når politiet ikke kan rykke ut, slik at politiet vet hvor utfordringene er størst.
Les hele politiets svar
Martin Strand, leder for enhet sentrum i Oslo politidistrikt, svarer på VårtOslos spørsmål.
Hvordan vurderer dere situasjonen ved Urtehagen og Gartnerløkka nå? Har dere registrert noen endring siden før sommeren?
Politiet har mottatt betydelige flere klager fra nabolagene på Grønland de siste månedene, og særlig knyttet til rusmiljøet. Klagene går på alt fra bråk og forsøpling til truende oppførsel, åpenlys narkotikasalg og slåssing. Vi erfarer at det rusmiljøet som tidligere befant seg på Vaterland har flyttet til seg til sidegatene og til nabolagene i området. Politiet erfarer og at det har skjedd en endring i rusmiljøet det siste året, blant annet ved at rusbrukere i større grad har gått fra å bruke heroin til å bruke crack. Førstnevnte har en nedsløvende effekt i sterk motsetning til sistnevnte. Det gjør at rusbrukerne gjør mer ut av seg i bybildet og har en atferd som skaper mer utrygghet blant beboere og forbipasserende.
Hva er deres kommentar til Akselvolls opplevelse av at naboene ofte ringer uten at politiet kommer, og at de derfor ikke føler seg tatt på alvor?
Vi har stor forståelse for at mange beboere opplever situasjonen på Grønland som krevende, og at det kan være frustrerende når politiet ikke har anledning til å følge opp alle meldingene som kommer inn. Grønland er det området i Oslo som politiet i sentrum har prioritert høyest de siste årene, gjennom vår målrettede innsats i prioriterte områder hvor vi blant annet skal være mer tilstede med patruljer i de nabolagene der folk føler seg utrygge og hvor det skjer mest kriminalitet.
Samtidig må politiet hele tiden prioritere mellom hendelser ut fra alvorlighetsgrad, tilgjengelige ressurser og det totale utfordringsbildet i Oslo. Dersom det samtidig pågår hendelser som innebærer fare for liv og helse, som voldshendelser, alvorlige ulykker eller andre akutte hendelser, vil disse bli prioritert først.
Selv om politiet ikke har anledning til å rykke ut ved hendelsen når det skjer, så ønsker vi at innbyggerne ringer inn, tipser oss og sier ifra når det skjer en uønsket hendelse. Politiet prioriterer å være til stede i de områdene med størst utfordringer når vi har kapasitet. Da er vi avhengig av å vite hvor det er mest utfordringer.
Har dere satt inn eller planlagt tiltak som kan gi mer varig bedring, eventuelt i samarbeid med bydelen og andre tjenester?
Politiets oppgave er å forebygge og bekjempe kriminalitet. Vi arbeider målrettet mot narkotikaomsetning, vold, trusler og annen kriminalitet som skaper utrygghet i området, gjennom å være synlig tilstede, hente inn informasjon og etterforske. Politiet har ikke virkemidlene til å fjerne de underliggende utfordringene knyttet til åpne rusmiljøer.
Varige forbedringer forutsetter innsats fra flere aktører, blant annet kommune, helse- og sosialtjenester og andre med ansvar for området.
Derfor er en viktig del av politiets arbeid å bidra til at alle relevante aktører samarbeider for å skape et tryggere nærmiljø for beboere, næringsdrivende og besøkende.
Samtidig mener han at varige forbedringer krever innsats fra blant andre kommunen og helse- og sosialtjenestene.
– Politiet har ikke virkemidlene til å fjerne de underliggende utfordringene knyttet til åpne rusmiljøer.
