DEBATT
Innleggsforfatter Mazen Alali mener folk som sperrer for et ledig sete innenfor når de slår seg ned på ytterste sete i kollektive fremkomstmidler utnytter folks høflighet for egen komfort.
Illustrasjonsfoto: Ingri Valen Egeland
– Som utlending på norsk kollektivtransport sier jeg: «Flytt deg!»
– Der jeg kommer fra, hadde vi sagt: «Flytt deg. La den gamle dama, den gravide, ungen eller hvem det nå er få sitte. Yallah.»
Som utlending på norsk kollektivtransport har jeg et forslag: Folk som setter seg ytterst på et dobbeltsete og lar plassen innerst stå tom, burde det være lov å lempe av bussen.
Altså, jeg skjønner greia. Personlig plass. Ikke trenge seg på folk. Respekt og alt det der. Helt topp.
Men når bussen er full, folk står i midtgangen, og du fortsatt sitter ytterst og vokter det tomme setet ved vinduet som om det er privat eiendom? Da utnytter du bare at nordmenn helst vil dø stående framfor å spørre: «Unnskyld, kan jeg sette meg der?»
Min komfort er viktigst
Det er jo egentlig det samme som å si: «Min komfort er viktigere enn din. Stå der, du. Du er ikke verdig min nærhet.»
Der jeg kommer fra, hadde vi sagt: «Flytt deg. La den gamle dama, den gravide, ungen eller hvem det nå er få sitte. Yallah.»
Jeg elsker kollektivtransporten
Og hvis du nekter, trenger du ikke bekymre deg for bussbilletten videre, for sjåføren og resten av passasjerene sørger personlig for at du får plass på Fotexpressen.
Sånn. Ferdig med dagens utblåsning.
For ordens skyld: Jeg elsker kollektivtransporten her. Den er kjempebra, selv om den er ganske annerledes enn det jeg er vant til.
Men den bortkastede sitteplassen! Ayyayyayy.
