Sosialbyråd Julianne Ferskaug (V) sier hun fikk vite om det ulovlige barnevernkjøpet i bydel Grünerløkka i mars 2026 – ni måneder etter at bydelen hadde varslet Statsforvalteren.Foto: Arnsten Linstad
Sosialbyråden sier hun først etter ni måneder fikk vite om bydel Grünerløkkas ulovlige barnevernkjøp
Lag etter lag skrelles av hva som egentlig skjedde da bydel Grünerløkka ulovlig kjøpte private barneverntjenester fra en ansatt i bydelen.
Sosialbyråd Julianne Ferskaug (V) sier hun først fikk vite om det ulovlige barnevernkjøpet i bydel Grünerløkka 13. mars 2026 – ni måneder etter at bydelen varslet Statsforvalteren og sju måneder etter Kampen-drapet.
Bydel Grünerløkka inngikk en 1,6-millionerskontrakt med en egen ansatt som drev et privat barnevernfirma. Uten habilitetsvurdering, uten anbudsrunde og uten politiattest på firmaets underleverandør.
Ap ber om garantier for at ingen jobber uten gyldig politiattest i Oslos barnevern, men sosialbyråden henviser kun til at bydelene skal gjennomgå kontrakter med private barnevernfirmaer.
Sosialbyråd Julianne Ferskaug avviser hull i regelverket, og mener det ikke foreligger inhabilitet ved «vanlig kollegial» relasjon. Den ansatte som solgte barneverntjenestene via sitt private firma er fortsatt i full stilling i bydel Grünerløkka.
Sosialbyråd Julianne Ferskaug (V) husket ikke da hun fikk spørsmål under møtet i bystyrets helse- og sosialutvalg 10. september i år.
Men nå har sosialbyråden svart skriftlig på en rekke spørsmål fra Ap-politiker Jon Reidar Øyan.
Etter Kampen-drapet
Ifølge Ferskaug fikk hun og byrådsavdeling for sosiale tjenester vite om det ulovlige barnevernkjøpet i bydel Grünerløkka først 13. mars 2026, sju måneder etter drapet på Tamima Nibras Juhar.
Da hadde ledelsen i bydel Grünerløkka for lengst gitt omfattende dokumentasjon om saken både til Statsforvalteren og Kommunerevisjonen.
Dokumenter viser at bydel Grünerløkka varslet Statsforvalteren 12. juni 2025.
Med andre ord gikk det ni måneder før ledelsen i bydelen varslet byråden med det øverste ansvaret for barnevernet i Oslo, Julianne Ferskaug.
Iløpet av denne tidsperioden skjedde også Kampen-drapet, som ble etterfulgt av omfattende eksterne og interne granskinger av bydel Bjerkes kjøp av private barneverntjenester.
Manglet politiattest
Saken i bydel Grünerløkka startet i februar 2025. Da inngikk bydelen en kontrakt om private barneverntjenester for 1,6 millioner kroner til en tenåringsgutt i en akutt situasjon.
Kontrakten som ble inngått gjaldt i tre måneder og hadde en døgnpris på rundt 8500 kroner.
Selgeren av barneverntjenesten var en av bydelens egne ansatte, som drev et privat barnevernfirma ved siden av fulltidsjobb i en annen av bydelens virksomheter.
Ingen habilitetsvurdering ble gjort, ingen anbudsrunde ble gjennomført og en underleverandør fikk oppdrag uten at det ble innhentet gyldig politiattest.
Internt slo bydel Grünerløkka senere fast at kjøpet «representerer et brudd på anskaffelsesregelverket».
– Mottok kopi
Før VårtOslo omtalte saken i den første artikkelen 8. september i år, var bystyrets helse- og sosialutvalg ukjent med det ulovlige barnevernkjøpet i bydel Grünerløkka.
Det fikk både Rødt og Arbeiderpartiet til å stille sosialbyråd Ferskaug spørsmålet:
– Når fikk byrådsavdelingen og sosialbyråden kunnskap om denne saken? Var det før eller etter drapet på Tamima i august 2025?
Kronologisk gjennomgang:
I februar 2025 inngikk bydel Grünerløkka en kontrakt om private barneverntjenester til en tenåringsgutt i en akutt situasjon.
Kontrakten var på 1,6 millioner kroner, gjaldt i tre måneder og hadde en døgnpris på rundt 8500 kroner.
Selgeren var en av bydelens egne ansatte, som drev et privat barnevernfirma ved siden av fulltidsjobb i en annen av bydelens virksomheter.
Innledende samtaler skjedde i bydelens ansattkantine, der barnevernsansatte kontaktet kollegaen.
Lov- og regelbrudd
Ingen habilitetsvurdering ble gjort.
Ingen anbudsrunde ble gjennomført.
En underleverandør fikk oppdrag uten gyldig politiattest.
Bydelen konkluderte selv med at kjøpet «representerer et brudd på anskaffelsesregelverket».
Tidslinje
Februar 2025: Kontrakten inngås.
12. juni 2025: Bydelen varsler Statsforvalteren.
August 2025: Drapet på Tamima Nibras Juhar (Kampen-drapet), som senere ble fulgt av omfattende granskinger av bydel Bjerkes kjøp av private barneverntjenester.
19. desember 2025: Kommunerevisjonen får supplerende informasjon fra bydelen.
13. mars 2026: Byrådsavdelingen for sosiale tjenester får ifølge Ferskaug kjennskap til saken, via kopi av et brev fra Kommunerevisjonen til bydelen.
8. september 2026: VårtOslo omtaler saken første gang.
10. september 2026: Sosialbyråd Julianne Ferskaug (V) husker ikke når hun fikk vite om saken da hun får spørsmål i bystyrets helse- og sosialutvalg.
24. september 2026: Ferskaug svarer skriftlig i et notat til bystyret.
Sentrale poeng
Det gikk ni måneder fra bydelen varslet Statsforvalteren til byråden ble varslet, og sju måneder fra drapet på Tamima Nibras Juhar.
Byrådsavdelingen fikk ikke informasjon direkte fra bydelens ledelse, men via Kommunerevisjonen.
Utvalget var ukjent med saken før VårtOslos artikkel.
Det finnes ingen sentral ordning som varsler andre bydeler når regel- eller lovbrudd avdekkes i kjøp av barneverntjenester.
Den ansatte som solgte tjenesten, er fortsatt i full stilling i bydelen. Vedkommende har selv opplyst i februar og september 2026 at selskapet ikke har solgt tjenester til Oslo kommune.
Politisk strid
Ap og Rødt har stilt spørsmål om Høyre/Venstre-byrådet har kontroll på bydelenes kjøp.
Jon Reidar Øyan (Ap) ba om konkrete tall på kontrollerte kjøp og avvik, antall kommunalt ansatte som eier selskaper som selger barneverntjenester, og antall kjøp uten kunngjøring de siste tre årene. Ferskaug ga ikke slike svar, men sa hun kan «komme nærmere tilbake».
Ferskaug ville ikke garantere at ingen i Oslos barnevern er på jobb uten gyldig politiattest. Hun kaller det «et grunnleggende krav» og viser til at bydelene er bedt om å gjennomgå kontrakter.
Ferskaug avviser at saken viser systematisk svikt eller hull i regelverket. Hun mener kollegaer som utgangspunkt ikke er inhabile overfor hverandre, og at det må foreligge «sosial omgang og et personlig vennskapsforhold utover det som er vanlig i kollegiale forhold».
Ferskaug svarte til bystyrets helse- og sosialutvalg at hun ikke med sikkerhet kunne huske når hennes byrådsavdeling var blitt informert om det ulovlige kjøpet av private barneverntjenester i bydel Grünerløkka..
Sosialbyråden sa hun ville komme tilbake med mer presis informasjon skriftlig.
Svaret kom i et notat til bystyret datert 24. september.
Der skriver Ferskaug at byrådsavdelingen hennes først fikk kjennskap til det ulovlige barnevernkjøpet 13. mars 2026.
– Byrådsavdelingen mottok kopi av et brev fra Kommunerevisjonen til bydel Grünerløkka, skriver Ferskaug.
Spør om kontroll
Det betyr at Ferskaug også sier at bydel Grünerløkkas øverste ledelse ikke direkte informerte henne eller byrådsavdeling for sosiale tjenester om lovbruddene.
Informasjonen til byrådsavedlingen kom først via Kommunerevisjonen. Og den kom nesten ett år etter at bydel Grünerløkka selv konkluderte med lovbrudd, og sju måneder etter drapet på Tamima Nihas Juhar.
Mens byrådsavdelingen ikke skal ha visst om saken, hadde altså bydelen tatt den til flere andre instanser.
Bydel Grünerløkka bør på dette tidspunktet ha vært vel vitende om at kjøp av private barneverntjenester var under lupen i hele Oslo kommune.
Dokumentasjon VårtOslo sitter med viser også at Kommunerevisjonen fikk supplerende informasjon fra bydel Grünerløkka 19. desember 2025.
Heller ikke denne informasjonen skal byrådsavdelingen ha mottatt fra bydelen på det tidspunktet.
I flere av de skriftlige spørsmålene fra Ap-politiker Jon Reidar Øyan bores det i om Høyre/Venstre-byrådet har kontroll på bydelenes kjøp av private barneverntjenester.
– Hvor mange avvik?
I praksis svarer sosialbyråd Julianne Ferskaug det samme. Blant annet at bydelene er bedt om redegjørelse, og sosialbyråden sier hun kan «komme nærmere tilbake» med mer informasjon til bystyret.
Det gjelder blant annet:
– Hvor mange kjøp av private barneverntjenester er faktisk kontrollert siden januar, og hvor mange avvik er avdekket? Det bes om konkrete tall, skriver Øyan.
Ap-politikeren spør også hvor mange kommunalt ansatte som eier selskaper som selger barneverntjenester, og hvor mange kjøp bydelene har gjort uten kunngjøring de siste tre årene.
Heller ikke dette får Øyan svar på.
Ap-politikeren ber også sosialbyråden garantere at ingen ansatte i Oslos barnevern er på jobb uten at det er foreligger gyldig politiattest.
– Grunnleggende krav
Den garantien får ikke Ap-politikeren. Sosialbyråd Julianne Ferskaug skriver at gyldig politiattest er «et grunnleggende krav», og viser til at bydelene er bedt om å gjennomgå kontrakter med tilbydere av private barneverntjenester.
Når det kommer til det ulvolige kjøpet av barneverntjenester i bydel Grünerløkka, opplyser Ferskaug at den ansatte som solgte barneverntjenesten verdt 1,6 millioner kroner fortsatt er ansatt i full stilling i bydelen.
Ifølge Ferskaug skal kontrollen bydel Grünerløkka har ført at vedkommende selv opplyser at selskapet ikke har solgt tjenester til Oslo kommune.
Dette skal ifølge sosialbyråden den ansatte ha opplyst selv i februar og september 2026.
Det finnes heller ingen sentral ordning som varsler andre bydeler når det avdekkes regel- eller lovbrudd i kjøp av barneverntjenester, opplyser Ferskaug.
– Bydelene har selv ansvar for å sikre at anskaffelser gjennomføres i tråd med gjeldende regelverk, skriver hun i svarene til Øyan.
Avviser hull i regelverk
Ap-politikeren peker i sine spørsmål på at regelverket ikke fanget opp nærheten mellom kjøper og selger i bydel Grünerløkka.
Kontrakten på 1,6 millioner kroner ble inngått etter innledende samtaler i bydel Grünerløkkas ansattkantine. Der tok barnevernsansatte i bydelen kontakt med kollegaen som drev det private barnevernsfirmaet.
Men sosialbyråd Ferskaug avviser at det avdekker en systematisk svikt, eller at det er brudd på Oslo kommunes habilitetsregler.
– Jeg kan vanskelig se at det er grunnlag for å hevde at det er et hull i regelverket, skriver sosialbyråden.
Hun skriver videre at man som utgangspunkt ikke er inhabil overfor kolleger.
For at saken i bydel Grünerløkka skal regnes som brudd på kommunens habilitetsregler må det ifølge Ferskaug foreligge «sosial omgang og et personlig vennskapsforhold utover det som er vanlig i kollegiale forhold».
