Kultur- og næringsbyråd Mehmet Kaan Inan (H) har besvart en lang rekke spørsmål fra Frp. Der dukker det opp nye opplysninger om Røabadet.Foto: Arnsten Linstad / Røa Utvikling AS
Til nå ukjent klausul reiser spørsmålet: Kunne byrådet sikret seg Røabadet helt gratis?
Et til nå ukjent kontraktspunkt fra 2010 reiser nye spørsmål om Høyre/Venstre-byrådets håndtering av striden rundt Røa-badet.
Striden: Hvem skal ta ansvaret og betale for at det private Røabadet holdes åpent for skoler og allmennheten? Det står om opptil 250 millioner kroner i driftstilskudd over ti år, etter uenighet om en opsjonsavtale fra 2011.
Politisk skade: Byrådssekretær Rune Dahl Franck (H) har gått av etter å ha brukt privat e-post i kontakt med partifeller, der eierne av Røabadet indirekte kan ha fått råd, uten journalføring slik offentlighetsloven krever.
Driveplikt og tilbakeføring: Høyre/Venstre-byrådet sier de ikke kjente til driveplikten, noe Frp og Ap kritiserer. Salgskontrakten fra 2010 gir dessuten kommunen rett til å kreve badet overført vederlagsfritt hvis det ikke er åpent for allmennheten. Dette nevnes ikke i svarene, og det er uklart om det ble tinglyst.
Fristen avgjør: Røa Utvikling mener opsjonsfristen gikk ut våren 2025, mens byrådet hevder den ikke var utløpt da badet stengte. Saken tas opp i bystyrehøring 7. oktober.
Hvem skal ta ansvaret, og hvem skal betale, for at det private Røabadet fortsatt er åpent for skoler og allmennheten? Så enkelt kan striden oppsummeres i ett spørsmål.
Men så kommer det forviklinger inn når det bores i svarene. Da handler det plutselig både om politisk spill og komplisert juss.
Er påført skade
Neste uke må byrådsleder Eirik Lae Solberg (H), tidligere kulturbyråd og nå byutviklingsbyråd Anita Leirvik North (H) og dagens kultur- og næringsbyråd Mehmet Kaan Inan (H) stille i bystyrehøring om Røabadet.
I forkant av høringen har allerede saken påført Høyre/Venstre-byrådet skade.
Byrådssekretær Rune Dahl Franck (H) har fratrådt sin stilling, bekreftet byrådsleder Eirik Lae Solberg i bystyret sist onsdag.
Avgangen kom etter at det ble kjent at Dahl Franck skal ha brukt sin private e-postadresse i kontakt med partifeller i Vestre Aker Høyre, der det indirekte kan ha blitt gitt råd til eierne av Røabadet, uten at korrespondansen ble journalført slik offentlighetsloven krever.
Driveplikt?
Saken har sammenheng med striden om hvorvidt Oslo kommune skal betale Røabadets private eiere opp mot 250 millioner kroner i driftstilskudd over ti år, etter uenighet om en opsjonsavtale fra 2011.
Nå dukker imidlertid stadig nye opplysninger opp. Fremskrittspartiets gruppeleder i bystyret, Magnus Birkelund, stilte en lang rekke spørsmål til byrådet i forkant av høringen.
Nå foreligger svarene, som er ført i pennen av kultur- og næringsbyråd Kaan Inan.
Ifølge Aftenposten svarer han at Oslo kommune ikke var klar over at det forelå en avtale om driveplikt.
Overfor avisen kritiserer både Frp og Ap det borgerlige byrådet for å ikke ha oppdaget den delen av avtalen.
«Rett til tilbakeføring»
Men ved VårtOslos gjennomgang av svarene Mehmet Kaan Inan har gitt Frp, dukker det opp en annen interessant opplysning.
Vedlagt svarene ligger den opprinnelige salgskontrakten fra 2010. Den ble inngått mellom eiendoms- og byfornyesesetaten (EBY) i Oslo kommune og Røa Utvikling AS.
Under overskriften «Rett til tilbakeføring» i kontrakten heter det at Oslo kommune kan kreve badeanlegget overført til seg vederlagsfritt dersom det ikke drives i samsvar med kravet om åpenhet for allmennheten.
Skjermdump fra kontrakten mellom EBY og Røa Utvikling AS.
Bestemmelsen i kontraktens punkt 17 skulle tinglyses på eiendommen. Det går ikke frem av dokumentene VårtOslo har gjennomgått om det faktisk er tinglyst.
Men kontraktspunktet reiser spørsmålet om Oslo kommune og det borgerlige byrådet egentlig kunne sikret seg badet gratis?
Når var fristen?
Alt står og faller trolig på én ting - når gikk fristen for en opsjonsavtale egentlig ut?
Røa Utvikling AS står fast på at Oslo kommune og byrådet ikke utløste opsjonen innen fristen våren 2025. I stedet kom byrådet og kommunen på banen i år. Altså ett år for sent, ifølge Røa Utvikling.
Høyre/Venstre-byrådet har imidlertid stått på sitt i striden, og hevder at opsjonsfristen ikke var gått ut da Røa-badet stengte for allemennheten og skoler i år.
I svarene til Frp og Magnus Birkelund beskriver Høyre/venstre-byrådet flere ganger Røabadet som et privat bad som kommunen «ikke er ansvarlig for drift av».
På spørsmål om hva stengingen betyr for tilbudet til barn, familier og terapigrupper, svarer det borgerlige byrådet at kommunen «ikke har grunnlag for å mene noe».
Brukt andre steder
Tilbakeføringsretten tydelig nedfelt i kontraktens punkt 17, og som tyder på at kommunen kunne sikret seg Røabadet vederlagsfritt, nevnes imidlertid ikke i noen av svarene. Magnus Birkelund og Frp stilte heller ikke spørsmål om den.
Men i et av svarene om opsjoner forklarer derimot eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) at kommunen ved andre salg faktisk har benyttet tilbakekjøpsrett for å sikre «samfunnspolitiske mål».
Eksemplene som nevnes fra EBY er Etterstadgata 6, Gamle Deichmann og Tryvannstårnet, men ikke Røabadet.
Bystyrehøringen om Røabadet er åpen for publikum og holdes i Rådhuset 7. oktober.
