Sameiet Majorstuveien 17 reagerer kraftig på at en av beboerne er ilagt p-bøter på sameiets eiendom.
Beboere har i årevis leid p-plass av sameiet uten at det er utstedt p-bøter.
Bymiljøetaten mener imidlertid den ene p-plassen er i et område definert som en del av fortauet.
Nå ber styreleder i Majorstuveien oslopolitikere grip inn og pålegge endring av bymiljøetatens nye praksis.
Majorstuveien 17 består av et 40-talls boenheter og er med det etforholdsvis lite sameie i Oslo. På eiendommen har sameiet tre private parkeringsplasser.
– De har i årevis blitt leid ut til beboere i sameiet, sier styreleder Øyvind Stabel til VårtOslo.
To bøter på en uke
Nylig fikk imidlertid en av beboerne som leier p-plass av sameiet en ubehagelig overraskelse.
Iløpet av en uke i juni fant beboeren to gule lapper fra Bymiljøetaten festet til vindusviskeren på bilen.
Plutselig var det lille sameiet i en heftig konflikt med bymiljøetaten, som hadde utstedt parkeringsbøter på den oppmerkede private plassen.
Det fikk styrelederen til å ta affære. Han sendte brev til politikere i bystyrets miljø- og samferdselsutvalg. Der krever Stabel at det tas affære overfor bymiljøetatens nye praksis.
Ifølge styrelederen kom nemlig sameiet til en enighet med bymiljøetaten for noen år siden.
– Rettet oss etter krav
Da krevde nemlig etaten fjerning av en p-plass, men godtok at dagens tre plasser kunne opprettholdes.
– Vi rettet oss etter kravet fra bymiljøetaten, og vi bruker ikke denne plassen lenger, sier Øyvind Stabel.
– Derfor ble vi veldig overrasket over at bymiljøetaten pltselig nå endret hvordan de tolker reglene i forhold til denne ene parkeringsplassen som er beholdt, sier styrelederen.
Til v. sees den omdiskuterte p-plassen der bilden står i fortauets lengderetning. Til h. den hvite bilen ved de to plassene der det ikke er utstedt bøter.Foto: Google maps / Sameiet Majorstuveien 17
VårtOslo har stilt spørsmål til bymiljøetaten om hvilke lovhjemmel som benyttes for p-bøtene utstedt i juni.
– Slik bymiljøetaten har vurdert, er dette parkering på fortau som er åpen for alminnelig ferdsel og trafikkreglenes § 17.1 C er da gjeldene her, skriver pressevakt Hanne Marie Fremstad i en epost til VårtOslo.
Juridisk gråsone?
– Det er ingen fysisk avgrensing som tilsier at området ikke er åpent for allmenheten, skriver Fremstad og understreker at sameiet kan klage på ileggelsen av p-bøtene.
Konflikten handler altså om handler om den ene av de tre parkeringsplassene sameiet har leid ut til egne beboere i årevis.
Rent juridisk er det kanskje ikke så enkelt som bymiljøetaten hevder overfor VårtOslo.
Det avgjørende spørsmålet er om parkeringsplassen ligger på et privat, internt areal og er tydelig merket, eller om p-plassen er på et areal som i praksis er en del av fortauet.
Ifølge styreleder Øyvind Stabel er p-plassen der en av beboerne fikk p-bøter tydelig merket opp og ikke en del av fortauet.
– Ingen pålegg
– Alle de tre plassene er tydelig avgrenset med kantstein. Noe som burde være nok, sier Stabel.
Han påpeker at dersom avgrensningen ikke er tydelig nok, bør bymiljøetaten ta kontakt med sameiet og komme med tydelig pålegg om bedre oppmerking før det skrives ut p-bøter.
– Noe slikt pålegg har vi ikke fått, sier Stabel.
I Lambertseterveien og Skiferveien har borettslag samme ordning som i Majorstuveien, påpeker styreleder Øyvind Stabel.Foto: Øyvind Stabel
Etter at VårtOslo kontaktet styrelederen første gang om p-striden med bymiljøetaten, fant Stabel eksempler fra to andre steder der han mener borettslag og sameier har lignende p-plasser på privat grunn.
– Ønsket innskrenking
Ved de to eksemplene Stabel trekker frem, mener han at i likhet med Majorstuveien 17, er p-plassene også på privat grunn og merket med tydelig skille fra fortauet.
Og han påpeker at ingen av disse stedene ilegges bilen bøter for feilparkering.
Nå setter styrelederen i Majorstuveien 17 sin lit til at bystyrepolitikere engasjerer seg. Og at de presser byrådet til å få endret bymiljøetatens praksis.
– Jeg har over tid opplevd flere steder i byen at bymiljøetatens endrer forusettningene for parkering. Dette virker for meg som en ønsket innskrekning av beboernes mulighet til å eie bil, avslutter Stabel.
