Arkitekturhøyskolen-elevene Ella Solbakke Footman og Tuva Opsahl forklarer minister Eileen Fugelsnes om skolens arbeid, og hvorfor de valgte en slik utdanning.Foto: Anders Høilund
Oslo må prioritere naturen og vann i byplanleggingen, mener Arkitekthøyskolen
Arkitekthøyskolen har sendt et høringsforslag til Oslo kommune om at framtidens byutvikling må sette naturen og vann i sentrum.
Regjeringens minister for forskning og høyere utdanning, Eileen Fugelsnes, kom innom Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo (AHO) i Maridalsveien for å møte studenter, fagmiljøer og institusjonens ledelse.
Hun kom også med en liten presang av en budsjettlekkasje: Skolen får fem millioner kroner ekstra fra statsbudsjettet for 2027.
I følge AHO selv skal pengene gå til å «videreutvikle fagmiljøene og styrke institusjonens bidrag til utdanning, forskning og samfunnsutvikling.»
Samtidig hadde elevene et budskap til ministeren om klima- og naturkrisen.
De mener at byplanleggingen må prioritere veldig annerledes enn i dag.
Ber kommunen å prioritere naturbaserte løsninger
Institutt for urbanisme og landskap ved AHO har også nylig sendt inn et høringsforslag til Oslo kommune.
Skolen argumenter for at det må gis høy prioritet til såkalt blå-grønn infrastruktur, vannhåndtering og biologisk mangfold i sentrum for all fremtidig byplanlegging
Høringsforslaget ble sendt inn i forbindelse med planleggingen av det som heter «kommuneplanens arealdel».
Den sier noe om hvordan arealene i byen skal utvikles på lang sikt, og har en tidshorisont frem mot 2040.
En vanlig tanke ved utbygginger er at vann og natur får ta den plassen som blir igjen etter at all annen infrastruktur er på plass.
Dette mener instituttet er en holdning som er utgått på dato.
Med forventet oftere regnskyll i framtiden, blir det billigere for kommunen å gi vannet plass enn å måtte reparere flomskader, er noe av budskapet.
Hvordan kan elvenes naturlige løp, nedbørfelt og flomveier, sammen med terreng, vegetasjon og økologiske forbindelser, være styrende for hvor og hvordan byen utvikles og fortettes?
Tuva Opsahl (23) og Ella Solbakke Footman (22) viste fram en modell over Sandvikselva i Vestre Bærum, og fortalte forsknings- og utdanningsminister Fugelsnes om hvilke muligheter og utfordringer som utbygging langs et vassdrag gir.
– Vannet må gis plass, og det må planlegges slik at infrastruktur kan tåle en 200-årsflom, forklarte elevene.
Gjennom modeller av landskapet og vassdrag har skolens elever arbeidet fram løsninger for å bedre kunne ta vare på både vassdrag og økosystemer rundt oss.
– Modellene gir direkte svar på hva hvilke muligheter vi har når vi planlegger. Modellen kan også fortelle oss hvordan det så ut langs vassdragene våre for hundre år siden, og hvordan det blir i framtiden, sier universitetslektor ved Institutt for urbanisme og landskapsarkitektur, Fredrik van der Horst.
Første amanuensis Marja Folde (til venstre), universitetslektor Fredrik van der Horst og tredjeklasse-elev Eivind Hagen (til høyre) studerer illustrasjoner som viser hvordan økosystemene langs urbane vassdrag best kan ivaretas.Foto: Anders Høilund
Hoffselva, en forlengelse av Nordmarka
Tredjeårs-studentene Eivind Hagen, Julia Juväng, Vilde Olsen Usland og Mathea Møklebust (alle 23år) har arbeidet med Hoffselva fra Nordmarka til Bestrumkilen.
– Vi ønsker at Hoffselva og de andre vassdragene i byen skal kunne bli en forlengelse av marka, helt ned til Bestumkilen, sier Juväng. Møklebust peker på at selv om det er mye grønt på flyfotoene fra områdene rundt Holmendammen, er det plener og ikke natur vi ser på bildene.
Elevene mener at det er vanskelig å komme med en helhetlig plan når hver grunneier, hver hageeier, langs elva har sin egen idé om hvordan vassdraget bør se ut.
– Det flotteste området langs Hoffselva er ved Dronningfossen. Der er terrenget bratt og vanskelig, og vi har fått beholde mye av det opprinnelige. Ved Dronningfossen er det flott, sier Eivind Hagen.
Vil gjenskape elvedelta i Bestumkilen
– Den største utfordringen ved Hoffselva er Bestumkilen. I dag er den dominert av båtopplagsplasser. Ved utløpet av Hoffselva, hvor det opprinnelig var et delta, er det nå en stor asfaltert flate, sier en engasjert Vilde Usland.
– Båtene er viktige for folk, jeg forstår det, men vi kan planlegge annerledes, og få deltaet på plass igjen. Vi vil at Hoffselva skal fungere mer som den skal, sier en engasjert Vilde Usland.
Fra venstre, Julia Juväng, Mathea Møklebust, Eivind Hagen og Vilde Usland, alle blivende landskapsarkitekter med modellen over Hoffselva fra Nordmarka til Bestumkilen.Foto: Anders Høilund
Usland hadde en drøm om å bli skuespiller, men fikk øynene opp for landskapsarkitektstudiet da hun gikk på videregående.
– Du som er så glad i å stelle i hagen burde bli landskapsarkitekt, sa en tante. Usland googlet hva den tittelen innebar, og studiet viste seg å være midt i blinken for henne.
– For de som ikke forstår hva en landskapsarkitekt gjør, forklarer jeg at det er den arkitekten som arbeider med rommet mellom bygningene, sier Ella Solbakke Footman.
