Aksel (26) er husfar på Norges eldste studenthjem i Homansbyen: – Her blir man godt kjent, på godt og vondt

Hver fredag inviterer Aksel Hegland (26) de andre beboerne til kaffe og godteri. De drikker kaffe, tøyser og snakker sammen. Husfarkaffe kaller de det.

Aksel er husfar på Studenterhjemmet av 1875 i Homansbyen. Studenthjemmet har plass til 39 beboere. Aksel har bodd her siden 2022, og det siste halve året har han også hatt ansvar for det sosiale miljøet.

– Som husfar har jeg et ekstra ansvar for at de som bor her, har det bra, sier han.

På huset har alle sitt eget rom, men mye av hverdagen foregår sammen med andre. Frokost og kveldsmat spises i matsalen, og beboerne kan samles til film i TV-stua eller ta en tur i badstuen. Når det er fint vær, sitter folk i hagen og soler seg eller griller.

– Mange sammenligner det med å gå på folkehøyskole. Man blir veldig godt kjent med alle man bor med. Det er på godt og vondt, sier Aksel.

– Vi stopper alltid 17-trikken

Som husfar skal Aksel også bidra til at nye beboere blir kjent med tradisjonene og fører dem videre.

På 17. mai betyr det å begynne feiringen allerede klokken fem om morgenen. Etter hvert samles beboerne til stor frokost og går i tog gjennom gatene i morgenkåper.

– Vi stopper alltid 17-trikken på Bislett.

Andre ganger er antrekket mer formelt. Salongen brukes til ball én gang i semesteret, og på Sollandsmøtene – møtene i husets egen studentforening – stiller beboerne i dress. 

– Det er veldig mye kødd og litt alvor, sier Aksel.

Susanne (22) trenger knapt å forlate studenthjemmet: – Her blir det allsang på doen

– Umulig å være ensom

Ella Egebakken (22) studerer psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO), mens Besmir Jashari (23) studerer jus samme sted.

– Det er umulig å være ensom her, sier Besmir.

Ella opplever at fellesskapet har gjort en stor forskjell. De faste måltidene gjør at de blir kjent i hverdagen, mens ball og andre arrangementer gir dem noe å samles om gjennom semesteret.

Beboerne har ulike fag å bidra med, og noen har flere studieår bak seg enn andre. Det gir både noe å diskutere og muligheter til å hjelpe hverandre.

– Det er veldig livlige diskusjoner og samtaler, sier Besmir.

Han tror noen kan være skeptiske til å bo med så mange. Selv setter han pris på at de er nok folk til å finne på mye sammen, enten det er spill, film eller en tur til Sollandshytta, studenthjemmets egen hytte i Nordmarka.

Samtidig betyr ikke et fullt hus at man må være sammen med noen hele tiden. Begge forteller at det går an å trekke seg tilbake på rommet. Besmir påpeker at flere av beboerne er introverte.

– Det er helt greit å være introvert, men vær åpen for å bli med på ting, sier Ella.

Kjente beboere

Da Peter Hærem tok initiativ til Studenterhjemmet, var han opptatt av unge studenter som kom til Kristiania og ble stående alene, langt fra familien. Han ønsket å gi dem et kristent hjem med omsorg og fellesskap, ifølge hjemmets egen nettside.

De første studentene flyttet inn i april 1875, og Hærem ble selv hjemmets første husfar.

Den offisielle innvielsen kom først 13. februar året etter. Kong Oscar II hadde meldt at han ville komme på besøk, og bestyrelsen benyttet anledningen til å arrangere en innvielsesfest. Datoen markeres fortsatt som stifternes dag.

Gjennom årene har blant andre forfatterne Arne Garborg og Sigbjørn Obstfelder og fredsprisvinner Christian Lous Lange bodd her.

Det kristne fundamentet er fortsatt en del av hjemmet, og hver uke er det tilbud om kveldsbønn. Men det er ikke et krav at beboerne er kristne.

– Jeg er en troende muslim. Jeg får til og med kyllingpålegg, sier Besmir.

– Jeg er ateist. Og det går helt fint, sier Ella.

Oslo-studenter har bare råd til fire av ti leieboliger: – En forutsetning med deltidsjobb

– Det lønner seg å bo her lenge

Husleien er 7395 kroner i måneden. Det inkluderer møblert rom, strøm, internett, bruk av vaskerom, og frokost og kveldsmat med mulighet til å smøre matpakke. En vaskehjelp rengjør fellesarealene, inkludert toaletter og dusjer, tre ganger i uka.

Rommene varierer i størrelse, og mange er rundt ti til tolv kvadratmeter. De største er på rundt 25 kvadratmeter, forteller Aksel.

Etter hvert som man har bodd der lenger, får man mulighet til å flytte til et større rom. Alle betaler like mye, uansett romstørrelse.

– Det lønner seg å bo her lenge, sier han.

Én komfyr på bygget

Selv om alle har sitt eget rom, må beboerne dele både kjøkken, dusjer og toaletter. På kjøkkenet har de foreløpig bare én komfyr.

– Vi har én komfyr på 39 personer. På et eller annet vis går det smertefritt, sier Ella.

Besmir forteller at folk lager mat til forskjellige tider. Noen lager middager for hele uka klokken tolv på en mandag, og han ser sjelden mer enn ti personer på kjøkkenet samtidig. 

Badene deles etasjevis. En lang dusj kan bety at noen må vente, og under fester blir det av og til kø til toalettet. Da går det an å prøve en annen etasje.

– Det kan ha sine problemer, men det er mye enklere enn man skulle tro, sier Besmir.

Han legger ikke skjul på at småting kan irritere, særlig når noe har skjedd på fellesbadet, og ingen vet hvem som står bak. Men stort sett synes han delingen fungerer fint.

– Det skader aldri å søke

Aksel er med på å vurdere søknadene fra dem som ønsker å flytte inn. De ønsker gjerne folk som vil bli boende en stund og prøver å få en blanding av studenter fra ulike deler av landet.

En referanse fra noen som kjenner huset, kan også hjelpe. Ella hadde tanten sin som referanse, mens Besmir fikk kjennskap til hjemmet gjennom en kompis.

– Har du vært en god beboer og anbefaler noen, har det noe å si, sier Aksel.

Det er likevel mulig å få plass uten å kjenne noen fra før. Ifølge husfaren kommer det vanligvis fire til fem søknader per ledige plass.

– Det skader aldri å søke.

Se innsiden av båter som er boliger ved Kongen Marina: – Mange er nysgjerrige