Studenter betaler opptil 8000 for rom i bygård med rotter, sprøyter og ødelagte låser. – Dette er mitt hjem

Elias Aldawn (26) flyttet inn i Pilestredet 39 i mars i år. Siden da har han kjempet for at han og de andre beboerne i bygården skal bli hørt. 

– Eieren må stå til ansvar for det han har gjort – eller rettere sagt ikke gjort, sier han. 

For hva gjør man når hverken eier av bygården eller "mellommann" Utleiemegleren gjør noe?

Løse ledninger og sprøyter

– Vi prøvde å gå ned i kjelleren, men vi kunne ikke fordi det var løse ledninger og sprøyter der, forteller Aldawn på vei inn i bakgården. 

Fra gaten ser det ut som en hvilken som helst bygård i området, men med en gang man går inn inngangsporten  – uten fungerende lås –  endres stemningen. 

– Den har ikke fungert mens jeg har bodd her, sier han. 

Elias peker på postkassene. 

– Jeg må alltid få posten min levert andre steder. 

I tillegg til de ødelagte postkassene bærer bakgården preg av stort forfall. Søppel og ødelagte møbler ligger slengt rundt. 

På grunn av den ulåste inngangsporten trekker narkomane inn i bakgården. Ulåste dører inn i selve bygården gjør at flere narkomane oppholder seg i trappeoppganger og kjeller på kveldene og om nettene. 

– Det er trist med de narkomane, som også fortjener et sted å bo. Her har plutselig to forskjellige klasser i samfunnet havnet under samme tak, forteller Aldawn. 

– Føler meg dårlig over valget jeg tok

Aldawn bor i et kollektiv med fire andre studenter i alderen 23-40 år. De flyttet inn på ulike tidspunkt, men ingen av dem har bodd der lengre enn et år.  

Alle leilighetene i bygården har samme innredning. Det ser gammelt og slitent ut, men ikke utypisk mange utleieboliger i eldre bygårder i hovedstaden.

Elias peker ut vinduet på kjøkkenet. 

– Jeg pleier å rope "kom dere vekk" til uvedkommende herfra. 

Studentene betaler mellom 5000 til 8000 kr i måneden for rommene de leier. Med skyhøye leiepriser settes mange unge i en sårbar posisjon. 

– Jeg begynner jo å føle meg dårlig over valget jeg tok om å flytte hit, sier Aldawn. 

Han har tidligere vært leieboer i Spania, og var ikke klar over at standarden i Oslo egentlig ikke skal være slik. 

Har forsøkt å si ifra

– Eieren bruker Utleiemegleren, det er vår kontaktperson. Vi har forsøkte å klage, men vi opplever at ingen av problemene blir tatt på alvor. En gang lagde de en kode til utgangsdøren, men innen to dager var låsen ødelagt.

Når Elias forteller om problemene i bygården, er det som at de aldri tar slutt. 

– Soveromsvinduet mitt er rett over søpla. Jeg kan ikke åpne det, fordi det lukter så vondt, forteller han. 

– Søpla har ikke blitt tømt de siste fem månedene. Vi har store problemer med rotter i bygget. Naboen vår hadde rotter inne i leiligheten sin, så de nektet å betale leie og flyttet. Vi har også måttet kontakte politiet flere ganger på grunn av alle de narkomane som henger her.

En annen student i kollektivet, som ønsker å være anonym opplevde noe svært ubehagelig da han skulle kaste søppel: 

– For tre dager siden, gikk jeg ned midt på dagen for å kaste søppel. Da satt en mann og bæsjet rett ved søppelkassene. Jeg tenkte – okei, dette er mitt hjem, forteller han.

Kun en dørstokk skiller to helt ulike liv

Inne i leilighetene er det en egen branndør som fører til en trappeoppgang. I rommet nærmest døren bor en jente. 

– Hun ringte oss en gang på natten fordi hun hørte lyder og var redd. Da satt det fire folk bak døren og tok heroin. Hun forteller at det ofte er bråk derfra, sier Aldawn.

Elias åpner branndøren. Utenfor ligger en stor madrass.

Han viser et bilde han tok av en mann som ser opp mot kamera og en kvinne. På madrassen ligger sprøyter, blant søppel, mat og rot.

Kun en tynn vegg og en dør skiller to helt forskjellige livsskjebner. På den ene siden av dørstokken forsøker studentene å leve et vanlig liv. 

– Vi har sett så mye ting i branngangen, som kebabrester flere ganger, sier han. 

Elias har kjempet for rettferdighet

Ettersom ingen virker å ta ansvar for tilstanden i bygården har Elias meldt bygårdseier inn til blant annet helseetaten, plan- og bygningsetaten og skatteetaten. 

– Jeg vil at handlingene hans skal få konsekvenser, sier han.

I siste instans velger han å kontakte avisen. Gjennom dette håper studenten på å bli hørt og at noe skal skje. 

– Jeg får ikke sove når jeg ser tilfeldige folk utenfor. Det som skremmer meg med folk som ruser seg er at de er så uforutsigbare. Du må åpne døren og se deg til sidene – kommer det noen og angriper meg? 

– Heldigvis flytter vi ut om tre dager.

Elias skal flytte inn i studentbolig og har store planer om å skaffe seg katt og planter. 

– Men først skal jeg være en måned i Thailand. Jeg gleder meg sånn til å nyte en drink på stranden og få alt dette på avstand, sier han. 

Dette svarer utleiemegleren

– Vi har en leieavtale i bygget som vi administrerer. Vi er kjent med problemene i bygården. Dette er påpekt overfor eier av bygården, og vi forventer forbedringer, svarer Utleiemegleren. 

Åsmund (62) går fra matbutikk til matbutikk for å få hverdagen til å gå rundt: – Jeg blir deprimert av at prisene går opp så mye

Dette svarer bygårdseier

Pervez Akhtar Chodhary, som driver firmaet Akhtar Je AS, er eier av flere bygårder i Oslo, blant annet Pilestredet 39. 

– Ingen bor der lengre nå. Problemene har pågått de siste fem månedene. Vi leide ut til et firma. Vi har sagt dem opp, sier Chodhary.

– Firmaet som leide ut lovet å pusse opp, men de hadde ikke gjort noe med leilighetene, og vi fikk masse klager. De betalte heller ikke husleie, det var et veldig useriøst firma, sier Chodhary.

Zahid Begum, ansvarlig for Pilestredet 39 AS, supplerer Chodhary: 

– Firmaet Vision Base AS har ikke hatt orden på ting. De har ikke hatt styr på låsene på porten. Vi har varslet gjentatte ganger og nå har vi kastet dem ut, sier Begum.

– Alle som bodde i bygården fikk en oppsigelse i vinter og er ute nå. Om Vision Base AS hadde gjort som de lovet, hadde det gjort bygården bedre, sier Begum.

– Vi har ryddet flere ganger. Det som har skjedd i branntrappen er at narkomane har brutt seg inn med brekkjern når det er kaldt ute. Det pågår nå opprydningsarbeid i branntrapp, sier Begum. 

Lars (59): – Nå har jeg fått stille naboer for første gang. Ellers har det vært folk som pælma TV-en ut på gata, slåssing og ran om hverandre

– Tar jeg en sjanse ved å gå rundt her? Ja, det gjør du!

Hanne føler seg fanget i den belastete bygården på Sofienberg: – Jeg liker ikke å bo her, men har ikke noe annet valg