Forskere søker eldre til ny studie: – Vi tester effekten av sosial omgang og trening på resept

– Jeg er enke og jeg kommer hit på SATS to ganger i uka. Det er de to gangene jeg er sosial i løpet av en uke.

Det fortalte en 77 år gammel kvinne til Christina Gjestvang (40) etter en seniortime på SATS.

Gjestvang er førsteamanuensis og prosjektleder på ALIVE-studien sammen med professor Lene Haakstad (54).

Historien har blitt værende hos henne.

– Da fikk jeg en sånn "oi, dette er jo hvorfor vi gjør det". Det er sånn for noen, sier Gjestvang.

Nå skal hun, sammen med Haakstad og flere andre, undersøke nettopp dette.

ALIVE-studien gjennomføres ved Norges idrettshøgskole. Forskerne skal undersøke om veiledet gruppetrening og sosial kontakt kan påvirke helse, trivsel og livskvalitet hos eldre kvinner og menn som bor alene.

Skal følge 213 personer i 16 uker

Forskerne skal rekruttere 213 deltakere til studien.

For å kunne delta må man være 70 år eller eldre, bo alene og være lite fysisk aktiv i hverdagen.

– Bli mer sosial, bli mer aktiv! Det er det vi ønsker å se effekten av, sier Haakstad.

Deltakerne blir tilfeldig fordelt på tre grupper.

1. Den første gruppen skal få det forskerne kaller den sosiale intervensjonen: gruppetrening sammen med andre eldre kvinner og menn. De skal trene 60 minutter to ganger i uken. Den ene økten består av sirkeltrening med styrkeøvelser, mens den andre kombinerer aerobic og styrke. Etter treningen skal det legges til rette for sosialt samvær.

2. Den andre gruppen får et individuelt treningsprogram, en oppstartstime med veiledning og medlemskap på SATS.

3. Den tredje er kontrollgruppen. De fortsetter som vanlig gjennom de 16 ukene, men får deretter også tilbud om medlemskap, treningsprogram og oppstartstime.

Det er ikke bare musklene de skal måle

Før og etter de 16 ukene skal deltakerne gjennom spørreskjemaer og fysiske tester.

Forskerne skal blant annet teste styrke, utholdenhet og balanse. De skal også undersøke hvor aktive de er i hverdagen ved hjelp av en aktivitetsmåler som festes på hofta.

Men det er ikke de fysiske resultatene som først og fremst interesserer forskerne.

– Først og fremst er det om de opplever å få det bedre, om de blir mer sosiale, sier Haakstad.

De vil altså undersøke om deltakerne opplever en forskjell i det sosiale livet sitt etter å ha deltatt i treningen.

Hypotesen er at gruppetrening kan gjøre mer enn å øke fysisk aktivitet.

– Vi tror at gruppetrening sammen med likesinnede også gjør at du kommer til å få en økt følelse av fellesskap og tilhørighet, og som igjen gjør at du opplever en lavere grad av ensomhet, forteller Gjestvang.

– Vi må få dem ut av stua

Ideen til prosjektet oppsto fordi forskerne så en gruppe eldre som kunne miste mange av de naturlige møteplassene de tidligere hadde hatt.

– De går ikke på jobb lenger, de har ikke sin partner lenger, andre venner faller fra. De blir isolert, alene, mister relasjoner, mister nettverk og denne hverdagsstrukturen, sier Haakstad.

Hun har selv jobbet som gruppetreningsinstruktør og la merke til hvordan det oppsto små fellesskap rundt treningstimene.

– De hadde sine faste plasser, og jeg visste hvem som gikk i badstua etterpå og skravla sammen og hvem som dro på kafe. Det ble sånne strukturer som gjorde at jeg tenkte: Klarer vi å sette enda mer i system med treningsintervensjon?

Det er et problem

Forskerne begynte å se på tidligere forskning.

De fant mye forskning på fysisk aktivitet og skrøpelighet hos eldre, men ifølge Haakstad langt mindre på den psykososiale og relasjonelle siden av gruppetrening.

Prosjektet har derfor vært under utvikling siden 2021–2022. Nå har forskerne fått finansiering og er i gang med rekrutteringen.

Og det er en utfordring.

– Problemet er jo å få tak i disse personene, og få rekruttert de inn i prosjektet vårt, sier Haakstad.

Hun tror nemlig ikke nødvendigvis at de som har størst behov for tilbudet, selv vil oppsøke det.

Derfor håper forskerne at andre kan hjelpe dem å finne deltakerne.

– Vi må via barn, bekjente og så videre. Kjenner du noen som kunne hatt effekt av å være med på et sånt type studie? spør Gjestvang leserne.

Ole Kevin (38) anmeldte 20 Oslo-bibliotek i pappaperm – her er hans morsomme og brutalt ærlige oversikt

For dem som ikke trener

En viktig del av studien er at personene som rekrutteres, ikke skal være særlig aktive fra før.

– Et av kriteriene for å bli med er jo at du skal være definert som lavaktiv, sier Gjestvang.

Det betyr også at treningen blir lagt opp slik at deltakerne skal føle seg trygge.

Gruppetimene skal bestå av rundt 10–15 deltakerne, og instruktørene skal tilpasse øvelsene.

– Her skal instruktørene lese gruppa, hver enkelt deltaker, slik at alle kjenner at de mestrer, sier Gjestvang.

For Toril Moe (75), som er gruppeinstruktør på SATS og sitter i referansegruppen til prosjektet, er nettopp mestring en viktig del av treningen.

Hun har jobbet i psykiatrien i 43 år og har lang erfaring som instruktør.

– Alle skal føle at de mestrer noe, får til noe som de må strekke seg mot, sier Moe.

Hun mener mestring ikke nødvendigvis handler om å gjøre det samme som man klarte tidligere i livet.

– Det er noe hvor du føler at "her måtte jeg by på noe, jeg måtte yte noe, jeg måtte ha vilje" forteller hun.

– Det skal ikke være du og jeg

Forskerne tror også instruktørene får en viktig rolle i å skape fellesskapet.

Når 10–15 mennesker som ikke kjenner hverandre møtes, er det ikke nødvendigvis deltakerne selv som tar initiativ til kontakt.

– Det er vi som må inkludere. Vi har en stor oppgave utover det å bare tenke øvelser, sier Moe.

Under studien vil deltakerne møte de samme to instruktørene hver gang.

– Det første jeg vil si til de som vurderer å melde seg på er: "Vet du hva, du møter de samme trygge instruktørene hver uke". Jeg tror det er veldig viktig at de vet hvem de møter, en de kan møte blikket til, sier Moe.

Gjestvang beskriver målet på samme måte:

– Det skal ikke være du og jeg, det skal være vi.

Håper på tre effekter

Forskerne har allerede god kunnskap om at fysisk aktivitet og trening kan bidra til å bremse aldersrelaterte fysiske endringer og bidra til at eldre opprettholder funksjon lenger.

Det de nå vil undersøke, er om man kan få en ekstra effekt ved å kombinere treningen med et sosialt fellesskap.

– Vi har jo så utrolig mye positiv erfaring med gruppetrening selv, sier Haakstad.

Men til syvende og sist er det tre ting forskerne håper å se etter de 16 ukene.

De håper deltakerne etter prosjektet kan si:

"Jeg har det bedre, fordi jeg er mer sosial, mer fysisk aktiv og jeg føler meg sterkere."

– Hvis vi kunne fått de tre gevinstene av dette prosjektet, så ville jeg vært veldig fornøyd, sier Haakstad.

Og kanskje er det nettopp derfor Gjestvang mener gruppetreningen kan bli noe mer enn trening.

– Vi har lyst til å slå det sammen. Eldre, som de vi ønsker å få tak i, burde kunne få en sosial resept av legen sin, for det å være sosial er så bra for vår psykiske helse, forteller hun.

– Så det vi egentlig tester effekten av er jo en sosial grønn resept – altså sosial omgang og trening på resept.