Antallet elever som blir bortvist fra skolen ut skoleåret øker voldsomt. – Jeg er veldig skeptisk til om det er riktig å bortvise elever for et helt skoleår, sier elevombud Jarle Dukic Sandven.Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
Antallet videregående-elever som bortvises ut skoleåret rett til værs i Oslo. – Ingen tvil om at det er inngripende
Antallet videregående-elever som er bortvist for resten av skoleåret har økt med ett tusen prosent i Oslo. – Vi er bekymret. Det er sjelden til elevens beste å bli bortvist, sier elevombud Jarle Dukic Sandven.
Ifølge tall VårtOslo har fått innsyn i fra utdanningsetaten,
har Oslos videregående skoler så langt dette skoleåret bortvist 12 elever for
resten av skoleåret. Utdanningsetaten har ikke statistikk fra tidligere år, men
oppgir at antallet saker per år har vært omtrent 1-3 saker.
Utdanningsetaten kan vedta bortvisning ut skoleåret ved særlig
grove brudd eller gjentatte brudd på skolereglene.
– Bortvisning for resten av skoleåret er den strengeste reaksjonen
vi kan gi og det skjer kun unntaksvis, sier juridisk direktør i utdanningsetaten,
Kristian Mørch.
Juridisk leder i utdanningsetaten, Kristian Mørch, forteller at etaten har blitt mer bevisst på å bruke bortvisning ut skoleåret som et verktøy de kan ta i bruk.Foto: Privat
Svært grov vold
Han opplyser at bortvisningene har blitt begrunnet med
elevens bruk av svært grov vold, trusler mot ansatte eller salg av narkotika på
skolen.
Annonse
Som grov vold peker han på det som også ville kunne kalles grov
vold etter straffeloven, for eksempel slag eller spark som kan påføre alvorlige
skader, som en knekt nese. Volden kan også skape et element av frykt og redsel.
Ifølge Mørch er bortvisningene fordelt på fire eller fem
skoler, men han vil ikke si hvilke. De aller fleste bortviste er gutter.
– Det er ikke én skole som peker seg ut. Sett opp mot antall elever i osloskolen, så
er fortsatt antall saker om bortvisning resten av skoleåret, ganske lavt, mener
han.
Ifølge Mørch er hensynet til medelever og den enkelte skolen
viktig, og det er nødvendig å vise at uakseptabel atferd ikke kan aksepteres.
– Vi ser nok en større grunn til å reagere og har en større
bevissthet rundt bruken av dette virkemidlet enn tidligere, sier Kristian Mørch.
Beslutninger om bortvisning går helt til topps i
utdanningsetaten, og det er utdanningsdirektøren som tar den endelige
beslutningen, ikke den aktuelle skolen.
– Vi gjør en vurdering av hvert enkelt brudd og hvor
alvorlig det er. Ved bruk av grov vold eller salg narkotika mener vi bortvisning
kan være nødvendig. I samfunnet utenfor skolen reageres det med straff ved
slike hendelser, sier den juridiske direktøren.
– Inngripende, ingen tvil
Han vektlegger at bortvisning er et siste virkemiddel og at det
skal alltid vurderes mindre alvorlige virkemidler, som tvunget skolebytte eller
bortvisning i inntil fem dager. Også hensynet til barnets beste er et viktig hensyn.
– Det er ingen tvil om at virkemiddelet er inngripende, men jeg
tenker det bør brukes helt unntaksvis, når alle andre virkemidler er brukt. I
tilfeller med grov vold mot medelever eller kriminelle handlinger, må vi kunne bruke
et virkemiddel som lovgiver har gitt oss.
Når en elev blir bortvist fra skolen, vil eleven kunne få et
tilbud gjennom oppfølgingstjenesten og bydelen hvor eleven bor. Dette kan være
tilbud om opplæring i fag, eller arbeidslivstrening. Eleven vil også kunne få
bistand til å søke om ny skoleplass neste skoleår.
– Jeg er veldig skeptisk
– Vi er bekymret når vi ser en slik økning i bortvisninger,
da det sjeldent er til elevens beste at de blir bortvist, selv om vi ser
behovet for å skjerme elever og ansatte som er blitt utsatt for vold og
trusler, sier Jarle Dukic Sandven, Oslos ombud for barnehager, skoler og
lærlinger.
Oslos ombud for barnehager, skoler og lærlinger, Jarle Dukic Sandven, er svært skeptisk til den høye økningen i elever utdanningsetaten bortviser fra videregående skole.Foto: Sturlason / Oslo kommune
Han mener det er problematisk å ta bort opplæringsretten for
disse elevene, blant annet fordi det bryter med barnekonvensjonen for elever
under 18 år.
– Jeg er veldig skeptisk til om det er riktig for disse
elevene å bli bortvist for et helt skoleår. En viktig del av årsaken til at eleven
har havnet i et utenforskap, er erfaringsmessig en tidligere systemsvikt, der hjelpeapparatet
ikke har klart å legge til rette for disse elevenes behov tidligere i utdanningen.
Elevombudet mener utdanningsetaten i Oslo burde ha høyere
ambisjoner for elever som utgjør en fare for andre og finne ordninger som gjør
at de får fortsette i utdanningen sin.
– Bortvisning kan fort bli en enkel løsning på et komplekst
problem og bidra til ytterligere marginalisering. Retten til utdanning kan være
det viktigste middelet for å komme på rett kjøl igjen.