Kortversjon
- Kommunerevisjonen har publisert en kritisk rapport om det kommunale foretaket Oslobygg.
- Rapporten peker på ineffektivitet og flere ledere i Oslobygg enn da kommune hadde fire foretak.
- Oslobygg har ikke oppnådd de forventede gevinstene fra sammenslåingen.
- Oslobyggs administrerende direktør Eli Grimsby tar kraftig til motmæler og er uenig i rapportens hovedkonklusjoner.
I januar 2021 sendte Oslobygg ut en av sine aller første pressemeldinger.
- En stor og viktig brikke i etableringen av Oslobygg KF er nå på plass ved at ledergruppen er rekruttert, skrev styreleder Maria Moræus Hanssen og administrerende direktør Eli Grimsby.
Ledere under lupen
I pressemeldingen skrøt Grimsby og Moræus Hanssen av å være "strålende fornøyde med å ha rekruttert en ledergruppe med høye ambisjoner, faglig dyktighet og strategiske lederegenskaper".
Nettopp Oslobyggs ledere og hvor mange det etter hvert ble av dem i det kommunale foretaket er nå satt under lupen i en revisjonsrapport fra Kommunerevisjonen.
Men la oss spole tilbake til nesten ett år før pressemeldingen fra det da ferske "superforetaket"..
I januar 2020 vedtok bystyret en sammenslåing av de kommunale foretakene Omsorgsbygg, Undervisningsbygg, Kultur- og idrettsbygg og deler av Boligbygg.
Boligbyggs boligsosiale virksomhet ble imidlertid beholdt separat i et eget kommunalt foretak for å ivareta boliger til vanskeligstilte.
Men utenom kommunale boliger forvalter nå Oslobygg alt av det de fire foretaket hadde ansvar for, som innebærer mesteparten av kommunens bygg og eiendommer.
En av landets største
Målet med det nye "superforetaket" var å få en mye mer slagkraftig kommunal virksomhet som skulle sikre mer effektiv forvaltning, bygging og utvikling av Oslo kommunes eiendommer.
Over natten ble Oslobygg til en av landets største eiendomsforvaltere og en av landets største byggherrer.
Det kommunale foretaket forvalter per i dag en samlet bygningsmasse på omtrent 2,7 millioner kvadratmeter.
Men hvor mye mer effektivt er egentlig Oslobygg blitt? Det er det mest sentrale spørsmålet som reises etter Kommunerevisjonens ferske rapport.
- Undersøkelsen viser at Oslobygg har jobbet for at forventede resultater av sammenslåingen
skal bli realisert, men at dette arbeidet i hovedsak kom i gang for sent og ikke har vært
tilstrekkelig systematisk, heter det i revisjonsrapporten.
*Lenger ned i denne artikkelen kan du lese tilsvaret fra Oslobyggs toppsjef, som er dypt uenig i Kommunerevisjonens funn og konklusjoner.
- Ansatte lite involvert
- Dette kan ha ført til at Oslobygg og Oslo kommune har gått glipp av
gevinster som følge av sammenslåingen, skriver Kommunerevisjonen.
En såkalt gevinstrealiseringplan ble ferdigstilt først etter at det hadde gått ett år og fire måneder fra Oslobygg var etablert, påpekes det i rapporten.
Ifølge Kommunerevisjonen var fagmiljøer med ansatte fra de tidligere foretakene lite involvert i arbeidet med planen, som altså skulle gi Oslobygg en rask og tidlig "gevinst" etter sammenslåingene av de fire kommunale foretakene.
- Arbeidet med planen
har i hovedsak vært utarbeidet av toppledergruppen og i liten grad involvert de ansatte, mener Kommunerevisjonen.
- Ikke oppdatert
- Dette kan ha ført til manglende forankring av arbeidet. Videre
ser det ut til at planen i liten grad har vært et levende dokument, siden den ikke har blitt
oppdatert underveis, heter det i revisjonsrapporten.
De gevinstene som er oppnådd ved opprettelsen av oslobygg kom først senere, rundt slutten av 2022, påpekes det i revisjonsrapporten.
Men to vesentlige gevinster bystyrepolitikerne i 2020 mente kunne oppnås ved å slå sammen fire kommunale foretak til ett stort foretak, var færre ledere og et mer robust fagmiljø som kunne redusere Oslo kommunes bruk av eksterne konsulenter.
Ifølge Kommunerevisjonen har imidlertid ikke dette blitt resultatet av å opprette Oslobygg.
Ifølge rapporten skal det i stedet ha blitt flere ledere enn da kommunen opererte med fire foretak for å håndterte eiendomsportefølje.
- Nytt lederledd
- Organiseringen innebærer at det er innført et nytt
lederledd. Dette har ført til at det samlet sett er flere ledere nå enn før Oslobygg ble
opprettet, skriver Kommunerevisjonen.
Men det er ikke bare økningen av antallet ledere som påpekes i revisjonsrapporten.
Kommunerevisjonen stiller også spørsmål om Oslobygg er "tilstrekkelig effektivt organisert".
- Det totale antall ledere i foretaket og antall ansatte i støttefunksjoner synes samlet
sett høyt sett opp mot antall ansatte i øvrige divisjoner i foretaket. Kommunerevisjonen reiser
derfor spørsmål om foretaket er tilstrekkelig effektivt organisert, heter det i rapporten.
Kommunerevisjonen påpeker at det har vært en reduksjon i såkalte fast innleide konsulenter. Men det samme er ikke tilfellet ved bruk av eksterne konsulenter, mener Kommunerevisjonen.
- Vurdere konsulentkjøp
- Når det gjelder såkalt eksternt plasserte
konsulenter, for eksempel konsulenter innen prosjektering, hadde Oslobygg i liten grad
vurdert dette, heter det i rapporten.
- Kommunerevisjonen reiser derfor spørsmål ved om Oslobygg i tilstrekkelig
grad har vurdert sin praksis for innkjøp av slike eksterne konsulenter, står det i rapporten.
Kommunerevisjonen anbefaler blant annet Oslobygg følgende:
- Å etablere målinger og indikatorer for i større grad å
dokumentere gevinster ved å ha ett stort foretak.
- Å vurdere om organiseringen av Oslobygg er effektiv.
- Å arbeide videre med å realisere og dokumentere forventede resultater av
sammenslåingen, herunder vurdere om foretaket kan kutte ytterligere i konsulentbruken
og energiforbruk.
Kraftig til motmæle
I sine kommentarer til Kommunervisjonens rapport tar imidlertid Oslobyggs toppsjef Eli Grimsby kraftig til motmæle.
- Foretaket kan ikke si seg enige i Kommunervisjonens vurderinger, skriver Grimsby og sikter til blant annet rapportens omtale av sen gevinstrealisering, for mange ledere og bruk av eksterne konsulenter.
- Oslobygg deler ikke revisjonens syn på at arbeidet med gevinster kom i gang for sent, skriver den administrerende direktør i Oslobygg.
- Ei heller at Oslo kommune som følge av dette har gått glipp av mulige gevinster. Foretaket er heller ikke enig i uttalelsen om at arbeidet ikke har vært tilstrekkelig systematisert, skriver Grimsby.
Hun er også uenig i Kommunerevisjonens funn om at det er blitt flere ledere i Oslobygg enn det var før sammenslåingen av Omsorgsbygg, Undervisningsbygg, Kultur- og idrettsbygg og deler av Boligbygg.
- Lite aktuelt
- Når det gjelder uttalelsen om at antall leder og ansatte i støttefunksjoner samlet synes høyt, så stiller Oslobygg seg undrende til konklusjonen, skriver Grimsby.
- Det er ikke forelagt dokumentasjon for Oslobygg som skulle tilsi at foretaket ligger spesielt høyt på noen av disse områdene, skriver toppsjefen for det kommunale foretaket.
Når det gjelder Kommunerevisjonens konklusjon om at Oslobygg bør vurdere praksis for innkjøp av eksterne konsulenter, har Grimsby følgende kraftsalve:
- Oslobygg administrasjon har i møter med Kommunerevisjonen gjort oppmerksom på at dette er lite aktuelt for foretaket, og har gitt begrunnelser for dette i møtene.
- Oslobygg har styrket andelen egne ansatte innenfor der en tidligere har benyttet seg av eksterne konsulenter, eksempelvis prosjektutviklere og prosjektledere, skriver Eli Grimsby.
