Skisserer økt trussel: Mener krig i Ukraina gjør det mer sannsynlig at Oslo rammes

Da Oslos beredskapssjef Ann Kristin Brunborg møtte bystyrets finansutvalg i november i fjor var hun helt tydelig.

- Vi må være bedre forberedt i øverste del av krisespekteret - krig, sto det på foilen Brunborg smalt opp på skjermen i møterommet.

Skaper bekymring

Samtidig advarte hun mot å kutte i hovedstadens beredskap. 

Beredskapssjef sier Oslo må være forberedt på det absolutt verste tenkelige: Krig

Men likhet med de fleste andre kommunale virksomheter ble også Brunborgs etat ilagt rammekutt.

Samtidig er trusselbildet mot Norge har de siste årene blitt mer alvorlig og komplekst, og er preget av økte sikkerhetsutfordringer fra statlige aktører som Kina og Russland.

Sistnevnte lands angrepskrig mot Ukraina skaper også bekymring for Oslo kommune. 

Nylig behandlet Høyre/Venstre-byrådet bereskapsetatens analyse kalt Kommunalt Risikobilde (KRB) 2025.

En mer omfattende versjon av analysen er av sikkerhetsgrunner unntatt offentlighet. Men en kortversjon er offentliggjort. 

Fem kategorier

I den offentlige analysen skisseres og analyseres Oslo kommunes beredskap og håndtering av alvorlige, uønskede hendelser delt inn i fem hovedkategorier:

• Store ulykker

• Naturhendelser

• Kritisk infrastruktur

• Helse

• Tilsiktede handlinger

Analysen vurderer både sannsynlighet og konsekvenser, med fokus på hvordan hendelsene påvirker kritiske samfunnsfunksjoner.

Sjokkrapport om Oslos tilfluktsrom: Umulig å klargjøre tidsnok i tilfelle krig, i uforsvarlig stand og elendig vedlikeholdt

Forrige gang Kommunalt Risikobilde for Oslo ble laget var i 2021. Da var det ikke krig på det europeiske kontinentet og Russland ikke ansett som like fiendtlig som nå.

Det er i den sammenhengen en av de fem hovedkategoriene, tilsiktede handlinger, har endret seg. 

Hybrid krigføring

Tidligere har tilsiktede handlinger mot Oslo stort sett omhandlet terrorisme. Nå omhandler beredskapsetatens analyse også hybrid, digital krigføring mot kommunen.

Særlig farene forbundet med økt digitalisering av kommunale virksomheter fremheves i analysen.

- Kommunen bruker IKT på stadig flere områder, med integrasjon mellom systemer og felles informasjonsregistre. Bruken av nasjonale komponenter og skytjenester øker også, skriver beredskapsetaten.

- Dette gjør kommunen mer avhengig av ekom og skaper samtidig nye sårbarheter, heter det i analysen.

Peker ut hvor Oslos beredskapslager bør legges: – Vet aldri når katastrofen inntreffer

I analysen understrekes det at Oslo som hovedstad, storby og kommune har et særlig ansvar for samfunnssikkerhet, både lokalt og som del av nasjonal beredskap.

- Skape frykt

- En endret geopolitisk sikkerhetssituasjon, med stormaktsrivalisering og krig i Europa, gjør at kommunen er mer sannsynlig å bli rammet enn tidligere for tilsiktede handlinger, skriver beredskapsetaten. 

- Først og fremst kan slike handlinger skje i det digitale rom, med mål om å skade tillit til myndighetene, destabilisere offentlige tjenester og skape frykt i befolkningen, heter det i analysen.

- Det gjør at handel, investeringer og teknologisk samarbeid også må vurderes ut fra sikkerhetspolitiske hensyn, og at kontroll over verdikjeder og kritiske innsatsfaktorer blir viktigere også for kommunen, som en av landets største innkjøper, skriver etaten.

Såkalte tilsiktede handlinger er imidlertid ikke øverst i risikobildet som tegnes av beredskapsetaten. Men at fremmede makter kan utgjøre en trussel mot Oslo er nytt. Og vurderes høyt på lista over sannsynlige farer.

10 år og 100 år

I analysen er det altså de fem nevnte hovedkategoriene store ulykker, naturhendelser, kritisk infrastruktur, helse og tilsiktede handlinger. 

Dette blir deretter til 16 ulike mulige hendelser/scenarioer med ulik grad av sannsynlighet.

- Sannsynligheten for at scenarioene skal inntreffe vurderes på en skala fra svært lav til svært høy sannsynlighet, hvor svært lav sannsynlighet tilsvarer sjeldnere enn en gang i løpet av 100 år og svært høy sannsynlighet er en gang eller oftere i løpet av 10 år, skriver beredskapsetaten.

- Scenarioene som faller inn under kategorien tilsiktet handling vurderes generelt å ha høyere sannsynlighet enn andre kategorier fordi sannsynligheten påvirkes av en «tenkende motstand», som betyr at trusselbildet raskt kan endre seg, heter det i analysen.

Slik prepper Oslo kommune. Og dette er Oslos sikkerhetssjef aller mest redd for

Av de 16 analyserte scenarioene er det fire scenarioer som vurderes å ha svært lav sannsynlighet. 

Dette er «Stormflo indre Oslofjord», «Kvikkleireskred Alfaset», «Strømrasjonering Oslo» og «Brann og eksplosjoner på Sydhavna», «Skipskollisjon indre Oslofjord», «Brann i Operatunnelen» og «Jordskjelv Oslofjord». 

- I den andre enden av skalaen er det scenarioet «Cyberangrep ekom» og «Større pandemiutbrudd», som vurderes å ha den høyeste sannsynligheten av de analyserte scenarioene.