Slik sviktet Oslo kommune krigsskadde flyktninger evakuert fra Gaza

VårtOslo har gjentatte ganger forsøkt å komme til bunns i hvordan Oslo kommune kunne unnlate å gi krigsskadde Gaza-flyktninger tilstrekkelig helsehjelp.

Forklaringene som er blitt gitt på svikten har enten vært motstridende eller bagatellisert og beskrevet som "en glipp".

- Vil følge opp

Nå kaster imidlertid helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) lys over hva som egentlig skal ha skjedd. Det viser seg å være langt mer alvorlig og omfattende enn "en glipp".

Sier Oslo kommune sviktet krigsskadde Gaza-flyktninger: – Nå trengs det handling

- Oslo kommune skal gi pasienter som kommer gjennom Medevac-ordningen et trygt og forutsigbart tilbud, sier helsebyråden nå.

- Jeg vil følge opp dette arbeidet tett i månedene fremover, skriver Korkunc i et notat til bystyret.

Medevac-ordningen er en FN- og EU-koordinert evakuering av krigsskadde palestinske pasienter med pårørende. 

De krigsskadde palestinerne ble evakuert mens den israelske krigføringen på Gaza var på sitt mest intense og blodige. 

Oppsøkte Røde Kors

De krigsskadde palestinerne hadde kompliserte skader som krevde spesialisert medisinsk behandling. 

Ifølge korrigerte tall fra helsebyråd Saliba Andreas Korkunc endte Oslo med å ta i mot seks pasienter og 15 pårørende gjennom Medevac-ordningen.

Før vi går inn på hva helsebyråden for første gang utdyper om svikten, må man forstå hvordan han ble varslet.

Motstridende forklaringer på hvorfor Gaza-flyktninger i Oslo ikke fikk helsehjelp

De medisinsk evakuerte krigsflyktningene fra Gaza oppsøkte Røde Kors´ og Kirkens Bymisjons helsesenter for papirløse i Oslo fordi de opplevde å ikke få helsehjelp fra Oslo kommune.

Da saken ble gjenstand for spørsmål i bystyrets helseutvalg, forklarte helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) altså første gang manglende helsehjelp med at det hadde skjedd "en glipp".

Forvirrende svar

Noen ytterligere, grundigere forklaring på påstanden om at Oslo kommune skulle ha brutt en lovpålagt plikt til å yte helsehjelp, ble ikke gitt på det tidspunktet. 

Utover at det var bydel Søndre Nordstrand og bydel Nordre Aker som hadde hatt ansvaret for Gaza-flyktningene.

Bostedsløse i Oslo kan bli tvunget ut i kulda: – I kalde Norge er det en trussel mot liv og helse

Årsaken var at det var i Søndre Nordstrand flyktningene ble midlertidig bosatt på det tidspunktet. 

Samtidig hadde flyktningene først vært på et mottak i bydel Nordre Aker.

VårtOslo stilte spørsmål til bydelsdirektørene i både Søndre Nordstrand og Nordre Aker. 

Svarene vi fikk var både forvirrende og motstridende. 

Derfor er det ferske notatet fra Korkunc til bystyret nyttig for å kaste lys over hva som egentlig skal ha skjedd.

- Gjør inntrykk

- Saken har fått stor offentlig oppmerksomhet de siste ukene, i tillegg til at det ble fremmet interpellasjon i bystyret 19. november, skriver helsebyråden.

Det var SVs gruppeleder i bystyret, Omar Samy Gamal, som holdt interpellasjonen. 

Der delte Gamal flere historier om hvordan Gaza-flyktningene som kom til Oslo opplevde manglende koordinering og dekning av helsebehov.

- Disse historiene gjør inntrykk, og viser samtidig at systemet knyttet til medisinsk evakuerte er komplekst, sier Saliba Andreas Korkunc.

Nå spesifiserer helsebyråden helt konkret hvor svikten fra Oslo kommune lå.

- Den konkrete saken som har vært omtalt i media gjelder en familie som bodde på mottaksadresse i bydel Søndre Nordstrand, sier han.

Frivillige tro til

- Bydelen sto uten migrasjonssykepleier i om lag tre måneder. I denne perioden ble informasjon om familiene ikke fanget opp, og helsekartlegging ble ikke gjennomført innenfor fristen på 3 måneder, sier helsebyråden.

KrF-topp under opphetet flaggdebatt: – Regimet som leder palestinerne er brutale terrorister

Korkunc understreker imidlertid at flyktningene fikk tilgang til lege og helsehjelp.

- Jeg har likevel forståelse for at både familiene og frivillige opplevde situasjonen som belastende, sier han.

- Det er i tillegg fremkommet historier om at også andre Medevac-flyktninger ikke har fått nødvendig oppfølging, sier Korkunc.

I tilfellene der oppfølgingen har vært for dårlig er det ifølge helsebyråden frivillige som har trådt til å bidratt med klær, veiledning og annen hjelp.

Men Korkunch fastholder at både bydeler, flyktningmottak og UDI har fulgt opp flyktningene.

Lister opp tiltak

- Informasjon jeg har fått fra mottaket og UDI beskriver at både bydeler og mottak har gitt oppfølging, blant annet i form av helsetjenester, men også i form av veiledning, informasjon og annen støtte, sier helsebyråden.

I notatet til bystyret lister Korkunc opp hvilke tiltak som nå iverksettes for å sikre bedre oppfølging av flyktningene.

• Byrådsavdelingen for helse har gjennomgått informasjonsflyt, varslingsrutiner og ansvarsfordeling mellom bydel og driftsoperatør.

• Driftsoperatør skal varsle bydel ved avvik, manglende kontakt eller uavklarte forhold

• Det er avholdt to møter med alle involverte offentlige virksomheter, mottaket og bydelene.
• I siste møte deltok også bydelsoverleger, migrasjonssykepleiere, Helseetaten og Velferdsetaten.
• Formålet har vært å gjennomgå rutiner og ansvar for å styrke forståelsen og tette svakheter.
• Det er også avholdt møte med frivillige som bistår flyktningene, samt med Kirkens Bymisjon og Røde Kors Senter for papirløse.

- Drøfte forbedringer

-  Jeg vil, sammen med byråden for sosiale tjenester, avholde et felles møte for å gjennomgå hele Medevac-forløpet, skriver Korkunc.

- Følgende aktører inviteres: Helse- og omsorgsdepartementet, Utenriksdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Helsedirektoratet, UDI, IMDi, Oslo universitetssykehus, MD Solutions, og bydelsdirektørene, skriver han.

- Formålet er å dele informasjon på tvers om hvordan Medevac-ordningen fungerer, og drøfte muligheter for forbedringer, skriver helsebyråden.

Frp-krav for å støtte borgerlig budsjett: – Nei til flere flyktninger i Oslo