Ane (43) fant drømmehuset i Ekebergskrenten. Før henne hadde en kjent skuespiller kalt det sitt hjem i over 50 år

Det tok bare ti minutter på visning før Ane Sønderaal Tolfsen (43) var sikker.

– Jeg tenkte: Her skal jeg bo, dette er mitt hus.

Sammen med mannen hadde hun lenge drømt om et lite hus med hage i byen. Noen år tidligere hadde de også forsøkt å kjøpe hus i Arctanderbyen, men uten å lykkes.

Da et nytt hus dukket opp i Egnehjemveien våren 2020, bestemte de seg for å prøve igjen.

– Jeg hadde en magefølelse på at det var her vi skulle bo. Kanskje var det høyere makter som mente at vi ikke skulle bo her fire år tidligere, sier hun.

Det var flere interesserte, men etter en budrunde fikk de huset. Familien flyttet inn sommeren 2020, midt under koronapandemien.

– Det var utrolig deilig å komme hit og ha en egen hage. Under korona var det jo en ganske spesiell tid, og plutselig hadde vi vårt eget sted å være ute.

Hadde stått nesten urørt i 50 år

Huset de overtok, sto ferdig i 1911. Siden den gang hadde det bare vært gjennom noen få eierskifter, og da Ane og mannen flyttet inn, var mye av interiøret fortsatt slik det hadde vært i flere tiår.

Begge er utdannede arkitekter, og nettopp det at huset hadde fått stå såpass urørt, var noe de satte pris på.

– Det var veldig bra at det ikke var gjort så mye. Da slapp vi å begynne med å fjerne gipsplater og andre nyere løsninger for å finne tilbake til det gamle.

Men det var også noen utfordringer.

– Jeg ble overrasket over hvor kaldt det var. Jeg skjønte ikke hvordan det hadde gått an å bo her sånn i alle disse årene.

Huset hadde blant annet enkeltglass i vinduene og manglet isolasjon i taket. Taket hadde dessuten hull og måtte skiftes.

Madeleine (50) drømte om et gammelt hus. Så fant hun arbeiderboligen på Sagene: – Jeg kan ikke forstå at jeg fikk den

– Vi ville ikke ødelegge

For Ane og mannen har det vært viktig å sette huset i stand uten å viske ut historien.

– Vi vil ikke ødelegge de historiske husene. Det er veldig viktig for oss å bevare dem.

Gamle fotografier har vært til stor hjelp. Ved å studere bilder av Arctanderbyen kunne paret finne tilbake til hvordan blant annet ytterdøren og et av vinduene opprinnelig så ut.

Også innvendig har mye fått nytt liv. Den opprinnelige trappen ble funnet igjen, mens gammelt panel er tatt ned, isolert bak og deretter satt opp på nytt.

Samtidig har de ønsket å gjøre det lille huset bedre egnet for en moderne barnefamilie. I kjelleren har de innredet barnerom og et felles lekeområde, mens loftet er åpnet opp for å gi mer plass. Et nytt bad er også kommet på plass i øverste etasje.

– Oppe har vi prøvd å tilbakeføre mye til det opprinnelige, mens vi i kjelleren har laget løsninger for vår tid.

Mannen har selv bygget 18 møbler til kjelleren og barnas oppholdsrom. Også materialer fra familiens tidligere bolig på Adamstuen har fått nytt liv. Det gamle gulvet derfra er blant annet brukt til å lage en trapp.

– Det er et lite hus, så vi må være smarte med hver eneste kvadratmeter.

Her bodde Jorunn Kjellsby i 51 år

Huset i Egnehjemveien 37 har også en helt spesiell historie.

I over et halvt århundre var dette hjemmet til skuespiller Jorunn Kjellsby, kjent fra blant annet «Jul i Blåfjell», «Himmelblå» og en lang karriere ved Det Norske Teatret.

Ifølge jubileumsboka Arctanderbyen 1911–2011 flyttet Kjellsby inn med familien 12. mai 1969. Tre år senere kjøpte hun huset for 120.000 kroner.

Her vokste også de to døtrene hennes opp.

Da Ane og mannen overtok i 2020, hadde Kjellsby bodd i huset i 51 år.

– Hun var veldig glad i hagen og hadde også en egen gartner. Det var litt spesielt å overta et sted som hadde betydd så mye for noen andre.

I februar 2020, bare noen måneder før hun flyttet, ble Kjellsby avbildet i den frodige hagen sin i en artikkel hos Utemiljø24 om hagearbeid og helse.

– Det var veldig spesielt

Ane forteller at det var tungt for Kjellsby å flytte fra hjemmet hun hadde hatt i så mange år, og at hun derfor ikke ønsket kontakt med de nye eierne.

Døtrene hennes var derimot nysgjerrige på hva som skulle skje med barndomshjemmet.

– De sa at de aldri hadde sett noen som var så glad for å overta et hus.

Familiene har siden holdt kontakten, og Ane og mannen har sendt bilder underveis i oppussingen.

I hagen sto også en stor bjørk som Kjellsby hadde kjempet for å bevare. Treet var rundt 70 år gammelt, men hadde etter hvert blitt så sykt at de nye eierne måtte felle det.

Den 30. oktober 2025 ble bjørken felt. Samme dag døde Kjellsby, 81 år gammel.

– Det var veldig spesielt. Hun hadde en sterk tilknytning til dette stedet, forteller Ane.

Men Kjellsby er ikke den eneste tidligere beboeren som har satt spor etter seg.

Jubileumsboka forteller at Birger Guldahl, som eide huset før Kjellsby, arbeidet hos en glassmester og hadde en særlig interesse for blyglass. Han satte inn blyglassvinduer i stuen mot Egnehjemveien, som fortsatt er bevart i dag.

Bygget for småkårsfolk

Arctanderbyen regnes som Norges første hageby og ble oppført i Ekebergskrenten i 1910 og 1911.

De 29 vertikaldelte tomannsboligene ble tegnet av arkitektene Christian Morgenstierne og Arne Eide, etter initiativ fra daværende borgermester Sofus Arctander.

Tanken var å gi familier med begrenset økonomi muligheten til å skaffe seg et eget hjem med hage, frisk luft og plass til barna. Boligene var inspirert av den engelske hagebybevegelsen, og hagene skulle blant annet gjøre det mulig å dyrke egne grønnsaker.

Men allerede den gang ble husene dyrere enn planlagt. I stedet for arbeiderfamiliene prosjektet først og fremst var ment for, var det i stor grad funksjonærer som flyttet inn.

– Det er synd

VårtOslo har tidligere skrevet om hvordan prisene i den gamle hagebyen har steget kraftig. I september 2025 fortalte mangeårig beboer Per Olav Reinton (84) at han tvilte på om hans egne barn ville ha råd til å overta huset hans.

Ane kjenner også på kontrasten mellom husenes opprinnelige formål og dagens boligmarked.

– Det er synd for unge og familier i etableringsfase at Oslo-prisene har blitt så høye som de er.

Hun mener også at det er viktig å legge til rette for at de gamle husene kan brukes av familier også i fremtiden.

Hun trekker blant annet fram dialogen med Byantikvaren om hvordan kjellere kan bygges ut og utnyttes bedre i de vernede husene, uten at det går på bekostning av bygningenes historiske særpreg.

Disse husene ved Ekeberg ble bygget til småkårsfolket i Oslo. Nå koster de titalls millioner: – Det er ille, sier Per Olav (84)

For Ane og mannen har nettopp dette vært viktig under oppussingen. Huset skal kunne fungere for en familie i dag, samtidig som historien tas vare på.

– Det er som å komme inn i en annen by

Selv om familien bor bare en kort tur fra Oslo sentrum, opplever Ane at livet i Arctanderbyen er ganske annerledes.

– Når jeg sykler opp bakken og kommer hit, føler jeg at jeg kan puste. Det er så stille og grønt.

Hagene er fulle av gamle trær, syriner og blomster som springer ut til forskjellige tider. Familien har også hatt rådyr på besøk i hagen, mens både rev og grevling har vært innom nabolaget.

– Folk er opptatt av å ta vare på hagene sine, og det setter jeg utrolig stor pris på.

Barna løper mellom husene

I gatene kjenner naboene hverandre godt. Barna løper mellom husene og leker, mens de voksne møtes til dugnader, sommerfester og lystenning første søndag i advent.

– Det er veldig hyggelig. Mange av de eldre kommer også med en flaske rødvin når vi har gatefest. Det er trist når noen av dem flytter, for de har vært her så lenge.

Fra raggsokker til badstue: I denne bygården på Grønland deler de alt – og elsker det

Den bratte beliggenheten gir også utsikt over store deler av byen. Men når vinteren kommer, har den lille hagebyen en ulempe. I desember og januar når sola knapt fram til huset.

– Vi har nesten litt Svalbard-stemning her. Når sola endelig kommer tilbake, er det som en solfest, ler hun.

For Ane er det nettopp blandingen av naturen, menneskene og de gamle husene som gjør Arctanderbyen spesiell.