Utelivsforbruket i Oslo har vært flatt fram til september.
Gjennomsnittskjøpet var 220 kroner, mot 219 året før.
Personer under 35 år reduserer forbruket på serveringssteder.
Utelivsaktører mener tilhørighet til et utested er blitt viktigere enn før.
Karl Henning Svendsen, daglig leder for utelivskjeden NoHo Norge, forteller om stadig tøffere marginer.
– Det er tøft nå, sa Svendsen, under næringsetatens utelivskonferanse.
Tall som ble presentert under samlingen, viser at oslofolk fram til september 2026 brukte omtrent like mye penger på uteliv som i samme periode året før. Det betyr at utelivsforbruket hadde nullvekst målt i kroner, til tross for at prisene har økt.
Tall basert på betalingsdata viser at gjennomsnittskjøpet i Oslos uteliv nå ligger på rundt 220 kroner. I fjor var beløpet 219 kroner.
Samtidig er prisveksten på rundt seks prosent i utelivet. Hadde gjennomsnittskjøpet fulgt denne utviklingen, skulle gjennomsnittskjøpet ligget på 230 kroner.
Lars Tefre Baade, Misgina Ghebremeskel, Siri Løining og Karl Henning Svendsen forteller at sommermånedene så langt har reddet byens uteliv i forhold til fjoråret.
– Antall gjester er vel mer eller mindre det samme, ifølge Karl Henning Svendsen.
Han beskriver samtidig hvordan gjestene nå går senere ut og kjøper færre øl enn før.
De unge sparer
Det er særlig de yngre Oslo-borgerne som endrer vaner. Personer under 35 år reduserer forbruket sitt på serveringssteder.
Også fordelingen mellom aldersgruppene har endret seg.
I 2023 var det aldersgruppen 25–34 år som sto for den største andelen av forbruket på serveringssteder. Nå har aldersgruppen 35–49 år overtatt denne posisjonen.
En tilsvarende endring har skjedd blant de aller yngste. Tidligere brukte personer mellom 18 og 24 år mer penger på servering enn aldersgruppen 65–79 år. Nå er forholdet snudd.
Sommeren reddet nedgang
Utviklingen har likevel ikke vært jevnt negativ gjennom året. Etter en svak start på året og en vår preget av redusert pengebruk, kom en tydelig oppgang gjennom sommeren.
Fra juni til august var det en vekst på 8,3 prosent, sammenlignet med tilsvarende periode året før.
Den samlede utviklingen for utelivet fram til september var likevel tilnærmet flat.
– Tilhørighet er viktig
Under utelivskonferansen var flere av deltakerne opptatt av at publikums forventninger har endret seg.
Det holder ikke lenger å åpne et serveringssted med et spennende interiør eller et trendy konsept. Gjestene må oppleve at stedet tilbyr noe mer.
– Det å føle tilhørighet til et sted er veldig viktig, sier Siri Løining, konsept- og utviklingssjef for det kommende kulturhuset Deich.
Hun trekker fram betydningen av å forstå nabolaget og miljøet rundt et nytt serveringssted.
– Folk har blitt mer bevisste på hvor de bruker pengene sine og stiller større krav til både service, kvalitet og opplevelser.
Tror fortsatt på byens uteliv
Til tross for utfordringene er det stadig optimisme rundt hovedstadens framtid som utelivsby.
Misgina Ghebremeskel, utelivsgründeren bak Angst, Hammerhai og Den gamle skobutikken, minnet om at folk i dag kan gjøre stadig mer hjemmefra, men at det fortsatt finnes noe som ikke kan erstattes.
– En ting man aldri kan gjøre hjemmefra, er å se andre mennesker, sier han.
Og nettopp behovet for å møtes ble trukket fram som en av de viktigste grunnene til at Oslo fortsatt vil ha et levende uteliv.
