Mange av oss får problemer med hørselen med alderen. En kort stund under bystyrets møte denne uken trodde jeg turen var kommet til en 60-åring som meg.
Bystyret behandlet Oslo kommunes tiltaksplan mot korrupsjon, og Høyres representant Arve Juritzen fikk ordet først.
– Grunn til bekymring
Mye av den tilmålte tiden brukte han til å angripe Rødt.
I og for seg er det ingen grunn for en tilårskommen journalist til å fomle etter blodtrykksdempende piller fordi en høyrepolitiker går løs på partiet ytterst til venstre i bystyret.
Men det Juritzen sa, gir likevel grunn til bekymring.
Rødt hadde fremmet noen svært ukontroversielle tilleggsforslag til det flertallet i finansutvalget var enige om før bystyremøtet.
Forslag som kan styrke antikorrupsjonsarbeidet i Oslo kommune.
Det mest fornuftige av Rødts forslag har følgende ordlyd:
«Bystyret ber byrådet sørge for at alle kommunens virksomheter gjennomfører og dokumenterer risikovurderinger av korrupsjon og økonomiske misligheter, og får nødvendig opplæring i tråd med kommunens vedtatte antikorrupsjonsplan.»
Ingen borgerlige
Dette forslaget varslet imidlertid Juritzen at Høyre ikke kom til å stemme for.
Heller ikke de øvrige borgerlige partiene – Fremskrittspartiet, Venstre eller Kristelig Folkeparti – stemte for Rødt-forslaget.
Dermed var det kun det rødgrønne mindretallet som støttet Rødt-forslaget.
Hva var Juritzens begrunnelse?
«Det er så godt som identisk med finansutvalgets merknader», sa Høyre-politikeren.
For de som er uinnvidd i stammespråket fra bystyrets talerstol, betyr dette at flertallet vedtar forslagene i Høyre/Venstre-byrådets antikorrupsjonsplan.
Så legges flertallsmerknadene til vedtaket. Der Juritzen mener noe som tilsvarer Rødt-forslaget, er fanget opp.
Merknad leses ikke
Problemet er imidlertid at slike merknader som regel er mindre forpliktende, fordi de i utgangspunktet er politiske begrunnelser, vurderinger eller signaler.
Merknadene er altså ikke selve avgjørelsen kommunen skal iverksette.
Kort sagt: kun politikere leser merknader. Samt en og annen eldre, betydningsløs journalist.
Det er selve vedtaket som er den formelle flertallsbeslutningen om antikorrupsjon som alle virksomheter og ansatte i kommunen har plikt til å følge. Og som blir lest.
Slikt antar jeg at Arve Juritzen og de øvrige borgerlige bystyrepolitikerne egentlig vet. Men nå er jeg sannelig ikke sikker lenger.
Nå kan det faktisk fremstå slik at de borgerlige bystyrepartiene ikke vil være med på å sikre antikorrupsjonsarbeidet i Oslo kommune med noen enkle grep.
I Oslo kommunes pågående antikorrupsjonsarbeid er det fra Kommunerevisjonen gjentatte ganger påpekt en rekke svakheter.
Ingen opplæring
For eksempel er det i byrådssaken bystyret behandlet denne uken oppgitt at et flertall av de kommunale virksomhetene oppgir at de ikke har gjennomført spesifikk opplæring i antikorrupsjonsprogrammet i årene 2024 og 2025.
For å sette det i perspektiv: Oslo kommune har altså hatt en antikorrupsjonsplan siden 2024.
Men to år inn i planen mangler et flertall av virksomhetene grunnleggende opplæring i antikorrupsjonsarbeid.
Det burde ha fått bjeller til å ringe og alarmer til å ule også hos det borgerlige bystyreflertallet.
Det får meg til å spørre: Er lærdommen fra Oslo-korrupsjonen på slutten av 1980-tallet og ut på tidlig 1990-tall helt glemt?
Eller har de borgerlige partiene i Oslo helt glemt den gigantiske korrupsjonsskandalen i Undervisningsbygg i 2006? Eller Boligbygg-skandalen fra noen få år tilbake?
Høy risiko
I sistnevnte sak underslo eiendomssjefen i det kommunale foretaket nær 90 millioner kroner ved hjelp av fiktive fakturaer. Og de enorme underslagene foregikk i flere år før det ble oppdaget.
Men man trenger egentlig ikke gå lenger tilbake enn til denne ukens nyhetssaker i VårtOslo for å se at risikoen for korrupsjon i kommunale etater er høy.
En gransking av kulturetaten avdekker en rekke lovbrudd, særlig knyttet til opprustingen av Middelalderparken.
Artikler om den saken kan du lese lenger ned i denne utgaven av Oslopolitikk.
I VårtOslo finner du også saken om tipset fra Lars Mamen og Fair Play Bygg Oslo, som trolig sparte kommunen fra å bli svindlet for mange millioner kroner.
Hvis du trenger flere eksempler på at risikoen for korrupsjon og misligheter er høy i Oslo kommune, kan du skrive «kommunerevisjonen» i VårtOslos søkefelt.
Papir i en skuff
Da dukker det opp en rekke artikler fra nyere tid om misligheter som avdekker svak internkontroll og sviktende beredskap mot korrupsjon i sjokkerende mange kommunale virksomheter.
Nå er det selvsagt ingen som tror at de borgerlige partiene i bystyret er mindre opptatt av å bekjempe korrupsjon enn Rødt og de andre rødgrønne partiene.
Men det er verdt å merke seg at de borgerlige partiene ikke ville være med på et forslag som bare krevde at kommunen fulgte opp og dokumenterte det politikerne selv har vedtatt.
En antikorrupsjonsplan uten risikovurderinger, skikkelig opplæring og grundig dokumentasjon er ikke et vern mot korrupsjon og misligheter.
Det er kun et papir i en skuff.
Oslo har vært der før. På slutten av 1980-tallet, i tidligere nevnte Undervisningsbygg-saken i 2006 og i de mange sakene kommunerevisjonen har avdekket også i nyere tid.
Derfor er det vanskelig å forstå hvorfor et flertall i bystyret ikke klarer å si ja til å sikre at kommunens egne rutiner faktisk blir fulgt.
Har de ikke lært noen ting?
