På Bestum bor Dag (78) i hjemmet til sin berømte oldemor: – De får bære meg ut

Kona var litt skeptisk i begynnelsen. Skulle hun virkelig bo i et museum?

Dag Minsaas (78) forsto kanskje ikke helt innvendingen på samme måte. Han hadde jo bodd her hele livet.

Under de fire meter høye takene på Bestumhus hadde han lekt som barn, løpt mellom etasjene og hatt både foreldre og besteforeldre rundt seg. De gamle møblene, billedteppene og familieportrettene hadde alltid vært der.

Kona trivdes etter hvert, forteller Dag. Nå er hun borte, og den pensjonerte lagdommeren bor alene i det store familiehjemmet.

Å flytte er likevel ikke aktuelt.

– Jeg har grodd fast her. Jeg er født og oppvokst her. De får bære meg ut.

Fem generasjoner

Det hvite trehuset i Tingstuveien ble oppført i 1904 for billedveveren Frida Hansen, etter tegninger av arkitekt Lilla Hansen. Her fikk kunstneren både hjem, atelier og hage.

Frida flyttet til Kristiania i 1892 og bygget opp en virksomhet med veving og plantefarging. I en tid da mange søkte etter et særnorsk uttrykk, hentet hun også inspirasjon fra europeiske kunstretninger. Blomster, bølgende linjer og kvinneskikkelser ble sentrale motiver i kunsten hennes.

På verdensutstillingen i Paris i 1900 ble både Frida Hansen og Det norske Billedvæveri belønnet med gullmedaljer. Verkene hennes har blitt stilt ut og kjøpt inn i utlandet.

På Briskeby bor Vibeke Sæther (83) og mannen Gunnar (80) i et fredet hjem etter en av Norges største revystjerner

En kvinnelig arkitekt i en mannsdominert tid

Hvordan Frida kom i kontakt med arkitekten Lilla Hansen, kjenner ikke Dag til.

Da Bestumhus ble bygget, var Lilla 32 år og tidlig i karrieren. Senere ble hun Norges første kvinnelige arkitekt med egen praksis.

Blant de mest kjente arbeidene hennes er Heftyeterrassen i Thomas Heftyes gate på Frogner. Hun tegnet også villaer og bygninger for pleie og omsorg.

Bestumhus var et av hennes tidlige oppdrag, Et hjem for en kvinnelig kunstner som skulle ha plass til både familien og yrket sitt.

Fem generasjoner

I dag er det oldebarnet til Frida som åpner døren i Tingstuveien.

Dag er fjerde generasjon eier, men femte generasjon beboer. Også Fridas mor bodde her.

– Det har alltid vært en generasjonsbolig, forteller han.

Da Dag var liten, bodde han med foreldrene og broren i andre etasje. Nede holdt besteforeldrene og en ugift tante til.

– Broren min og jeg løp jo opp og ned, mens de voksne holdt mer for seg selv.

Så fikk familien sitt første fjernsyn.

Da kom morfaren opp hver kveld. Han så Dagsrevyen, lørdagsunderholdning og Sportsrevyen. Selv jazzkonserter fikk ham opp trappen, selv om musikken egentlig ikke interesserte ham.

Sofatrekk fra 1870-årene

I stuen står blå salongmøbler mellom høye vinduer, et stort speil og Frida Hansens billedtepper.

Trekket på møblene er fra 1870-årene, forteller Dag. Tapetet er skiftet, men mye av møblementet har fulgt familien helt fra tiden før Bestumhus ble bygget.

Lysekronen kom fra Venezia. Besteforeldrene fikk den i bryllupsgave fra morfarens foreldre.

Dag peker også ut en stol med et nyere tilnavn: «dronningstolen». Det er hans eget navn på stolen der daværende kronprinsesse Mette-Marit satt da hun besøkte huset med en venninnegruppe for å se Frida Hansens billedtepper.

Til daglig er det likevel ikke her Dag slår seg ned.

– Rommene her brukes bare til spesielle anledninger.

Fra konkurs til kunstnerhjem

Frida Hansen døde i 1931, lenge før Dag ble født. Han kjente henne aldri, men vokste opp med kunsten hennes.

– Jeg har ikke hatt noe personlig forhold til henne, men hun har alltid vært en del av tilværelsen, sier Dag.

Interessen hans for familiehistorien har vokst med årene.

Frida giftet seg med forretningsmannen Wilhelm Hansen. De hadde levd velstående i Stavanger. Men under det økonomiske krakket i Stavanger i 1883 gikk virksomheten hans konkurs, og familien måtte forlate hjemmet sitt.

Da begynte hun med garn- og broderiutsalg og lærte seg etter hvert å veve, forteller Dag.

Veven skulle bli langt mer enn en måte å forsørge familien på. Den ga også Frida muligheten til å skape et nytt hjem med en stor hage, slik familien en gang hadde hatt i Stavanger.

Vil sikre huset for fremtiden

For Dag begynte tankene om fredning med forandringene rundt eiendommen.

Han husker et nabolag med gamle villaer og store hager. Utsikten var åpen i alle retninger. Siden har den både grodd igjen og blitt bygget ned.

Da planene for videre utvikling av Skøyen kom, begynte han å tenke på fredning.

Han ønsker å bevare huset, hagen og møblementet. Også dersom eiendommen en dag går ut av familien. Byantikvaren omtalte arbeidet med Frida Hansens hjem som en pågående fredningsprosess allerede i årsberetningen for 2024. Dag beskriver samarbeidet med etaten som godt.

Madeleine (50) drømte om et gammelt hus. Så fant hun arbeiderboligen på Sagene: – Jeg kan ikke forstå at jeg fikk den

– Det er synd om dette bare skal forfalle på en eller annen måte. Det er jo litt av poenget med bevaringen i seg selv.

Å bo i et gammelt hus krever sitt. Dag forteller om en periode med mangelfullt vedlikehold og råteskader som senere er reparert. Det viktigste er å holde taket tett.

Men selv om huset har stor historisk verdi, er det fortsatt stedet der han leser, ser på TV og går ut for å gjøre litt i hagen.

– Det er upraktisk å bo her, men jeg er vant til det.

Bekmørk historie skjuler seg under skolegården på vestkanten – nå tas spesielt grep