Ansatte i bydel Gamle Oslo nektes å gå med regnbuenøkkelbånd. – Jeg synes dette er skikkelig, skikkelig drøyt

– Dette har gjort mange av oss politikere forbanna, sier lokalpolitikerne Agnes Nærland Viljugrein (AP) og Hasti Hamidi (SV). – I kveldens møte i bydelsutvalget bærer Gamle Oslo Arbeiderparti og Gamle Oslo SV regnbuehalshånd. For sånn her kan vi faktisk ikke ha det i bydelen vår.

Hasti Hamidi, som sitter i bydelsutvalget i Gamle Oslo, fikk først høre om instruksen fra en tillitsvalgt som tok kontakt med henne.

Sondre (27) elsket å kle seg ut da han var barn. Nå er han Salty og en av Oslos fremste dragartister

– De ansatte fikk beskjed om at nå var Pride over, og da måtte de ta av seg regnbue-halsbåndet. Kort tid etter fikk flere en epost med en sikkerhetsinstruks de skulle signere på, som sa at regnbuebåndet ikke var tillatt, sier hun.

Hun forklarer at mange skeive leter etter tegn som gjør at de kan føle seg trygge.

– Når man ser regnbueflagget, føler man seg tryggere. Spesielt belastende er det så kort tid etter terrorangrepet. Skal Oslo kommune bruke regnbuesymbolikk, kan det ikke bare skje under Pride, men må gjelde hele året, mener Hamidi.

– Blir både forbanna og lei meg

– Jeg har veldig stor sympati for de ansatte, som må stå i denne kampen så kort tid etter terrorangrepet. Jeg synes dette er skikkelig, skikkelig drøyt og blir både forbanna og lei meg. Jeg syns heller ikke det er bydelen verdig å nekte folk å bruke en regnbuesnor, sier lokalpolitikeren.

Hun sier hun blir bekymret over at administrasjonen bruker tid og energi på å hindre mangfoldet på arbeidsplassen å slippe til. Hun synes bydelsadministrasjonen mangler forståelse for skeive. – Uten modige tillitsvalgte hadde ikke vi lokalpolitikere fått høre om dette. Her går bydelsdirektøren fra å ta opp sikkerhetshensyn til å snakke om nøytralitet. Er det å bryte med kjønns- og seksualitetsnormen en politisk mening? Da har vi et stort problem.

Hasti Hamidi forteller at lokalpolitikerne ikke har myndighet til å overstyre administrasjonens sikkerhetsinstrukser, men har sammen med lokalpolitiker for AP, Agnes Viljugrein sendte en rekke spørsmål til bydelsdirektør Tore Olsen Pran. Spørsmålene er også blitt fulgt opp i bydelsutvalget i Gamle Oslo (se nederst).

– Går på nøytralitet

Ifølge bydelsdirektør Tore Olsen Pran er det verneombudene i sikkerhetsutvalget som har anbefalt at de 550 ansatte i bydelshuset i bydel Gamle Oslo skal bære én farge på sikkerhetsbåndene, mens de besøkende skal bære en annen.

– Dette er en viktig sak, og privat støtter jeg veldig denne politiske kampen, men som leder i en forvaltningsorganisasjon finnes det to problemstillinger: Den ene går på sikkerheten, den andre går på forvaltningens nøytralitet og uavhengighet, sier Pran til Avisa Oslo og VårtOslo.

– Det er mitt ansvar å ivareta sikkerheten til de ansatte. Vi har besøk av flere hundre innbyggere om dagen i vårt publikumsområde. Innbyggerne møter ansatte fra våre tjenester som for eksempel NAV, barnevernet og rus/psykiatri. Vi skal sørge for at det er trygt for ansatte å være på jobb, sier han.

– Støtter kampen privat

Tore Olsen Pran legger til: – Når våre brukere møter for eksempel en saksbehandler på NAV, skal en møte den nøytrale fagligheten og ikke hvilke politiske preferanser saksbehandleren har.

Nå sier bydelsdirektøren at han vil ta opp nøytralitetsspørsmålet med politikerne og sikkerhetsutvalget, for å vurdere risikoen for å gå med regnbuebånd.

– Jeg støtter privat veldig den politiske kampen. Spørsmålet er om den skal gjennomføres når du går ut av privatsfæren. Tar vi politikken videre inn i forvaltningen, eller viser vi nøytralitet i tjenesten når vi møter brukerne? Det er en sentral problemstilling. Jeg er åpen for å diskutere det, sier han.

Fire spørsmål: – Hvorfor er det annerledes her

Hasti Hamidi føler ikke at hun blir noe klokere på svarene til Tore Olsen Pran. Hun stiller sammen med Agnes Nærland Viljugrein følgende spørsmål til bydelsdirektøren og bydelsutvalget:

1: Hva er det som gjør at bydel Gamle Oslo har en sikkerhetspolicy på dette som ikke gjelder andre bydeler og steder i kommunen? Dersom det er sikkert i mye mer risikoutsatte tjenester i kommunen enn det er i bydel Gamle Oslo, hvorfor er situasjonen annerledes her?

2: Hvem er sikkerhetsutvalget, og hva tar de beslutninger på bakgrunn av? Hvilket kvalitetsgrunnslag gjør de sikkerhetsvurderinger på bakgrunn av?

3: Dersom et sikkerhetsutvalg har konkludert med at synlige skeive uttrykk utgjør en sikkerhetsrisiko for ansatte i bydel Gamle Oslo, hva gjør administrasjonen for å ivareta sikkerheten til dem som bærer disse?

4: Skeive uttrykk er mer enn symboler. Dette kan også gjelde for mennesker som f.eks. utfordrer bestemte kjønnsnormer, og som gitt av sitt kjønnsuttrykk, også vil fremstå med et skeivt uttrykk. Kan administrasjonen garantere for sikkerheten til disse personene, eller andre med lignende situasjoner?