Finansbyråden: — Oslo drives ikke ineffektivt, vi bygger velferd!

Oslo kommune har et betydelig effektiviseringspotensial i forhold til mange andre store byer og kommuner, viser ulike undersøkelser. Oppsummert leverer Oslo ganske gode tjenester, men til for høye kostnader.

— Slike analyser, rapporter og undersøkelser er nyttige, men djevelen ligger i detaljene.

Det sier Einar Wilhelmsen, byråd for finans i Oslo kommune. Han trekker fram at Oslo er et eget tariffområde, med et høyere lønnsnivå enn resten av kommune-Norge. Dette er det ikke korrigert for i rapportene.

Oslo scorer dårligst av de store kommunene på økonomisk styringsevne, fastslår rapporter

— Feil å måle som ineffektivitet

Wilhelmsen forklarer Oslos ineffektivitet med spesielle forhold knyttet til Oslo. Han peker blant annet på levekårsutfordringene i noen bydeler.

Wilhelmsen trekker også fram at Oslo var episenteret for pandemien, noe som ga Oslo kommune mye høyere kostnader enn de aller fleste andre i Norge. Han sier at det sittende byrådet overtok en by med store etterslep på en rekke områder.

— Vi har derfor lagt store investeringer i områder som skoler, sykkelveier, svømmehaller og idrettsanlegg. Mye av dette er lånefinansiert.

Han sier de også har prioritert satsinger som Rosa busser (dør til dør-transport av pensjonister), gratis aktivitetsskole, bekkeåpninger, gratis skolemat og måltidsverter på sykehjem.

— Det blir feil om disse satsingene måles som ineffektivitet. Jeg kaller dette for velferd for innbyggerne, sier han.

— Blind for politiske valg

Wilhelmsen stiller også spørsmål ved om man klarer å måle det man ønsker å måle.

— Man prøver å måle tjenesteproduksjon i kroner, men undersøkelsen blir blind for de politiske valgene man tar og for den politikken man ønsker å føre. Byrådet er stolt av de sosiale reformene og den miljøpolitikken vi har ført, selv om det regnes inn i effektivitetsmålinger på en negativ måte.

Men analysebyrået Agenda Kaupang står fast på at Oslo drives ineffektivt.

Aksepterer ikke innvendingen

Bjørn Arthur Brox, rådgiver i Agenda Kapupang, sier at forskjeller i sosiale forhold, som Wilhelmsen vektlegger, er tatt hensyn til når de måler kostnader. De er derfor ikke gyldige som forklaringer på hvorfor Oslo kommer dårlig ut i målinger av effektiv styring.

— Kostnadene i våre analyser er behovsjustert på samme måte som rammetilskuddet til kommunene, så kostnadene er korrigert for forskjeller når det gjelder demografi, geografi og sosiale forhold. Disse korreksjonene er ikke perfekt, men svært nyttige, sier han.

— Ulike oppfatninger på hva som er kvalitet

Kristin Antonsen Brenna, byrådssekretær for finans, sier hun har liten tiltro til rapportene som måler kommunenes effektivitet.

— Hva man får ut av rapportene er i stor grad avhengig av modellene og hvilke forutsetninger man legger inn i modellen.

— Eksempelvis vil det å satse på de rosa bussene slå negativt ut på kommunens effektivitet, fordi vi bruker penger på dette uten at dette er lagt inn som et mål på kvalitet. Med andre ord er det å bruke penger på gode formål ineffektivt i modeller som måler dette, mener hun.

— Jeg tror heller ikke disse rapportene klarer å måle kvalitet, fordi det er ulike oppfatninger om hva som er god kvalitet. Vi styrer etter en byrådsplattform, hvor vi bruker penger på en rekke gode formål, og det er målene i byrådsplattformen som viser hva vi mener er god kvalitet, ikke de indikatorene som er valgt ut i disse rapportene, sier Brenna.

— Håper de har bedre kriterier for kvalitet

Til dette sier Brox at kvalitets-indikatorene deres er drøftet med et utvalg kommuner.

— Det er ikke stor uenighet om hva som er relevante kvalitetskriterier for kommunale tjenester, slik vi opplever det.

— Problemet er heller at det mangler data om utbyttet for brukerne av enkelte tjenester, blant annet pleie og omsorg og barnehage. Vårt inntrykk er at en del kommuner legger alt for lite vekt på kvaliteten i de tjenestene de leverer. Hvis politikere i Oslo ikke liker våre kvalitetskriterier, håper jeg de har funnet noen som er bedre, sier han.

Brox sier de sammenligner kommuner fordi de tror dette er den beste måten å lære på.

— Det eksperimenteres i 356 kommuner. Alle har noe de kan lære av andre kommuner. Kommuneindeksen er vårt forsøk på å gjøre det enklere å finne de kommunene som har mest å lære bort, sier han.

Byråden: — Jobber med effektivisering

Byråd Wilhelmsen sier de har flere prosjekter som bidrar til mer effektiv drift av kommunen. Han trekker fram digitalisering og forenklinger som gir bedre løsninger for innbyggerne og sparer saksbehandlings-ressurser. Det betyr lavere kostnader og bedre tjenester til innbyggerne.

Som eksempel trekker han fram sentralisering av lønnsutbetalingene, som trer i kraft 2024. Det forenkler utbetaling av lønna for kommunens 55.000 arbeidstakere, med andre ord landets største arbeidsgiver.

Et annet eksempel er investeringer i et bedre system for tidsregistrering. Han trekker også fram etableringen av Oslobygg, Oslo kommunes eiendomsforetak. Foretaket er en sammenslåing av tidligere Omsorgsbygg, Undervisningsbygg og Kultur- og idrettsbygg, samt utbyggingsvirksomheten til Boligbygg.

Lager nye løsninger

Han suppleres av Nina Gopinder Pannu, fra byrådsavdelingen til finansbyråden:

— De sentrale grepene som er tatt i Oslo kommune med hensyn til digitalisering og utvikling av fellestjenester vil i sum bidra til vesentlige besparelser for kommunen, skriver de i en e-post.

De trekker fram spesielt utviklingen av velferdsteknologiske løsninger for å gi mer trygghet for eldre som ønsker å bo hjemme lenger. De ser også er effektiviseringsgevinst i verktøy for å kunne samarbeide på tvers i kommunen.

Vil ikke kutte i tilbudet

De presiserer følgende avslutningsvis:

— Effektivisering av drift og tjenestetilbud er unektelig viktig og en kilde for potensielle innsparinger. Dette er likevel langsiktige prosesser, ikke noe man kan innføre over natten for å dekke ekstraordinære underskudd, som i fjorårets budsjett.

Wilhelmsen sier de nå jobber med etablering av en bildelingspool, der formålet er å dele biler mellom ulike etater. Å kutte i årsverk er ikke aktuelt nå. Wilhelmsen argumenterer med at det forrige byrådet hadde kuttet veldig mye.

— Da vi tok over i 2015, var organisasjonen allerede veldig trimmet. Hvis man kutter mer gir dette dårligere tjenestetilbud til innbyggerne, og det ønsker vi ikke, sier han.

— Byrådet bagatelliserer

Oslo Høyres Per Trygve Hoff mener byrådet forsøker å bagatellisere funnene om lite effektiv bruk av skattebetalernes penger.

— Formålet med rapporten fra Agenda Kaupang er nettopp å kunne sammenligne kommunene, til tross for forskjeller i størrelse, demografi og behov. Oslo er rett og slett en for dyr kommune i forhold til tjenesteproduksjonen, også når slike forskjeller er tatt hensyn til, mener han.

— Byrådet erkjenner at kommunen har et høyt lønnsnivå. Vi er enige i at dette er en del av forklaringen på det høye kostnadsnivået, men det er langt fra det viktigste. Eksempelvis er det verdt å merke seg at kommunen nå har mer enn 1000 lønnstagere med lønninger over én million kroner og stadig flere ledere med lønninger svært langt over dette, sier han.

— Det skremmende nå er hvordan kostnadsnivået øker også i osloskolen. Om lag 200 flere ledere i skolesektoren bidrar nok snarere til kostnadsutviklingen enn til bedre resultater for elevene, mener Hoff.

Mange milliard-overskridelser

Mangel på systematisk læring bidrar til milliard-overskridelser i Oslo, konkluderte Kommunerevisjonen i fjor. Styringsproblemer på systemnivå?, spør Mats Kirkebirkeland i Civita.

Hoff stiller spørsmål til styringsevnen, også når det gjelder store investeringsprosjekter. Eksemplene er mange, som Tøyenbadet, vannprosjektet, Fornebubanen og Jordal Amfi.

— Rekommunalisering av barnehager og sykehjem koster mye penger, og fører heller ikke til innovasjon og nyskaping. Å påstå at kommunen ikke kan driftes rimeligere og bedre er absurd, mener han.

NB: Per-Trygve Hoff var ansatt i Agenda Kaupang fram til 2021, men har ingen bindinger til selskapet i dag og har ikke vært med på å skrive rapporten om kommunal effektivitet.