Se kunsten i det nye regjeringskvartalet: – Heldigvis bred enighet om kunstens plass i maktens korridorer

Mandag 13. april kl. 12.00 blir det offisiell åpning av det nye regjeringskvartalet i sentrum. Arrangementet skjer utendørs foran Høyblokka og er åpent for alle.

En av tingene som man virkelig legger merke til hvis man tar seg en tur rundt utendørs og innendørs i det nye regjeringskvartet er mengden med små og store, i noen tilfeller VELDIG store, kunstverk.

Rundt hele 300 verk av 150 kunstnere er representert i det som nå omtales som Departementenes kunstsamling.

Møt kunstnerne som skal pryde hver sin del av det nye regjeringskvartalet

Arrangerer omvisninger

KORO (Kunst i offentlige rom) er ansvarlig for kunsten til regjeringskvartalet. 

KORO arrangerer mindre omvisninger av kunsten utendørs etter at arrangementet på mandag er ferdig fra scenen, forteller de i en pressemelding.

I KOROs kunstplan for det nye regjeringskvartalet står det blant annet:

«I Norge er det heldigvis bred enighet om kunstens selvfølgelige plass i maktens korridorer. Den skal spille en viktig rolle i hverdagen, og på sitt beste kan den hjelpe både politikerne og oss borgere til å huske på – og noen ganger utfordre – våre egne og fellesskapets verdier.»

Nye regjeringskvartalet straks innflyttingsklart – Akersgata åpnes opp. Se bildene innenfra

Gamle og nye kunstverk

Samlingen består av både eldre og nye integrerte kunstprosjekter - som for eksempel de store nye verkene av Outi Pieski, Jumana Manna og Damla Kilickiran.

I tillegg består samligen av nye innkjøp, eksisterende verk fra KOROs samling, og ikke minst kunst som tidligere har hengt i de ulike departementene.

– Vi gleder oss til at kunsten nå får muligheten til å skape rom, energi, opplevelser og samtaler – både blant ansatte og besøkende til regjeringskvartalet, sier Karianne Kampevold Sætre, direktør i KORO. 

– Vi håper kunsten vil ha stor betydning for den enkelte og for fellesskapet i kvartalet, sier hun.

Nedenfor viser vi frem flere av kunsverkene, sammen med KOROs beskrivelser av dem.

Tre store nye integrerte kunstprosjekter

Outi Pieski (f. 1973): AAhkA (2025)

AAhkA er et stilisert kvinneportrett integrert i Pyramiderommets skråstilte veggflate. 

Verket er over 700 kvadratmeter stort og 51 meter høyt. Det kombinerer farger, materialer og samiske håndverkstradisjoner. 

I kraft av å være en beskytter av naturen, minner AAhkA oss på at mennesket og naturen, og alt som lever i og av den, står i et gjensidig og likeverdig forhold til hverandre. 

Verket inneholder utallige referanser til duodji, tradisjoner, historie og kultur fra hele Sápmi. 

På hodet har AAhkA en ládjogáhpir, en tradisjonell lue, og i hånden holder hun en vandrestav for kvinner.

Jumana Manna (f. 1987): Sebastia (2025)

Bygulvet er et kunstverk på 800 kvadratmeter laget av steiner donert og samlet inn fra kommuner og steder over hele Norge. 

Her finnes gatestein fra Stavanger, stein fra bybrua i Drammen, gammelkirka i Namsos, Nidarosdomen i Trondheim og Det kongelige slott i Oslo, fra fabrikker og kraftverk i Kistefos og Tinn, marmor fra Fauske, kalkstein fra Brønnøy, masikvartsitt fra Finnmark og kobolt fra Blaafarveværket på Hadeland – for å nevne noen.

Alle steinene har vært i bruk i Norge, selv om noen av dem opprinnelig kommer fra andre steder i verden. 

Ifølge KORO danner den resirkulerte steinen sammen "et bilde på deltakelse og kollektive prosesser, og minner oss på bærekraftig bruk av våre felles naturresurser".

Damla Kilickiran (f. 1991): Sites of a Breach, Delays in a Dream; A Surface Half Asleep (2025)

Langs sokkelen på A-blokka strekker det seg totalt ti paneler med skulpturelle relieffer: sju mot den kommende regjeringsparken, og tre mot Grubbegata. 

Hva skjer med matvareprisene i Oslo som en følge av Iran-krisen? Vi har tatt runden

Verket tar utgangspunkt i kunstnerens egne fotografier fra ulike steder i Oslo. 

Hun har bearbeidet motivene digitalt, og deretter oversatt dem til støpt fiberbetong med subtile variasjoner i farger og konsistens. 

Verket har også et slektskap til hvordan arkitekt Erling Viksjø jobbet med kunstnerisk bearbeidelse av fasaden, der han inviterte samtidskunstnere til å lage integrerte kunstverk spesielt for regjeringskvartalet.

Ny stedsspesifikk kunst til inngangspartiene

Etter en åpen konkurranse for kunstnere i Norge og Sápmi sommeren 2024, fikk Elise Storsveen (f. 1969), Else Marie Hagen (f. 1963), Damien Ajavon (f. 1990) og Mari Slaattelid (f. 1960), hvert sitt oppdrag å skape kunstverk spesielt for inngangspartiene i A- og D-blokkene.

Storsveens brikkevev KYSMIK er vevd med tykt garn av ull fra norsk spelsau, en urgammel teknikk som har fulgt mennesker fra nomadiske liv, gjennom vikingetid og til dagens bunadsbånd. 

Motivene kombinerer ornamentale border, fragmenter av tekster og magiske symboler fra ulike kulturer.

Hagens fotografi Avkastning viser et pæretre som veltet i en storm, og siden ble kuttet opp for å fraktes bort. 

Treet ble tatt inn i atelieret og forsøksvis satt sammen igjen før det ble fotografert, og peker på hvordan kunst kan vende om på realitetene.

Ajavons jacquardvev Vi er her er basert på historiske kart fra Byarkivet og Oslo Museum. 

Ved å bruke tråder som reagerer på lys og temperatur, formidler verket informasjon om utvalgte steder inspirert av «queer mapping», utviklet av det skeive miljøet for å finne frem til trygge rom og fellesskap. 

Slik skaper Ajavon en personlig geografi som speiler byens gamle og nye lag.

Slaattelids veggmaleri MEMENTO viser til det latinske ordet for “påminnelse”, og hver side av betongveggen viser en rekke med vimpler. 

Vimpelen er en hverdagslig markering av eierskap og nærvær. 

Motivet er tenkt som en påminnelse om at folk i Norge har eierskap til og er «hjemme» innenfor veggene i regjeringskvartalet, og at de som styrer landet gjør det på vegne av oss alle.

Otobong Nkanga (f. 1974) fikk et direkteoppdrag fra KORO til å utføre et verk til inngangspartiet i østre paviljong i Høyblokka. 

Verket Morning Glory – Where one lingers inneholder en rekke referanser til mineraler, planter og liv i havet, og kan ses som en hyllest til naturens evne til fornyelse, helbredelse og vekst.

Eksempler på ny plassering av eldre kunst

Hannah Ryggen (1894–1970) regnes som en av Norges viktigste kunstnere på 1900-tallet. 

Hennes store tekstilarbeid Vi lever på en stjerne (1959) ble bestilt av arkitekt Erling Viksjø og montert i foajeen i Høyblokka. 

Verket fikk synlige skader under terrorangrepet 22. juli 2011, og er nå restaurert og gitt en fremtredende ny plass i vestibylen til Statsministerens kontor i den nye D-blokka.

Pablo Picassos (1881–1973) to kunstverk Fiskerne og Måken (begge 1969), begge bestilt av Erling Viksjø, og med sandblåsing utført av Carl Nesjar, ble bevart da Y-blokka ble revet. 

De er nå montert på henholdsvis på fasaden og i inngangspartiet i A-blokka.

Do Ho Suhs (f. 1962) Grass Roots Square (2012) har vært et av Oslos mest folkekjære offentlige kunstverk siden det ble montert utenfor til regjeringsbygget R6 i Teatergata i 2012. 

Det er nå flyttet til Einar Gerhardsens plass.

Blant andre kunstnere representert i Departementenes kunstsamling er Anne Katrine Dolven, Anna-Eva Bergman, Bård Breivik, Edvard Munch, Håkon Bleken, Leonard Rickhard, Lotte Konow Lund, Olav Christopher Jenssen, Per Barclay, Per Kleiva, Pushwagner, Snorre Kyllingmark, Vibeke Tandberg, Vanessa Baird og Ahmed Umar.