Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
Det har vært flere oppslag i media denne sommeren om mengder med døde humler under treslaget parklind. Det er ikke noe nytt fenomen, og det har vært forsket i flere tiår på hvorfor det ofte finnes døde humler under disse trærne.
— Parklinden er en hybrid av vanlig lind og storlind, som er spesielt godt egnet for parker og bymiljø. Den står ofte lett tilgjengelig, med en frisert plen, eller til og med et fortau under seg. Det er derfor veldig lett å oppdage en død humle under et slikt tre, sier humleforsker Anders Nielsen (48) ved Universitetet i Oslo.
— De døde humlene under parklindene i byen er et tilbakevendende problem. Vi humleforskere får stadig henvendelser fra privatpersoner og etater i byen. Spørsmålet har ofte vært at hvis parklinden tok livet av humlene, så var det kanskje like greit å hugge ned trærne, forklarer Nielsen. Han sitter i Vitenskapkomiteen for mat og miljø og har jobbet for å løse mysteriet.
Miljødirektoratet spurte nylig Vitenskapskomiteen for mat og miljø hva vet vi om dette fenomenet?
Nielsen tror at årsaken til at tidligere forskere ikke har funnet ut av problemet, kan være at de har hatt feil inngang til spørsmålet.
— Det har hele tiden vært lett etter noe med parklinden som tar livet av humler. Når vi i Vitenskapskomiteen for mat og miljø skulle undersøke dette fenomenet, valgte vi en litt annen tilnærming. Vi listet først opp alle hypoteser som var satt frem for å forklare fenomenet og deretter lette vi etter studier som styrket eller svekket disse hypotesene.
Vår konklusjon var at det per i dag ikke finnes vitenskapelig belegg for å si at parklind eller andre lindetrær tar livet av humlene. Det kan tvert imot være slik at den gode nektaren fra trærne holder liv i humlene noen ekstra dager på sensommeren, sier Nielsen.
Nielsen utelukker ikke at det er noe med lindetrærne som tar livet av humlene, men det er foreløpig ingenting som tyder på det. Å hugge ned parklindene i byen ville derfor være det samme for humlene som om vi skulle rive ned sykehjemmene fordi det er der flest mennesker dør.
Her kan du lese hele rapporten fra vitenskapskomiteen
— En mett humle er bare 40 minutter fra å sulte i hjel. Den må ha påfyll av næring hele tiden for å kunne orke jobben sin. Lindetrærne blomstrer sent på sesongen, når humlelivet er på hell. Humler blir ikke eldre enn tre til fire uker, og lindetrærne kan bidra til å holde liv i humlene litt lenger.
Seint på sommeren slutter humledronningen å legge egg, humlesamfunnet går i oppløsning og de gjenlevende humlearbeiderne har ikke lenger en jobb å skjøte. Du kan si at de er løst fra sine samfunnsplikter.
Lindetrærne i skogen og parklinden i byen blir som puben med den beste ølen. Det er der de samles for å leve sine siste timer. Det finnes planter med giftig nektar, men hos lind har vi ikke funnet noe gift i nektaren, sier humleforskeren.
Anders Nielsen gir ros til bymiljøetaten for det de har gjort for pollinerende insekter i byen.
— Blomsterengene de har fått i stand rundt om er virkelig gode for insektene. Der finnes planter som blomstrer til forskjellig tid på sommeren, og det er viktig, sier han.
Blomsterenger finnes blant annet på Ola Narr, ved Bryn jernbanestasjon og ved Akershus festning.
De siste par årene har det vært stor oppmerksomhet rundt humlebestandene. For å hjelpe disse insektene kan du kjøpe og sette opp et humlehotell hvor de kan finne et trygt hjem.
— De aller fleste opplever at det slett ikke kommer noen humler til hotellet. For å lykkes må du kunne litt mer enn å plassere ut hotellet. Humlene liker å lage bol i gamle musehull. De lukter seg fram til slike. Derfor er det best å putte noe gress fra et musehull inn i humlehotellet. Hos La Humle Suse på Tøyen kan du få kurs og masse god informasjon om humler, sier Nielsen.