DEBATT
– Hva tilfører vi egentlig rommet rundt oss når vi lar telefonen spille høyt på bussen eller T-banen? spør Kristine Vintervold.
Foto: André Kjernsli
– Små digitale høyttalere fyller T-banevognen. Det er støy
– Vi har sluttet å reflektere over hvordan vi påvirker hverandre. Hva tilfører vi egentlig rommet rundt oss når vi lar telefonen spille høyt på bussen eller T-banen?
Jeg tar kollektivtransport flere ganger i uken. Både buss og T-bane. Det er et av de få stedene i byen der man møter mennesker som er helt ulike en selv, noe jeg setter pris på.
Her hører jeg lyden av mennesker som lever livene sine. Jeg ser små glimt av hvordan andre har det, hvordan de kler seg, hva venner snakker om og hvilke utfordringer som deles når man tror ingen hører.
Det er lyden av mennesker som lever livene sine. Den minner meg om at jeg deler denne byen med andre, og det beriker livet mitt. Jeg liker byen.
Det er støy
Men det siste halvåret har det kommet en ny lyd. Reels. TikTok. YouTube-videoer. Podkaster på høyttaler. FaceTime-samtaler som alle rundt må ta del i.
En telefon spiller høyt noen seter unna. Så en annen.
Små digitale høyttalere fyller T-banevognen med fragmenter av andres algoritmer.
Det er ikke samtaler. Det er ikke fellesskap.
Det er støy.
Vi kan ikke bare gå
Vi har sluttet å reflektere over hvordan vi påvirker hverandre. Hva tilfører vi egentlig rommet rundt oss når vi lar telefonen spille høyt på bussen eller T-banen? Hvorfor ser vi ikke oss selv i sammenheng med de andre rundt oss?
Kollektivtransport er et av de få stedene i samfunnet der mennesker med ulik bakgrunn deler det samme rommet. Vi sitter tett. Vi kan ikke bare gå et annet sted. Derfor trenger vi noen felles normer.
Stillhet er ikke fravær av fellesskap. Stillhet er ofte det som gjør fellesskap mulig.
Stillevogner på T-banen
Det gir rom for egne tanker. For å lese. For å hvile etter en lang arbeidsdag. For å være blant andre mennesker uten å måtte konsumere det de måtte se på sin mobil.
Er det tid for noe gammeldags?
Kunne Ruter innført stillevogner på enkelte T-baneavganger eller i enkelte vogner?
Ikke fordi alle skal være stille hele tiden. Ikke fordi samtaler skal forbys. Men fordi enkelte områder tydelig kan signalisere at her viser vi ekstra hensyn. Her brukes hodetelefoner. Her lar vi telefonen være lydløs.
På tog fungerer stillevogner godt. Reglene er tydelige, og passasjerene vet hva de går inn i. Det gir også folk et legitimt grunnlag for å si fra dersom noen bryter normene.
Stillhet er luksus
Kanskje ville ikke alle valgt den stille vognen. Det er heller ikke poenget.
Poenget er å gi et valg.
Stadig mer konkurrerer om oppmerksomheten vår, og stillheten er kanskje blitt en luksusvare. Vi bor jo tross alt i byen.
Men kanskje er den ikke en luksus. Kanskje er den en del av infrastrukturen som gjør det mulig å leve godt sammen. Vi snakker ofte om hvor viktig fellesskapet er. Kanskje starter det med å gi hverandre litt ro på vei hjem.
