Gutten (til v.) i ruinene er fotografert av FN etter israelsk bombing i Gaza. Til h. Omar Samy Gamal (SV).Foto: Shareef Sarhan / UN / Arnsten Linstad
Sier Oslo kommune sviktet krigsskadde Gaza-flyktninger: - Nå trengs det handling
Til VårtOslo gis det motstridende forklaringer på hvorfor Oslo kommune unnlot å gi krigsskadde Gaza-flyktninger medisinsk hjelp. Nå blir saken tatt opp i bystyret.
Men på VårtOslos spørsmål gis det aldri noe klart og entydig svar fra ulike kommunale hold på hvordan den alvorlige svikten kunne skje. Det kalles kun "en glipp".
- Eksploderte i ansiktet
- Flyktningene har så langt vært avhengige av å få hjelp av privatpersoner og det frivillig drevne helsesenteret for papirløse, istedet å få hjelp de har krav på gjennom den kommunale helsetjenesten, sier bystyrerepresentant Omar Samy Gamal (SV).
SV har vært i kontakt med flere av de 100 flyktningene som ble medisinsk evakuert fra krigen i Gaza og til Oslo. Her skulle flyktningene, blant dem flere barn, få helsehjelp.
- Ni år gamle Qusai fra Gaza fikk ødelagt synet da han var ute og lekte. Han plukket opp en gjenstand fra bakken som eksploderte i ansiktet hans, forteller Gamal.
- Det var ikke mulig å gi Qusai nødvendig behandling i Gaza og han er nå en av hundre flyktninger som er hentet til Norge som kvoteflyktninger, for å få medisinsk helsehjelp, sier SV-politikeren.
Koordinert evakuering
Flyktningene det er snakk om i denne saken er såkalte MEDEVAC-flyktninger fra Gaza.
Dette er palestinske pasienter og deres pårørende, som er blitt medisinsk evakuert fra Gaza til Norge for spesialisert medisinsk behandling.
Helsesystemet i Gaza kollapset under Israels krigføring mot den tett befolkede kyststripen, og mange pasienter har skader og sykdommer som ikke lar seg behandle lokalt.
Derfor deltar Norge i en EU-koordinert medisinsk evakueringsordning (MEDEVAC) som ble aktivert etter anmodning fra Verdens helseorganisasjon (WHO).
Nå tar Omar Samy Gamal opp saken i bystyret og holder onsdag en såkalt interpellasjon.
Dette betyr at et prinsipielt spørsmål reises av en representant og vil bli debattert i bystyret. Og forhåpentligvis besvart av byrådet.
- Overlatt til seg selv
- Flytningene Oslo tok i mot forteller om uholdbare tilstander der de av dem som lever med store traumer og alvorlige fysiske og psykiske skader, ikke får den helsehjelpen de trenger, sier SV-politikeren.
- Nå trengs det handling fra byrådet. Det må settes ned et kommunalt team som får i oppdrag å ta kontakt med hver enkelt av de 100 flykningene fra Gaza for å kartlegge hva slags behov de har, sier Gamal.
De krigsskadde flyktningene fra Gaza kom til til Norge etter individuell vurdering, hvor blant annet trusselvurdering, identitetskontroll og sykehuskapasitet ble vurdert
Da pasientene ankom skulle de få medisinsk oppfølging og behandling. Etter behandlingen blir de etterhvert bosatt i norske kommuner etter vanlig prosedyre for kvoteflyktninger.
Men frem til den endelige bosettingen, under medisinsk behandling ved Oslo universitetssykehus (OUS), var de Oslo kommunes ansvar.
I denne konkrete saken var to bydeler, Nordre Aker og Søndre Nordstrand, involdert i håndteringen av Gaza-flyktningene.
Peker på hverandre
De ble først plassert på mottak i bydel Nordre Aker. Så ble midlertidig bosatt i bydel Søndre Nordstrand.
Motstridende forklaringer: Til v. Nordre Akers bydelsdirektør Trine Køhncke Urholt og til h. Søndre Nordstrands bydelsdirektør Ayub Mohammad Tughra.Foto: Privat
Da VårtOslo stilte spørsmål til bydel Søndre Nordstrands bydelsdirektør Ayub Mohammad Tughra om hva som skjedde, peker han på manglende informasjon fra bydel Nordre Aker.
- Bydelen har ansvar for å tilby helsekartlegging innen tre måneder. Våren 2025 mottok vi melding om aktuelle flyktninger fra bydel Nordre Aker, uten informasjon som tilsa behov for fremskynding, skriver Thugra i en epost til VårtOslo.
Tughra avviser at det har vært "snakk om manglende tilbud", men erkjenner at Gaza-flyktninger fikk forsinket helsetilbud fra bydelen.
- Forsinkelsen har ikke gått utover nødvendig helsehjelp. Mottaket har fulgt opp flyktningene, formidlet kontakt med helsetjenester og bistått med fastlege. Flere har mottatt helsehjelp i bydelen siden våren 2025, skriver han.
- Kunne få legetime
VårtOslo kontakter bydel Nordre Akers bydelsdirektør Trine Køhncke Urholt per epost, med en rekke spørsmål.
Svarene kommer imidlertid ikke fra bydelsdirektøren, men fra bydelens kommunikasjonsrådgiver Marit Høye Neby.
Hun forsikrer at bydel Søndre Nordstrand skal ha fått alle relevante helseopplysninger etter flytting fra mottaket i Nordre Aker.
- Helt konkret hvilke helseopplysninger som er gitt i den enkelte sak kan vi jo ikke opplyse om. Mottaket oversender alle nødvendige helseopplysninger til den aktuelle bydelen, skriver kommunikasjonsrådgiveren.
- Alle flyktninger som ankommer mottaket blir kartlagt med tanke på behov for videre helsehjelp, skriver Høye Neby.
- Dersom beboeren opplyser at de trenger helsehjelp i form av medisiner eller annet, blir de satt opp på time hos tilsynslege ved mottaket innen få dager, skriver hun.
Motstridende forklaringer
- Hvorfor var det ikke det etablert en fast rutineavtale mellom Nordre Aker og andre bydeler om overføring av informasjon ved flytting av MEDEVAC-flyktninger?
- Det er etablert klare samhandlingsrutiner mellom driftsoperatør, og bydelene på oppgaver og deling av informasjon. Disse rutinene ble etablert høsten 2024. Disse rutinene innebærer overføring av nødvendige helseopplysninger og annen informasjon, skriver kommunikasjonsrådgiveren.
Forklaringene fra bydelene er motstridende. Og ingen beklager svikt i helsehjelp.
Nordre Aker beskriver velfungerende informasjonsflyt, mens Søndre Nordstrand peker på manglende eller forsinket informasjon.
Søndre Nordstrand kaller altså hendelsen for en "glipp" og forklarer den med "vakanse i rekruttering" og svikt i kommunikasjon mellom mottak og bydel.
Bydel Nordre Akers kommunikasjonsrådgiver beskriver derimot et strukturert og feilfritt system som "innebærer overføring av nødvendige helseopplysninger og annen informasjon."
