Forsker roser byrådet for å tillate ramadan-pynting: - Smålig å ikke omfavne det som positiv inkludering

Ingvill Thorson Plesner jobber som samfunnsforsker ved Holocaust-senteret. Der forsker hun på minoriteters menneskerettigheter og vilkår for sameksistens på tvers av etniske og religiøse skillelinjer.

I 2016 ga Thorson Plesner ut fagboken «Religionspolitikk», og nå mener hun folk som reagerer på ramadan-pynting i Oslo sentrum opptrer smålig.

Muslimer særlig utsatt for diskriminering

Holdningsundersøkelser fra HL-sentret viser at mange har fordommer mot muslimer og rom, forteller Plesner. 

Hun mener derfor at ramadan-belysningen som er satt opp i Roald Amundsens gate, er et smart inkluderingstiltak fra byrådets side.

Ordføreren inviterer muslimer til Rådhuset under ramadan. Ap reagerer og vil ha endring neste år

– Nå har man jo Pride-parade med flagg i Karl Johans gate, så hvorfor skulle man ikke også ha pynt som viser det religiøse og livssynsmessige mangfoldet? spør hun.

Plesner påpeker at Oslo lenge har vært en flerkulturell by med et flerreligiøst samfunn. 

For at alle som bor her skal føle seg reelt inkludert og velkommen, mener hun det er viktig å synliggjøre mangfoldet på en positiv måte.

– Mange, særlig muslimske ungdommer, har opplevd negative holdninger knyttet til deres identitet. Det er veldig viktig å vise at det er det ikke noe grunn til å kjenne på. Det er en viktig og flott del av det norske mangfoldet å være muslim, mener Plesner bestemt.

– Kristendom har tusen års forsprang

Selv om kommunen i år har finansiert ramadanbelysningen, presiserer Plesner at Oslo kommune ikke feirer ramadan.

Byrådslederen åpner for hanukka-belysning

– Det er ikke slik at nå feirer Oslo ramadan. Men de synliggjør at for mange borgere i byen, er det nå ramadan. På samme måte som at det i julehøytiden er veldig tydelig at for mange er det er nå jul, sier forskeren.

Kommunen tar regningen for pyntingen i år. Men byrådsleder Eirik Lae Solberg, har tidligere presisert at de ikke kommer det å gjøre det de neste årene. 

Plesner kaller ramadanmarkeringen i Roald Amundsens gate et engangsløft, og mener det ikke er noe å lage drama rundt. 

Spesielt når kristendommen har hatt tusen års forsprang på å innarbeide sin tradisjon i samfunnet, sier hun.

– Så lenge majoritetsreligionen har et så tydelig forsprang, og har et så tydelig uttrykk i det offentlige rom. Og minoritetene er såpass små og sårbare som de er, så synes jeg det er stusslig og smålig at man ikke omfavner dette som et positivt inkluderingstiltak, som jeg tror det er ment å være. 

– Hvem definerer vi'et?

Norge har en kristen tradisjon. Selv om vi er en sekulær stat, har kirken fortsatt en særstilling i landet. 

Tok opp Gaza-krigen da han åpnet Oslos ramadan-pyntede gate: - Kanskje oppleves ramadan ekstra viktig nå

Det betyr likevel ikke at det ikke er rom for andre religioner eller livssyn, mener Plesner. Hun er klar på at det å være norsk, ikke er det samme som å tilhøre en bestemt tradisjon.

– Hvem er det som definerer dette vi'et? Det er jo i beste fall et veldig snevert og litt stusslig vi. Hvis det er basert på en idé om at Norge er et enhetlig hegemonisk samfunn, så tilhører det knapt nok fortiden. For Norge har alltid vært et mangfoldig samfunn.

– Det å begynne å definere et nasjonalt fellesskap på bakgrunn av en hegemonisk og enhetlig kulturell forståelse, som dessuten ikke er historisk korrekt – det er i beste fall uopplyst, vil jeg si.

Hun mener en slik definisjon er uklok, hvis målet er å skape et trygt, godt og inkluderende samfunn.

– Man bør åpne for at folk kan føle seg inkludert på det grunnlaget man selv har, at det er ulike identiteter, også når det gjelder religion og livssyn. Det burde være et minimum i  2024, tenker jeg.

– Vi må utfordre stereotypene

Studier gjort på HL-sentret, viser at vi mennesker har en tendens til å generalisere og lage negative stereotyper og fiendebilder på grunnlag av enkeltidentitetsmarkører. Som for eksempel tro og livssyn.

Plesner mener dette er en av tingene vi bør jobbe med for å ivareta og inkludere de religiøse minoritetene.

–  Hvordan jobber man med det da?

– Det tenker jeg er skolens hovedansvar. Arbeid med demokrati og antirasisme i skolen. Men og det å vise at i det offentlige rom, er det legitimt å ha ulike identiteter. Og da er jo ramadanbelysningen et godt eksempel på det.

– At man viser at mangfold er en naturlig del av det norske samfunnet. Det er ikke truende. De som føler at mangfold er truende har en jobb å gjøre med seg selv, tenker jeg. Med sin egen frykt og sin egen utrygghet.

Denne saken er basert på utdrag fra Oslopoddens episode Ramadanbelsyningen i Oslo: Bør folk føle seg truet?

Hør hele episoden av Oslopodden HER eller på Spotify / Apple Podcast.