Kortversjon
- Oslos beredskapssjef Ann Kristin Brunborg advarer mot kutt i beredskapsetaten.
- Trusselbildet i Europa og Oslo er mer alvorlig enn på mange tiår.
- Oslo kommune må oppfylle nye statlige krav til beredskap de kommende årene.
- Det er ikke bare krig og terror som er en del av trusselbildet. Også klimaendringer og ekstremvær krever økt planlegging.
Budskapet beredskapssjef Ann Kristin Brunborg nylig kom med til bystyrets finanspolitikere var så tydelig som det går an.
- Vi må være bedre forberedt i øverste del av krisespekteret - krig, sto det på foilen Brunborg smalt opp på skjermen i møterommet.
Alvorlig trusselbilde
- Det skal vi ta på alvor. Det er krig i Europa og i Oslo oppstår det daglig situasjoner som trenger vår oppmerksomhet, påpekte sjefen for beredskapetaten.
Etaten hennes jobber daglig med å gjøre landets hovedstad forberedt på det verste tenkelige.
Likevel foreslår Høyre/Venstre-byrådet at beredskapsetaten kuttes 3,6 millioner kroner de neste årene.
- Vi skal redusere aktivitetsnivået i en tid der kravene til beredskapsarbeid økes og risikobildet utvides, sa Brunborg til bystyrepolitikerne.
Trusselbildet mot Norge har de siste årene blitt mer alvorlig og komplekst, og er preget av økte sikkerhetsutfordringer fra statlige aktører som Russland og Kina.
Nye statlige krav
Samtidig vurderer statlige myndigheter at blant annet ekstrem islamisme og høyreekstremisme fortsatt utgjør en terrortrussel.
Det er med disse alvorlige truslene som bakteppe at bystyret før jul må ta stilling til om det faktisk er fornuftig å kutte i Oslo kommunes beredskapetat.
Nettopp fordi trusselbildet er skjerpet og mer alvorlig enn på mange tiår, må Oslo kommune også de neste årene innfri strengere statlige krav til beredskap.
I 2026 og de påfølgende årene må Oslos beredskapsetat blant annet forholde seg til denne lista:
- Nye tiltak fra Totalberedskapsmeldingen.
- Totalforsvarsåret 2026 avholdes med blant annet to fullskalaøvelser.
- Ny rolle i sivilt beredskapssystem.
- Nytt scenario for atomberedskapsplan.
- Ny planprosess strømrasjonering
- Nytt sivilt beskyttelseskonsept inkludert tilfluktsrom
- Ny plan for masseevakuering av Oslo
- Viktigere enn før
- Dette er en liste som er mye lengre enn det vårt system normalt er rigget for å kunne håndtere, sier beredskapssjef Ann Kristin Brunborg.
- Noen av punktene er det allerede igangsatt arbeid på. Andre vet vi kommer i neste budsjettperiode, sier hun.
Oslo har i likhet med alle andre kommuner et lovpålagt ansvar for å kartlegge risiko og sårbarheter i egne områder, og å utarbeide overordnede beredskapsplaner.
Planene skal blant annet inkludere kriseledelse, varslingslister, ressursoversikter, evakueringsplaner og krisekommunikasjon.
- Å ha robuste systemer for varsling, samhandling og informasjonsdeling er kanskje viktigere nå enn før, sier Oslos beredskapssjef.
Ekstremvær
I den skriftlige konsekvensanalysen av byrådets budsjettforslag som beredskapsetaten har sendt bystyret, er Brunborg veldig tydelig på hva konsekvensene av budsjettkutt blir.
- Dersom byrådets budsjettforslag for 2026 blir vedtatt vil beredskapsetan ha begrenset mulighet til å iverksette nye krevende aktiviteter, prosjekter eller initiativer i møte med økte forventninger og krav til sivil ogkommunal beredskap i årene som kommer, skriver hun.
Men det er ikke bare krig og terror som er en del av bereskapsetatens arbeid. Under korona ble etaten brukt hyppig til å bistå kommunens øvrige virksomheter.
- Risikobildet vi står overfor er dynamisk, påpeker Brunborg.
Hun viser til en annen og konstant trussel, som også krever mer og mer oppmerksomhet fra beredskapetaten.
- Klimaendringer fører til mer ekstremvær, og kritisk infrastruktur er sårbar for nye påkjenninger, påpeker beredskapssjefen.
- Klimaendringer påvirker også Oslo kommune, og krever helhetlig planlegging og tilpasning, sier Brunborg.
