DEBATT
– Hasle-Løren ishockey er mer enn en idrettsklubb. Det er et lokalt fellesskap, et sted der unger lærer samarbeid, trygghet og mestring. Å rive det ned uten å tilby et alternativ, er å rive ned en bit av Oslos sjel, sier ishockey-pappa Stian Juell.
Foto: Stian Juell
– Det gjør meg rasende å se bystyret bryte sitt eget løfte til Hasle-Løren ishockey
Dette handler ikke om noen få tapte treninger. Et nei fra byrådet betyr i praksis at 500 barn, ungdommer og voksne mister sitt nærmiljøtilbud. En byggeperiode på to til fire år uten hall vil knekke klubben. Rekrutteringen stopper opp, foreldrene forsvinner og fellesskapet brytes ned.
Hovinbyen vokser i rasende tempo. Nye bygg reiser seg på
hvert hjørne, og stadig flere familier flytter inn. Men mellom tårnene av glass
og betong blir det stadig færre steder hvor ungene våre faktisk får plass.
Tettbygde bydeler som Løren, Økern og Ulven mangler
pusterom, grønne flekker, trygge møteplasser og arenaer for fellesskap. For
mine gutter på åtte og fire år har Hasle Løren ishockey blitt nettopp et slikt
sted.
Den eldste prøvde både fotball, turn og flere andre
aktiviteter uten å finne seg helt til rette. Først da han tok på seg skøytene,
fant han mestring, glede og et fellesskap. Hockeyen ble et sted han følte
tilhørighet.
Derfor gjør det meg rasende å se hvordan bystyret i Oslo nå
bryter sitt eget løfte, og at byråden i tillegg tyr til usannheter for å slippe
unna ansvaret.
Et løfte som forsvant
I 2023 vedtok et enstemmig bystyre at Hasle Løren skulle få
en midlertidig ishall mens ny hall bygges. Det var et klokt og rimelig vedtak,
en løsning som kunne holdt liv i klubben, jentelagene og det lokale
engasjementet. Men nå er den
midlertidige hallen borte fra budsjettet.
Da jentelaget i Hasle-Løren fikk møte byråden, spurte de
hvorfor det ikke ble noen midlertidig hall og hvorfor hallen måtte rives.
Svaret de fikk, var nedslående:
«Dagens hall er uforsvarlig, dere kan finne andre
aktiviteter.»
Tenk på det.
Barn på 10 og 11 år, som har brukt år på å bygge vennskap,
rutiner og mestring i idretten sin, får beskjed fra en voksen maktperson om at
det de driver med ikke er verdt å satse på.
Og påstanden om at hallen er uforsvarlig? Den er rett og
slett ikke sann. Hallen står støtt. Den kunne trengt litt kjærlighet, ja, men
den fungerer. Slik den har gjort i mange år.
Konsekvensene er alvorlige
Dette handler ikke om noen få tapte treninger. Et nei fra
byrådet betyr i praksis at 500 barn, ungdommer og voksne mister sitt
nærmiljøtilbud. En byggeperiode på to til fire år uten hall vil knekke klubben.
Rekrutteringen stopper opp, foreldrene forsvinner og fellesskapet brytes ned.
Hasle-Løren har vært tydelige: Uten en midlertidig hall
forsvinner grunnlaget for hele miljøet.
I stedet for å finne
rimelige og realistiske løsninger, virker det som om saken har blitt et
spørsmål om prestisje. Byråden vil heller satse på signalanlegg til milliarder
på Ekeberg, men glemmer de små, viktige fellesskapene som holder byen levende.
Hva slags by vil vi være?
Dette handler til syvende og sist ikke bare om en ishall.
Det handler om verdier. Om vi som by virkelig mener alvor når vi sier at Oslo
skal være byen for barn, ikke bare byen for utbyggere.
Hasle-Løren ishockey er mer enn en idrettsklubb. Det er et
lokalt fellesskap, et sted der unger lærer samarbeid, trygghet og mestring.
Å rive det ned uten å tilby et alternativ, er å rive ned en
bit av Oslos sjel.