DEBATT

– Hasle-Løren ishockey er mer enn en idrettsklubb. Det er et lokalt fellesskap, et sted der unger lærer samarbeid, trygghet og mestring. Å rive det ned uten å tilby et alternativ, er å rive ned en bit av Oslos sjel, sier ishockey-pappa Stian Juell.

– Det gjør meg rasende å se bystyret bryte sitt eget løfte til Hasle-Løren ishockey

Dette handler ikke om noen få tapte treninger. Et nei fra byrådet betyr i praksis at 500 barn, ungdommer og voksne mister sitt nærmiljøtilbud. En byggeperiode på to til fire år uten hall vil knekke klubben. Rekrutteringen stopper opp, foreldrene forsvinner og fellesskapet brytes ned.

Publisert

Hovinbyen vokser i rasende tempo. Nye bygg reiser seg på hvert hjørne, og stadig flere familier flytter inn. Men mellom tårnene av glass og betong blir det stadig færre steder hvor ungene våre faktisk får plass.

Tettbygde bydeler som Løren, Økern og Ulven mangler pusterom, grønne flekker, trygge møteplasser og arenaer for fellesskap. For mine gutter på åtte og fire år har Hasle Løren ishockey blitt nettopp et slikt sted.

Den eldste prøvde både fotball, turn og flere andre aktiviteter uten å finne seg helt til rette. Først da han tok på seg skøytene, fant han mestring, glede og et fellesskap. Hockeyen ble et sted han følte tilhørighet.

Derfor gjør det meg rasende å se hvordan bystyret i Oslo nå bryter sitt eget løfte, og at byråden i tillegg tyr til usannheter for å slippe unna ansvaret.

Et løfte som forsvant

I 2023 vedtok et enstemmig bystyre at Hasle Løren skulle få en midlertidig ishall mens ny hall bygges. Det var et klokt og rimelig vedtak, en løsning som kunne holdt liv i klubben, jentelagene og det lokale engasjementet. Men nå er den midlertidige hallen borte fra budsjettet.

Da jentelaget i Hasle-Løren fikk møte byråden, spurte de hvorfor det ikke ble noen midlertidig hall og hvorfor hallen måtte rives. Svaret de fikk, var nedslående:

«Dagens hall er uforsvarlig, dere kan finne andre aktiviteter.»

Tenk på det.

Barn på 10 og 11 år, som har brukt år på å bygge vennskap, rutiner og mestring i idretten sin, får beskjed fra en voksen maktperson om at det de driver med ikke er verdt å satse på.

Og påstanden om at hallen er uforsvarlig? Den er rett og slett ikke sann. Hallen står støtt. Den kunne trengt litt kjærlighet, ja, men den fungerer. Slik den har gjort i mange år.

Konsekvensene er alvorlige

Dette handler ikke om noen få tapte treninger. Et nei fra byrådet betyr i praksis at 500 barn, ungdommer og voksne mister sitt nærmiljøtilbud. En byggeperiode på to til fire år uten hall vil knekke klubben. Rekrutteringen stopper opp, foreldrene forsvinner og fellesskapet brytes ned.

Hasle-Løren har vært tydelige: Uten en midlertidig hall forsvinner grunnlaget for hele miljøet.

 I stedet for å finne rimelige og realistiske løsninger, virker det som om saken har blitt et spørsmål om prestisje. Byråden vil heller satse på signalanlegg til milliarder på Ekeberg, men glemmer de små, viktige fellesskapene som holder byen levende.

Hva slags by vil vi være?

Dette handler til syvende og sist ikke bare om en ishall. Det handler om verdier. Om vi som by virkelig mener alvor når vi sier at Oslo skal være byen for barn, ikke bare byen for utbyggere.

Hasle-Løren ishockey er mer enn en idrettsklubb. Det er et lokalt fellesskap, et sted der unger lærer samarbeid, trygghet og mestring.

Å rive det ned uten å tilby et alternativ, er å rive ned en bit av Oslos sjel.

Powered by Labrador CMS