Abildsø-elever demonstrerte mot skolenedleggelse før et bystyremøte i Rådhuset i høst.
Foto: Arnsten Linstad
- De mest sårbare barna betaler prisen hvis politikerne ikke lytter
Før politikerne fatter beslutninger som rammer byens mest sårbare elever, må de spørre seg selv hvem som skal betale prisen.
Velfungerende spesialtilbud svekkes i forslaget til ny skolebehovsplan, samtidig som behovet for spesialplasser øker.
Det vitner om dårlig styring, og manglende forståelse for byens mest sårbare elever.
Solid fagmiljø
Vi vet at behovet for spesialplasser er økende, særlig med henblikk på antall barn medautismespekterforstyrrelser og sammensatte utviklingsvansker.
Mange får først en diagnose og behov for spesialplass i løpet av skolekarrieren.
Rundt 100 ungdomsskoleelever fikk avslag på plass i spesialgruppe i skoleåret 2023-24, ifølge Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO).
De byomfattende spesialtilbudene for ungdomsskoleelever er med andre ord ettertraktede. Et av disse er Plussklassen på Abildsø.
Denne klassen er tett integrert med den øvrige skolen, med et solid fagmiljø og kompetanse som er utviklet over tid.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) trekker Plussklassen ved Abildsø frem som et forbilledlig eksempel.
Trues av usikkerhet
De fleste i Plussklassen på Abildsø er ungdommer. Disse har lovpålagt rett til å følge elever i vanlig klasse på eget trinn, så langt de kan la seg gjøre. Det skaper tilhørighet, fellesskap og mestringsfølelse.
Også på Karlsrud vitner man om verdien av at elever i spesialgruppen er godt integrert med den øvrige skolen.
Nå trues tilbudene av usikkerhet, når man foreslår å legge ned ungdomstrinnene på begge skoler – dette før man har gjort en solid utredning om hvordan behovene til elevene i spesialgruppene skal ivaretas.
Utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden (H) har bekreftet at Oslo kommune vil øke antall elevplasser i spesialgrupper, og at Plussklassen ved Abildsø skal videreføres.
Dårlig kommunikasjon
Likevel foreslår man altså tiltak i skolebehovsplanen som i praksis reduserer kapasiteten på plasser for ungdomsskoleelever, uten at det foreligger noen plan på bordet for de som er berørt.
Brukere, bydelsutvalg og organisasjoner har etterlyst faglige vurderinger og konsekvensutredninger. Det finnes ikke.
Høyre/Venstre-byrådet har selv bekreftet at arbeidet med å utrede spesialtilbudene først kommer etter at skolebehovsplanen er vedtatt.
Rekkefølgen vitner ikke bare om dårlig kommunikasjon, men om systemsvikt. Når man erkjenner at behovet for flere spesialplasser er stort, samtidig som man legger ned velfungerende tilbud, står vi igjen med en ligning som ikke går opp.
Det er ikke effektivisering
Abildsø skole har foreslått å utvide Plussklassen for å møte den økende etterspørselen.
Dette forslaget blir ikke engang nevnt i skolebehovsplanen, selv om Utdanningsetaten hevder at ledig kapasitet nettopp skal brukes til byomfattende tilbud.
I stedet for å styrke de fagmiljøene som leverer, risikerer man med andre ord å spre ressursene tynt utover og miste kompetanse som det har tatt år å bygge opp. Det er ikke effektivisering.
Det er kortsiktige besparelser på bekostning av langsiktige investeringer i barns framtid.
Før politikerne fatter beslutninger som rammer byens mest sårbare elever, må de spørre seg selv hvem som skal betale prisen.
