– Fra forskning vet vi at nyhetsdekning og sosiale medier som sender direkte hendelser og situasjoner fra kriselignende situasjoner, kan medføre aktivering og reaksjoner, sier avdelingsdirektør i helseetaten, Stine Wågsås.
– Fra forskning vet vi at nyhetsdekning og sosiale medier som sender direkte hendelser og situasjoner fra kriselignende situasjoner, kan medføre aktivering og reaksjoner, sier avdelingsdirektør i helseetaten, Stine Wågsås.

Oslo kommune bistår norsk-palestinere: – Psykososial akuttjeneste bistår utsatte, pårørende og vitner med krisehjelp

Avdelingsdirektør i helseetaten, Stine Wågsås, forteller at kommunen aktivt bidrar med hjelp til norsk-palestinere og norsk-israelere. – Vi tok imot 53 familier som ble evakuert rett fra krigen i Gaza, og sikret at de fikk den nødvendige hjelpen de hadde behov for i en akuttfase etter slike opplevelser.

Publisert

Tidligere denne uken ble vi kjent med norsk-palestinske Safwat Diab (56). 

Han hadde selv opplevd å være innesperret på Gazastripen, og snakket om hvor viktig det var for norsk-palestinere i Oslo, som var utsatt for krigstraumer, å få nødvendig helsehjelp fra kommunen. 

– Jeg opplever at kommunen anser seg som forpliktet til å hjelpe de som har kommet tilbake fra Palestina. At kommunen er bekymret for vår velvære og er opptatt av å gi gode helsetjenester, fortalte Diab.

Tok imot 53 familier evakuert fra Gaza

Helseetaten i Oslo kommune påpeker overfor VårtOslo at de er opptatt av å ivareta norsk-palestinere og norsk-israelere som er utsatt for hendelser som kan utløse krisereaksjoner. 

Avdelingsdirektør for psykososiale tjenester i helseetaten, Stine Wågsås, forteller at kommunen bidrar med hjelp til norsk-palestinere og norsk-israelere.

– Psykososial akuttjeneste bistår utsatte, pårørende og vitner med krisehjelp, forteller Wågsås.

Psykososial akuttjeneste er byens sentrale kriseteam, som er åpent hele døgnet. Tjenesten er gratis, tilgjengelig for mennesker i alle typer kriser, og er til for å håndtere akutte kriser. Stine Wågsås forteller at tjenesten gjennomførte 3740 krisekonsultasjoner etter hendelser i fjor, og var i beredskap da de første norske borgerne kom fra Gaza. 

– Vi tok imot 53 familier som ble evakuert rett fra krigen i Gaza, og sikret at de fikk den nødvendige hjelpen de hadde behov for i en akuttfase etter slike opplevelser. 

Vil gi mest mulig tilpasset helsehjelp

Wågsås forteller at noen av de hjelpetrengende er direkte berørt fordi de selv har oppholdt seg i Gaza eller Israel, eller har familie som har blitt utsatt for terror eller krigshandlinger. Andre blir påvirket som følge av nyhetsdekning og informasjon de blir eksponert for gjennom sosiale medier.

– Fra forskning vet vi at nyhetsdekning og sosiale medier som sender direkte hendelser og situasjoner fra kriselignende situasjoner, kan medføre aktivering og reaksjoner, sier Wågås. 

– Helseetaten er opptatt av å gi en mest mulig tilpasset helsehjelp til norsk-palestinere og norsk-israelere. Vi må være sensitive for den kulturelle konteksten. I møte med norsk-palestinere er det for eksempel viktig å forstå deres forhold til storfamilien, folket sitt og landet sitt når vi skal vurdere hvilke gruppetiltak som kan være aktuelle, fortsetter hun.

Tilbyr samtaler og oppfølging av barn

Wågsås er særlig bekymret for det barn og unge eksponeres for.

– Skoler og barnehager, som er barns «normal» arenaer, er kommunen særlig opptatt av, både hva gjelder informasjon, deling og inkludering både mellom lærere og elever mellom elever, men også i dialogen med foreldre og foresatte.

Også helsestasjon- og skolehelsetjenesten, som fins på alle skoler, tilbyr samtaler og oppfølging til barn og unge.

– Vi står sterkere sammen

– I saker som involverer flere personer, forsøker Oslo kommune å skaffe oversikt over hvor mange det gjelder og jobber for å sikre at hjelpen når frem. Fordi vi organiserer hjelpen på ulike måter, kan ikke helseetaten gi tall på hvor mange som har fått hjelp.

Personer som har vært utsatt for potensielt traumatiserende hendelser får akutt krisehjelp og vil deretter bli meldt til bydelenes kriseteam, der de kan få oppfølging over flere måneder. 

– Dette kan også gjelde de pårørende, påpeker Wågsås.

Psykososial akuttjeneste er døgnåpen og gratis. Alle som henvender seg både ved oppmøte på Oslo legevakt og per telefon får snakke med en rådgiver.

– Psykososial førstehjelp er viktig, men mennesker i krise har også behov for medmennesker og noen å dele tanker og følelser med. 

– De trenger en nabo som spør hvordan det går, klassekamerater som støtter opp og venner som kan lytte. Der kan alle bidra. For menneskene er det viktigste i byen vår. Og vi står sterkere sammen, avslutter Stine Wågsås.



Powered by Labrador CMS