DEBATT
Fra venstre: Astrid Solberg i Oslo Røde Kors, Kari Gran i Kirkens Bymisjon, Waldemar Artur Szyngwelski i Caritas og Wenche Walderhaug Midjord i Frelsesarmeen.
Foto: Privat
– Regjeringens kutt setter mennesker på gata. Vi er svært bekymret
Frelsesarmeen, Røde Kors, Kirkens bymisjon og Caritas reagerer sterkt på regjeringens avvikling av humanitære tiltak for EØS-borgere i statsbudsjettet. – Mange har hatt useriøse arbeidsgivere og endt på gata, i økonomisk ruin eller fått avslag på hjelp de har krav på.
Vi ber regjeringen innstendig om å erkjenne sitt
menneskerettslige ansvar og reversere kuttet for bostedsløse EØS-borgere i Oslo.
Tilskuddet har i over ti år sikret utsatte mennesker tilgang
til helt grunnleggende behov – mat, sanitære fasiliteter, overnatting og
veiledning. Uten denne støtten blir det umulig for oss å opprettholde tilbudet.
Regjeringen begrunner kuttet med at behovet for
akuttovernatting har vært stabilt i flere år. Nettopp derfor bør ordningen
bestå.
Gir mat og overnatting
Fra 2024 til i dag har Røde Kors' akuttovernatting for
bostedsløse tilreisende i Noreveien og Bymisjonssenteret til Kirkens Bymisjon i
Tøyen kirke i Herslebs gate hatt 66.000 overnattinger. Dette utgjør 100
overnattinger hver dag fordelt på de to tiltakene.
I samme periode har Frelsesarmeens migrasjonssenter i
Kirkeveien og Kirkens Bymisjons akuttovernatting i Louises gate hatt 80.000
besøk til mat- og sanitærtilbud. Frelsesarmeens migrasjonssenter i Kirkeveien og
Caritas ressurssenter registrerte 13.000 avtaler for veiledning i 2024, et
tall som har gått opp i 2025.
En gruppe utenfor integreringspolitikken
Det er ikke bare personer som tigger som benytter seg av
tilbudene, men også arbeidsfolk fra lavlønnsbransjer – ofte ofre for
arbeidslivskriminalitet.
Arbeidsinnvandrere fra EØS-land faller utenfor norsk
integreringspolitikk. Arbeid blir sett på som nøkkelen til integrering, men i
realiteten står mange uten rettigheter og beskyttelse.
Mange som oppsøker oss har vært i Norge i årevis, men har
hatt useriøse arbeidsgivere. De har manglet kontrakter eller hatt så korte
arbeidsforhold at de ikke oppfyller dokumentasjonskravene. Resultatet er
bostedsløshet, økonomisk ruin og avslag på hjelp de egentlig har krav på som
arbeidstakere og skattebetalere.
Dette statlige tilskuddet som regjeringen nå vil fjerne,
sikrer utsatte arbeidsinnvandrere helt grunnleggende behov som mat, dusj, seng
og veiledning – og bidrar samtidig til at flere kan ta et oppgjør med
utnyttende arbeidsforhold.
Et trygt sted å sove og hente seg inn, er en forutsetning
for at mennesker i sårbare situasjoner skal kunne ivareta sine rettigheter og
bygge stabile liv.
Kommunene har ikke råd
Europarådet har flere ganger understreket at Norge har en
menneskerettslig plikt til å tilby akuttovernatting til alle som oppholder seg
her. I den europeiske plattformen mot bostedsløshet har EU-landene forpliktet
seg til at ingen skal måtte sove ute på grunn av mangel på akuttovernatting.
Også FNs bærekraftsmål slår fast retten til bolig for alle. I
et kaldt land som Norge kan det å sove ute utgjøre en direkte trussel mot liv
og helse.
Regjeringen legger til grunn at kommunene har bedre
forutsetning for å vurdere situasjonen lokalt når det gjelder overnatting og
sanitære tiltak. Med dette kuttet skyver regjeringen finansieringsansvaret over
på kommunene – som allerede kutter i helse- og omsorgstjenester. Det vil i
praksis bety at flere tilbud forsvinner.
Dyrt å rive ned
Å fjerne denne ordningen sparer ikke penger. Det er langt
dyrere å bygge opp nye tiltak senere enn å videreføre eksisterende. Hvis dagens
tilbydere må legge ned, mister vi både erfaring, lokaler og tillit. De samme
utfordringene vil da raskt vende tilbake, men med høyere kostnader for
samfunnet.
Ideelle organisasjoner har tradisjonelt vært de som har
tettet hullene i velferdssystemet. Når støtten forsvinner, vokser hullene – og
konsekvensene blir mer utnyttelse og flere mennesker uten hjelp. Hvem skal
tette hullene nå?
Dette forslaget har bare tapere. Samfunnet kan ikke rive
bort det siste sikkerhetsnettet for dem som har minst.
Vi oppfordrer regjeringen til å reversere budsjettkuttet.
