– NAV vet hva de gjør. Det er det som er problemet

Dette er ikke et forsvar for vold. Det er et rop om ansvar. For nå sitter jeg på den andre siden av bordet – ikke som ansatt, men som pårørende til en kvinne som blir knust av et system jeg selv har vært med på å opprettholde.

Nav-sjefen om skyteepisoden: – Ryster alle oss i Nav

Min samboer har aldri bedt staten om hjelp. Hun har aldri fått én krone i støtte før hun ble sykmeldt i mars. Da startet marerittet. NAV har brukt alle sine verktøy – ikke til å hjelpe henne, men til å undergrave henne. Som tidligere NAV-ansatt vet jeg hvordan dette skjer. Det er ikke slurv. Det er strategi.

De vet hva de gjør

De vet hvordan de svarer klokken 14:59, slik at du ikke rekker å svare før telefontiden er ute. De vet hvordan de utformer vedtak så du må bruke dager på å forstå hva som mangler. De vet at folk gir seg. Og enkelte saksbehandlere vet det også.

Milgo (44) fortvilet over Nav Gamle Oslo: – Jeg har ringt og sendt meldinger utallige ganger, men får ingen svar. Jeg føler meg nedverdiget

Jeg har selv vært vitne til det. Jeg har selv sittet i møter der man snakker om brukere med en kynisme som aldri burde eksistere i en velferdsetat.

Nå rammer det kvinnen jeg elsker. Og jeg ser det fra begge sider. Hvordan en feil formulering fra legen blir brukt som bevis mot henne. Hvordan ny dokumentasjon ikke vurderes. Hvordan NAV nekter å innkalle til dialogmøte fordi de «ikke anser det som nødvendig» – mens hun fortsatt er sykemeldt, fortsatt leverer meldinger, og fortsatt får utbetalinger.

Jeg vet hvordan det fungerer

Jeg jobbet selv på NAV St. Hanshaugen. Akkurat der hvor det smalt 8. juli i år.

Rolf (43): – Barnehagetilbudet skal ikke være avhengig av hvem som tilfeldigvis styrer

Jeg kjenner kontoret, rutinene og realitetene. Jeg vet hva slags møter som blir holdt bak lukkede dører. Jeg vet hva slags e-poster som skrives med akkurat nok ord til å dekke ryggen, og akkurat lite nok til at brukeren ikke forstår hva som foregår. Jeg har selv vært medskyldig i et system som ofte svikter dem det er ment å hjelpe.

Denne gangen prøvde vi å få tak i NAV allerede i juni. Men fellesferien kom. Ingen tok telefonen. Ingen svarte på meldinger. Når noen endelig svarer, skjer det gjerne 14:59 – rett før telefonene stenger. Jeg vet hvordan dette fungerer. Det er ikke tilfeldig. Det er strategi. Og det ødelegger liv.

Nå er det faen meg nok.

Viktig bygrep for oslofolk: De grønne regionbussene skal ut av sentrum. – Det er fantastisk!

En rettssikkerhet som forvitrer

Vi har sendt en omfattende klage. Vi har dokumentert at NAV ikke har vurdert ett eneste dokument sendt etter 7. juli – til tross for at legen hennes, som også har beklaget sin første formulering, har sendt nye vurderinger.

NAV har oversendt saken til klageinstans uten å gi henne mulighet til å uttale seg. De bryter forvaltningslovens § 17, § 24 og § 25 – svart på hvitt. Dette vet jeg. Jeg har jobbet med disse paragrafene.

NAVs behandling har brutt så mange paragrafer at det minner mer om paragraf-bingo enn forvaltningspraksis. Problemet er bare at motstanderen denne gangen er meg – og jeg spiller ikke for moro skyld.

Økende ledighet i Oslo rammer særlig én gruppe: - Er avhengig av arbeidsgivere som åpner dørene

Hun er ikke en som krever. Hun er en som bygger Lego og forsøker å puste. Hun sitter der i stillhet, mens jeg – hennes støtteperson og tidligere NAV-ansatt – må bruke hver eneste kveld på å søke, skrive og forsøke å få systemet til å se henne.

Hun hadde aldri overlevd dette alene. Og det vet NAV. For det er ikke de svakeste som får hjelp – det er de med ressurser, pågangsmot og pårørende som nekter å gi seg.

Det er et krav om ansvar

NAV må forstå at de ikke bare risikerer å gjøre feil. De risikerer å knuse mennesker. Og som vi så den fredagen i juli: Noen går til slutt i stykker på en måte som ryster hele samfunnet.

Forsvarer etter Nav-skyting: – Han var nøye med å ikke treffe noen

Det finnes selvsagt mange dyktige og varme fagpersoner i NAV. Dette handler ikke om dem – men om et system som tillater, og noen ganger belønner, kynisme.

Spørsmålet er: Hvor mange som henne skal knekke før noen setter foten ned? Nå er det nok.

Svar fra Nav

Verken Nav Oslo eller Nav St. Hanshaugen ønsker å kommentere påstandene i denne teksten. 

– Gi oss en sjanse: Høyt utdannede innvandrere som Andrea (29) møter fortsatt stengte dører i arbeidslivet

Mette (53) holdt på å dø av blodforgiftning: – Helse står høyt på lista over mine prioriteringer i dette valget