På innsiden av skrekk-kabinettet i Møllergata – her ble folk torturert og fengslet på ubestemt tid

– Jeg er ihuga interessert i krigen og hvordan den virket inn på enkeltmennesker og familier, sier forfatter og historiker Vegard Sæther (56) om sin nyeste bok «Møllergata 19 – Gestapos Fengsel». 

Sæther har tidligere skrevet flere bøker om norsk krigshistorie – «En av oss», «Frontsøstre» og «Elverum 1940».

«Møllergata 19» er den første som tar for seg det tyske sikkerhetspolitiets fengsel i krigsårene. Den utforsker blant annet hvordan fengselet ble drevet og hvem som jobbet der.

Begravde hemmeligheter 

Under 2. verdenskrig ble nærmere 40.000 nordmenn utsatt for nazistenes fengsler, fangeleirer og konsentrasjonsleirer. I skrekk-kabinettet – sentralfengselet i Møllergata 19, ble i overkant av 7000 mennesker holdt i løpet av tiden fengselet var i drift.

Her står norsklærer Kristoffer foran Josef Terbovens telefon i bunkeren

– Det ligger mange hemmeligheter begravet, som burde vært brakt frem i lyset. Jeg vil vite om motivene til dem som valgte å reise til Østfronten for å krige på Tysklands side – hvorfor gjorde de det? Og hva med de som valgte å sloss mot fascismen – hva fikk dem til å stå i mot? Det er jeg interessert i, forklarer Sæther.

Sæther mener at kameratskapet var viktig i Nasjonal Samling (NS), det norske nazipartiet.

– Var du i det miljøet, ble du isolert fra resten av samfunnet. Man fikk få korreksjoner utenfra, sier han.

Tyskernes område

Innenfor kvartalet som omfattet adressen Møllergata 19, hadde det norske politiet tilhold i politikammerbygningen som vender ut mot Youngstorget. Fengselet som lå like bak Youngstorget, var helt og holdent tyskernes område.

– Det har tidligere blitt utgitt personlige beretninger fra fengselet, men fangene hadde naturlig nok ikke oversikt over hvordan fengselet ble drevet. De visste for eksempel ikke hvem som var fengselsdirektør, sier Sæther.

Folk ble arrestert på bakgrunn av mistanke om motstandsrelatert virksomhet, for sine politiske og religiøse overbevisninger, for avvikende seksuell legning, eller grunnet at de var jøder eller romfolk. 

Mange av de fengslede ble politiske fanger på ubestemt tid – overlatt til tysk justis og en skjebne de ikke lenger var herre over. 

Fikk tak i smuglet brev

I boken kommer Sæther tett innpå ulike mennesker sine liv, overgripere så vel som patrioter, og det er sterke historier han forteller om. Sæther har blant annet fått tilgang til brev som juss-studenten Viggo Aagaard fikk smuglet ut fra fengslet.

– Aagaard ga ut en illegal avis, men den ble avslørt, og han ble arrestert i 1944. Fra Aagaards beretninger har jeg fått viktig informasjon. Ellers har jeg gjennomgått en stor mengde kilder, eksempelvis vitneavhør, fangeprotokoller og fangekartoteker. Det har vært et utfordrende arbeid. Dessverre har jeg ikke funnet noen samtidsvitner, forteller forfatteren.

Solveig Levin (108) er død – her er hennes utrolige historie

Beryktet bygning

Møllergata 19, eller bare Nr. 19, som fengselet ble kalt, er et beryktet landemerke med en dyster historie. 

Fangene ble torturert, gjerne psykisk. De visste ofte ikke hva de var arrestert for, og heller ikke hva morgendagen kunne bringe. 

– Tyskerne var utspekulerte og kyniske. De hadde agenter blant fangene, som tystet om samtaler som fangene hadde seg imellom. Vaktmannskapene i fengselet tilhørte ulike tyske politibataljoner, og dette var enheter som blant annet hadde deltatt i Holocaust på Østfronten. Det er grunn til å tro at deres inntreden i Nr. 19 bidro til økt brutalitet overfor fangene, forteller Sæther.

Pusler sammen en historie

Sæther forteller at det er research-prosessen som han liker best med å skrive en historisk sakprosabok. 

– Jeg liker å danne meg et bilde ut fra de puslespillbitene av informasjon som jeg har funnet. Bildet blir ikke alltid som jeg hadde forventet. Det har vært en fantastisk reise å skrive denne boka, sier han. 

– Jeg er fornøyd med resultatet. Det ligger mye arbeid bak dette prosjektet for materialet bak det hele ligger ikke oppe i dagen, sier Sæther.

Jonas Bals ber oss få opp øynene for Europas nye fascisme – forteller historien om Oslos antifascister på 1920- og 30-tallet