Ordfører Marianne Borgen syntes besøket i bunkeren var tøft. Hun går nå av som ordfører i Oslo, men lover at hennes politiske engasjement vil fortsette.

Ordfører Marianne Borgen åpnet gripende utstilling om okkupasjonstiden, på et helt unikt sted: – Viktig å lære av historien

– Mye av det som er her aktualiserer hva som skjer i Europa på en rett ut voldsom måte. Det er å håpe at et besøk her vil gi energi og håp om å løse oppgavene vi får framover.

Publisert

Ordfører Marianne Borgen (SV) sto for den offisielle åpningen av utstillingen «Det var her det skjedde» i bunkeren under Oslo Handelsgymnasium.

Målgruppen for utstillingen er elever i ungdomsskolen og den videregående skolen, men også et allment publikum.

Harald Skottene har vært prosjektleder for museet. Han var med rette stolt av det ferdige resultatet.

Ta de riktige valgene

– I en urolig verden er det viktig å lære av historien. Jeg er glad for at vi får vite om hva som skjedde her. Vi har et valg. Hat, rasisme, antisemittisme og fremmedfrykt lever rundt oss i byen i dag, og museet vil hjelpe oss til å ta de riktige valgene. Museet vil gi barn og unge en beskjed om at vi kan finne løsninger som består av mer enn yoga. Kunnskap er viktig. Dette museet vil være med på å la oss forstå, det vil gi informasjon om Oslos historie, sa Marianne Borgen i åpningstalen.

Fra venstre: Nilas Sand, Agnes Ulrichsen og Hedda Ludivicke Tomassen er alle elever ved Oslo Handelsgymnasium i dag. De ser at nyhetsflommen gjerne kommer via sosiale medier, og at det kan være vanskelig å forstå hva som er nyheter og hva som er konspirasjonsteorier.

Etter en omvisningsrunde i bunkeren, måtte den avtroppende ordføreren tilstå at inntrykkene fra de autentiske lokalene ble voldsomme. Borgen tok seg god tid i rommet som handlet om dagens situasjon, og hvordan demokratiet angripes med falsk informasjon og konspirasjonsteorier.

Voldsomme inntrykk

– Mye av det som er her aktualiserer hva som skjer i Europa på en rett ut voldsom måte. Det er å håpe at et besøk her vil gi energi og håp om å løse oppgavene vi får framover. Jeg går av som ordfører, men jeg kan love at engasjementet mitt blir ikke borte, sa Marianne Borgen etter museumsbesøket.

Historielærer Knut Dæhli (til høyre) har vært med på å få presentert stoffet og bunkeren på en måte dagens ungdom kan forholde seg til, uten at det autentiske forsvant.

Uryddig informasjon fra SoMe

Kampen mot likegyldighet og vanskelighetene med å sortere unna falsk informasjon, propaganda og konspirasjonsteorier i fra rene nyheter, opptar 18-åringene Hedda Ludvicke Tomassen, Agnes Ulrichsen og Nilas Sand, som alle er elever ved Oslo Handelsgymnasium. At Norge ble holdt i jerngrep gjennom fem år, styrt fra lokaler rett under deres skolehverdag gjør inntrykk, har vært en øyeåpner.

Marianne Bogen tok seg god tid under omvisningen i bunkeren.

– Jeg er veldig opptatt av politikk, men ikke alle er det. Noen unge vil nok si, hæ, er det krig i Ukraina? Det vanskeligste i dag er å sortere ut informasjon. Informasjonen vi får, kommer stort sett fra sosiale media, og det er ikke lett å vite kildene bak informasjonen, sa Agnes Ulrichsen, og satte fingeren ganske presist på hva som er ett av demokratiets største utfordringer i dag.

Norsklærer Kristoffer Slettholm står foran Josef Terbovens telefon i bunkeren Derfra gikk det direkte linjer ut til hans nærmeste medarbeidere. Terboven var Tysklands øverste sivile leder i Norge.

Alle tre er sier at det er viktig å engasjere seg, og at museet vil kunne være en øyenåpner for unge mennesker.

Direktør ved Oslo museum, Lars Emil Hansen, forsøker å løse samfunnsdilemmaer på utstillingen «Det var her det skjedde».

– Vi åpner bunkeren, og har satt i stand museet fordi det var her det skjedde. Vi startet dette fordi vi satt på en viktig lokalitet, hvor det var en god mulighet til å formidle viktig informasjon. Lokalene gir oss ganske enkelt en anledning til å fortelle en historie som både er lokal og nasjonal, sa prosjektleder Harald Skottene.

Det sjuende og siste rommet i bunkeren har fått navnet «Demokrati i krise?».

I 1940 var skolebygget ennå ikke tatt i bruk da tyskerne flyttet inn. Inne i den sju rom store bunkeren, er ingenting forandret. Det blir forklart hvorfor noen av ideologiske eller helst økonomiske grunner valgte å støtte okkupasjonsmakten. 

Besøkende får også prøve å svare på spørsmål som viser dilemmaer befolkningen i Norge kom opp i, og de kan lese stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnams berømte sitat: «Likegyldighet er din verste fiende. Hvis ikke du sier ifra, hvem skal gjøre det da?»

Powered by Labrador CMS