Jonas Bals ber oss få opp øynene for Europas nye fascisme. Og forteller historien om Oslos antifascister på 1920- og 30-tallet

- Jeg skrev også boka fordi vi ser at fascismen er på vei tilbake. Hvis vi ikke stopper den i tide, viser historien at den er vanskelig å stoppe, sier Jonas Bals. 

- Det er en voldsideologi som får folk til å bli redde, og å holde kjeft. Om vi ikke lærer av historien, står vi i fare for å gjenta den, mener forfatteren. 

- Lav valgdeltakelse et faresignal

Det er både en internasjonal og lokal historie som fortelles i boka. I Oslo var det på østkanten at folk sto opp mot fascismen. Arbeiderklassen, og særlig ungdommen, tok opp kampen på 1920- og 30-tallet.

Pluss

Luis (48) står i matkøen til Fattighuset, men sykler samtidig fulltid for Wolt og Foodora

Det er et engasjement som Bals med uro ser at mangler hos mange i dag. Han mener at når valgdeltagelsen på Stovner bare er på 42 prosent, så er det et demokratisk problem. Bals sier det er et tegn på apati overfor politikken.

- Et kjent ordtak sier at hvis du sovner i demokratiet, så våkner du i diktaturet, sier Bals.

Han peker på det republikanske partiet i USA som et godt eksempel på at fascistiske krefter setter premissene for resten av høyresida. 

- Nødvendig å kjempe for demokratiet

Bals mener også at Russland har beveget seg i fascistisk retning, og kaller rett og slett Putins Russland en fascistisk stat.

- Jeg vil ha et kjempende demokrati, og jeg ønsker meg at folk skjønner at det er nødvendig å bli antifascist, ikke bare ikke-fascist, sier Bals.

Jonas Bals synes høyre-siden i Norge har en urovekkende passiv holdning til den utglidningen som foregår i mange av deres søsterpartier. 

Den likegyldigheten var nettopp en av hovedgrunnene til at fascistene fikk så stor definisjonsmakt i Europa for 100 år siden.

- Håper Ola Svenneby leser boka 

- Jeg satte pris på at Unge Høyre leder Ola Svenneby for to år siden erkjente at den respektable høyresida har et særlig ansvar for å forhindre at ytre høyre vokser, sier Bals.

Stortingspresidenten besøkte synagogen i Dalsbergstien og en palestinsk familie

- Desto mer trist og urovekkende er det å se at han nå snakker begeistret om en internasjonal «konservativ revolusjon». Jeg håper han leser boka mi om antifascismen i Høyre for 100 år siden, sier forfatteren.

Han trekker fram mangeårig stortingspresiden og Høyre-høvdingen C.J. Hambro (1885- 1964) som en viktig antifascist i Norge både før og etter andre verdenskrig.

Unge Einar Gerhardsen kjempet

I boka skriver Jonas Bals om antifascistene i arbeiderbevegelsen. Og for mange vil det komme som en overraskelse hvem og hvilke organisasjoner som på 1920- og 30-tallet åpenlyst støttet fascismen. Og som etterhvert  også støttet den tyske nazismen.

Bals har inngående kjennskap til kampene som sto på Oslos østkant mellom nazistene og arbeiderbevegelsen, blant annet nazimøtet i Birkelunden for nitti år siden. 

Der sto en ung Einar Gerhardsen (Ap) fram og manet folket til å kjeppjage nazistene med Quisling i spissen hjem til vestkanten. Og slik ble det.

•  Les også: Hva ville Gerhardsen gjort om nazistene marsjerte på Grünerløkka?

Historien om jødiske Harald Moses Claes

Bals tar også for seg historien om den unge innvandrergutten Harald Moses Claes. Han tok ordet på et valgmøte i Bærum i 1924, hvor han ordla seg som han vanligvis gjorde på valgmøtene på østkanten i Oslo.

At en jødisk innvandrer kunne få seg til å snakke høyrefolk i Bærum imot falt lokalavisa, Asker og Bærums budstikke, tungt for brystet.

Budstikka tok fram de største og feiteste skrifttypene da avisen beskrev Harald Claes. Det ga den borgerlige hovedstadsavisen Aftenposten vann på mølla. 

Storavisen i Akersgata forlangte på trykk at «den blodtørstige jødebolsjeviken» måtte straffes. Politikere på høyresiden hang seg på, og forlangte oppvigleren utvist fra landet. 

Drept i Holocaust

Harald Claes måtte sone fem måneder i fengsel for oppvigleri, men gode venner med dikteren dikteren Rudolf Nilsen i spissen, sørget for at utvisningen aldri ble noe av. 

Noen år seinere, ved krigsutbruddet og nazistenes invasjon 9. april 1940, kjørte lastebilsjåføren Harald Moses Claes de norske gullreservene i sikkerhet til Lillehammer. Under stor fare for eget liv.

Sian-markering stanset av politiet og Lars Thorsen ble bortvist fra sentrum

Historien til familien Claes endte dessverre slik den gjorde for mange jøder under nazismen. I november 1942 ble de deportert til Tyskland. 

Barna, kvinnene og de eldre ble drept ved ankomst, mens mennene arbeidet seg i hjel i fangeleiren. Det som er igjen etter dem er snublesteinene i gata utenfor Brinken 23 og Heimdalsgata 38.

- Rasisme er motoren

- Rasisme og antisemittisme er selve motoren i fascismens tankegods. Vi har begrenset mulighet til å påvirke hva som skjer i andre land, men vi må ha en nulltoleranse for antidemokratiske krefter i vårt eget, sier Jonas Bals.

Han er glad for at så mange har tatt tydelig tatt avstand når SIAN kommer for å spre hat mot en av dagens utsatte minoriteter, muslimene.

- På Tøyen utviklet møtet seg til en antirasistisk festival. Det samme har skjedd mange andre steder også. Det er bra. I tida framover blir det dessverre viktigere enn på lenge å kjempe mot både jøde- og muslimhat, sier forfatteren.

- Mange vil forsøke å utnytte den forferdelige situasjonen i Palestina og Israel til å dyrke hat nå. Og det er lett å forstå hvorfor mange vil la seg lokke. Det vanskelige er å peke ut en annen vei. Men det er den veien vi må finne, sier Jonas Bals.

Snublesteinprosjektet for jødiske ofre vant Oslos bys kulturpris