Slår alarm om manglende psykisk helsehjelp for papirløse og tilreisende EØS-borgere. — Folk sulter, varsler Bymisjonen

Ved Røde Kors Akuttovernatting på Majorstua ser leder Camilla Tangen Monsen ofte gjester med behov for psykisk helsehjelp.

— Vi ser at det er mange som sliter med psykisk helse og det er behov for hjelp. Men det er få tilbud for dem, sier Monsen.

• Les også: Strengere smittevernregler i bygg- og anleggsbransjen i Oslo

Henviser når det er akutt

Akuttovernattingen for bostedsløse tilreisende tilbyr lavterskel hjelp: Seng om natten og mat kun i helgene. De som overnatter her må være rusfrie og de må komme fra land utenfor Norden. Dørene åpner halv ti om kvelden og stenger halv åtte om morgenen.

— Her tar vi imot mannlige tilreisende fra EØS-land og gir dem et lavterskeltilbud eller henviser videre til riktig instans hvis noen trenger mer hjelp enn vi kan tilby. Hvis det er akutt og vi ikke klarer å roe vedkommende, ringer vi legevakten eller Sosial Ambulant Akuttjeneste (SAA). Ellers oppfordrer vi gjester med behov til å oppsøke Bymisjonens Helsesenter for papirløse, forteller Monsen.

— Møter stengte dører

Helsesenteret for papirløse migranter ligger sentralt i Oslo. Hit kommer det mennesker uten oppholdstillatelse og tilreisende EØS-borgere uten andre muligheter, som trenger helsehjelp. Virksomhetsleder på Helsesenteret, Linnea Näsholm, bekrefter at tilbudet om psykisk helsehjelp er altfor dårlig.

Hun understreker at de aller fleste papirløse eller tilreisende EØS-borgere ikke har psykiske lidelser, og at de fleste pasientene kan behandles i primærhelsetjenesten. Men de få som har alvorlige psykiske helsetilstander, møter som regel stengte dører når Helsesenteret henviser dem til spesialisthelsetjenesten, opplyser hun.

— Vi henviser bare dersom vi mener pasienten har krav på helsehjelpen, forteller Näsholm. — Og lovverket sier at alle, papirløse og vanlige borgere, skal få helsehjelp dersom den er nødvendig og dersom den ikke kan vente.

— Nesten alltid avslag hos DPS

Mange av de frivillige på Helsesenteret jobber selv i spesialisthelsetjenesten. Näsholm mener derfor det er faglig godt forankrete henvisninger som blir skrevet.

— Likevel får vi nesten alltid avslag fra Distriktspsykiatrisk Senter (DPS) og ofte sier avslaget at pasienten ikke har rett på helsehjelpen, opplyser hun.

Hun forteller at forskriften til lovverket som bestemmer pasientrettighetene, sier at du skal ha psykisk helsehjelp dersom du er psykisk ustabil og utgjør en nærliggende fare for eget eller andres liv eller helse.

— Vi har flere pasienter som er såpass dårlige at de er i den kategorien, likevel får vi avslag. I avslaget står det som regel at pasienten ikke har rett til annet enn øyeblikkelig hjelp. Det er ikke riktig. Lovverket blir ofte håndtert for strengt, sier Näsholm.

Ofte har ikke behandlingsteamet som tar imot henvisningen nok kunnskap om lovverket, forteller hun.

— Folk står uten bolig og folk sulter

Hun forteller at de Helsesenteret møter er en gruppe mennesker som er blitt enda mer sosioøkonomisk utsatt i løpet av koronaperioden.

— Vi opplever at folk står uten bolig og at folk sulter. Folk kommer her og ber om mat, og det skjer ellers ikke så ofte hos oss, sier Näsholm.

Når et menneske kommer i en så vanskelige sosial situasjon og ikke får dekket basisbehovene dine, blir den psykiske helsen dårligere, understreker hun.

Byråden er ikke kjent med problemet

Byråd for sosiale tjenester, Rina Mariann Hansen, sier hun ikke er kjent med at mangel på psykisk helsehjelp er meldt inn som et behov, og lover å finne ut av feltet.

— Det er interessant å høre om denne problemstillingen, og det er et viktig felt. Vi må finne ut av målgrupper og forskjellen på papirløse og folk fra EØS-området. Helsesenteret for papirløse gjør en god jobb, sier Hansen.

— Skrives ut uten oppfølging

Hvis henvisninger til spesialistbehandling fra Helsesenteret mot formodning skulle gå gjennom, er betalingen neste problemet i rekken. Forskriften om helsehjelp til papirløse har nemlig ingen finansiell ordning, forklarer Näsholm. Behandleren får ikke refusjon, og den som mottar helsehjelp skal i utgangspunktet betale fulle kostnader.

— Det er det selvsagt mange av våre pasienter som ikke har råd til, sier hun.

I følge spesialisthelsetjenesteloven skal utgiftene dekkes av helseinstitusjon eller tjenesteyter dersom pasienten ikke kan betale. Det er alle ikke klar over, opplyser Näsholm.

— I de tilfellene hvor den psykiske sykdommen er akutt, og pasienten må legges inn på sykehus, har hen rett til behandling. Men når akuttfasen er over, skriver sykehuset ut pasienten, og fordi papirløse ikke har rett til fastlege, får de ikke verken ettervern eller oppfølging. Det står faktisk av og til i epikrisen at pasienten henvises til fastlege. Det viser både lovverkets begrensninger og manglende kunnskap i systemet, sier Näsholm.

180 frivillige gir helsehjelp

Helsesenteret er som et fastlegekontor med bred tverrfaglig gruppe behandlere. Blant de 180 frivillige er det sykepleiere, leger, bioingeniører, farmasøyter, psykologer, tannleger, jordmødre, miljøarbeidere, tolker, psykiatere og gynekologer. De fleste er frivillig en til to ganger i måneden.

— Alle, også papirløse, kan gå på legevakten, men etter akuttbehandling er vårt tilbud den eneste muligheten for mange, sier Näsholm.

Årsaker til papirløshet

Det er en rekke grunner til at det ikke bare er papirløse, men også EØS-borgere som ender opp med å ikke få den hjelpen de har krav på, forteller Linnea Näsholm.

— Noen EØS-tilreisende registrerer seg ikke, eller de blir lenger enn de har lov til slik at de ikke lenger har gyldig oppholdstillatelse. Flere pasienter Helsesenteret møter mangler helsetrygdekort. Vi opplever også at de ikke får helsehjelp på grunn av administrative problemer, språkutfordringer, manglende kunnskap og noen ganger fordi de møter dårlige holdninger. Noen blir spurt om betalingsevne i forkant, noe behandlere ikke har lov til, sier Näsholm.

Fastlege-liste hjelper noen

I Oslo kommune har man en liste over fastleger som skal kunne ta imot pasienter som ikke står på fastlegeliste og som trenger helsehjelp. Den gjelder for personer med oppholds- og arbeidstillatelse og turister med europeisk helsetrygdekort

— Vi har prøvd å få flere EØS-borgere inn til lege på denne listen, men det stopper ofte opp og de havner feilaktig i samme kategori som papirløse, sier Näsholm.

Helsesenteret har sagt fra til kommunen, og listen har nå blitt betydelig lengre. Näsholm håper det kan føre til at EØS-borgeres rett til helsehjelp blir bedre ivaretatt.

— Det bør ikke være opp til ideelle organisasjoner og frivillige å gi helsehjelp til mennesker som bor i byen og trenger helsehjelp, sier hun.

Færre på akuttovernattingen nå

På Røde Kors' akuttovernatting på Majorstua foreller Camilla Tangen Monsen at det er færre tilreisende gjester nå. Årsaken er stengte grenser.

— Det gir en annen jobbhverdag. Det er færre konflikter gjester imellom og veldig få som prøver å komme seg inn selv om de er rusa. Når det er rolig over tid har alle de ansatte mer kapasitet til å yte ekstra mye overfor de gjestene vi har, forteller hun.

Tilbudet huser vanligvis cirka 80 prosent rumenske tilreisende, men det har endret seg veldig i år. Koronaen har gjort at færre rumenere kommer.

— Nå er vi på omtrent 40 prosent rumenere og kanskje 45 prosent av de som kommer er tilreisende som har mistet jobben. I tillegg er det en del papirløse. Felles for disse to gruppene er at de ikke har noe sted å bo og enten ikke har rettigheter eller klarer å navigere i NAV-system så de ikke får hentet ut det de skal.

Hun opplyser at mange av de som kommer fordi de har mistet jobben er fra Polen eller Litauen.

— De er hardføre

Gjestene på overnattingen må spise denne maten ute av smittevernhensyn, uansett vær og temperatur.

— Hvordan går det nå når det har vært så kaldt de siste ukene?

—  Nå er det heldigvis blitt mildere igjen, men det har fungert veldig bra. Dette er jo ikke mennesker som er veldig godt vant, de er hardføre, det er de, sier Monsen.