Abonner på nyhetsbrev fra lokalavisen VårtOslo
STILLER TIL VALG
– Mormor ble kalt inn på teppet da hun sa at det å jobbe i helse og omsorgsfag er et yrke, ikke et kall. Et standpunkt jeg støtter helhjertet
– Da jeg leste en tweet om at "ufaglærte ikke kunne noen ting" ble jeg rett og slett skikkelig flau og pinlig berørt, forteller Jenny (41), som stiller til høstens valg.
Jenny Eiksund (41) bor på Nordstrand, er født på den nå nedlagte fødeavdelingen i Kristiansund og oppvokst på Tingvoll på Nordmøre.
Hun har bodd i Oslo 24 år, og forteller at hun elsker byen. Jenny er leder i Rødt Oslo, utdannet lærer og har jobbet mange år på ungdomsskolen. Hun stiller til valg som nummer 36 på bystyrelista for Rødt.
– Hvor gikk sommerferien og med hvem?
– Jeg var på en tur til New York med kjæresten, og en tur i København med kjæreste, mine tre barn og to bonusbarn.
– Hvilken hendelse og/eller person fikk deg til å engasjere deg i politikken?
– Jeg har vokst opp i et hjem hvor det alltid ble snakket om politikk og hvor det var helt naturlig å engasjere seg i det som opptok en. Min mor hjalp mine venners familie i kirkeasyl og satte oss til å skrive leserinnlegg til lokalavisen for å fortelle om hvordan asylpolitikken påvirket barn.
Jeg ble også med i Natur og Ungdom som 12-åring, og hadde mange flotte og lærerike år der.
Om jeg skal fremheve en person særlig er det min mormor, som opplevde å være flyktning under krigen. Hun var med å starte Sosialistisk Forbund i sin tid, var aktivist under Alta-aksjonene og lokalpolitiker. Hun ble i sin tid kalt inn på teppet da hun som nyutdannet sykepleier uttalte i avisa at det å jobbe i helse og omsorgsfag er et yrke, ikke et kall, og man burde lønnes deretter. Et standpunkt jeg støtter helhjertet, og dessverre kjenner jeg at det må gjentas jevnlig den dag i dag.
– Hvilken arbeidsdag var den beste så langt i år?
– Det er mange gode dager i Rødt Oslo, men den dagen som virkelig var en fest var under Pride hvor jeg fikk bære fanen i paraden. Å få gå gjennom denne byen jeg er så glad i med så mange festkledde mennesker var en fryd.
– og hvilken var den tøffeste å komme igjennom?
– Det har vært noen krevende dager på forsommeren i år, og jeg synes det var tøft å se hvordan partilederbyttet vårt kom til.
– Hva lokket frem det største smilet hos deg i år?
– Da min eldste datter fikk vitnemålet sitt og gikk ut av grunnskolen var et nydelig og stolt øyeblikk. Da hadde nok smilet gått helt rundt om ikke ørene sto i veien.
– … og hva klasket du deg selv i pannen av?
– Da jeg leste en tweet om at "ufaglærte ikke kunne noen ting" ble jeg rett og slett skikkelig flau og pinlig berørt, og i mangel av en pute å gjemme meg bak ble det et klask i panna.
– Hvilken beslutning var den viktigste du har tatt i år?
– Da jeg stilte meg til disposisjon for Rødt Oslo og ble valgt til leder var nok den viktigste beslutningen jeg tok. Det innebærer permisjon fra en trygg jobb jeg behersker godt til en annerledes hverdag med mange nye oppgaver. Jeg angrer ikke.
– … og når tok du feil og måtte korrigere kursen?
– Jeg var nok i overkant tidsoptimist da jeg tenkte at jeg kom til å nå både være leder i Rødt Oslo og være aktiv i mitt elskede kor, Oslo Hardkor. Jeg måtte søke permisjon fra mitt verv som styremedlem der, og jeg fikk rett og slett ikke tid til å komme meg på hver øving engang.
– … og når skulle du ha holdt munn?
– Det er mange situasjoner hvor det kan lønne seg å holde litt mer munn, og lytte litt mer. Jeg opplevde nylig at jeg engasjert begynte å forklare et sakskompleks jeg nylig hadde lest om til en som var ekspert på området. Det var pinlig.
– Hvilket tall reagerte du på i år?
– Jeg så tallet 6,5 % i siste meningsmåling, og reagerte med at nå må vi stå på, for jeg tror vi kan få til mer!
– … og hva vil du gjerne endre hurtigst mulig i Oslo?
– Det er mange saker som haster i byen vår, men jeg velger meg boligpolitikken. Jeg har selv sett hvor håpløst det er som forelder med én helt normal inntekt å skulle klare seg på markedet slik det er nå.
Jeg tror en skikkelig satsning på tredje boligsektor er en del av løsningen på dette, og jeg skulle gjerne sett at prosjekter som Ormsundveien Økogrend kunne fått midler til å få i gang et pilotprosjekt med leiligheter som kunne fått mange tomme bygg kommunen eier til å være trygge, langsiktige boliger for Oslos innbyggere.