Kortversjon
- Oslo Nye Høyskole har innført digitale eksamensvakter for å hindre juks, men tiltaket skaper uro blant studentene.
- Nettstudent Charlotte Lea mener overvåkningen ikke tar hensyn til studentenes ulike livssituasjoner og fleksibilitetsbehov.
- Datatilsynet er usikre på om overvåkningen faktisk vil forhindre juks og stiller spørsmål ved personverninngrepet.
- Rektor Sander Sværi hevder at overvåkningen er forsvarlig og ikke innebærer direkte overvåking under eksamen.
Oslo Nye Høyskole har denne høsten innført digitale eksamensvakter for korte hjemmeeksamener. Studentene må ha kamera, mikrofon og skjermdeling på gjennom hele eksamensøkten.
Tiltaket er ment å stoppe juks – særlig juks med kunstig intelligens. Men innføringen vekker uro blant studenter.
Høyskolen har mange nettstudenter, og Charlotte Lea (28) fra Spydeberg er en av dem. Hun har studert nettbasert i tre år og gjennomfører i disse dager to bachelor-eksamener innen digital markedsføring, ledelse, økonomi og administrasjon. For henne treffer løsningen helt feil.
– Å bruke KI for å bekjempe KI er litt selvmotsigende, sier hun til VårtOslo.
– Svært utsatt situasjon
Lea har to barn, og beskriver hverdagen som nettstudent som et puslespill som bare går opp fordi studiene er fleksible.
– La oss si at eldste blir syk og må være hjemme. Da sitter plutselig et barn som ikke går på skolen i bakgrunnen og skal bli filmet. Jeg vil ikke at en fremmed eksamensvakt skal se mitt barn. Det er privat.
For Lea blir konsekvensene av overvåkningen ekstra tydelig. Hun selv har stått i situasjoner der fleksibilitet var avgjørende.
– I april 2024 satt jeg faktisk på fødestuen og skrev eksamen. Å tenke på at jeg i en så sårbar situasjon skulle blitt overvåket, er helt hårreisende og vanskelig å forstå.
Hun mener at slike eksempler viser hvor lite systemet tar høyde for virkelige liv — nettopp det mange nettstudenter balanserer. For henne er det åpenbart at et overvåkningsregime ikke passer inn i denne virkeligheten.
– Når slike systemer innføres uten å ta høyde for ulike livssituasjoner, mister man litt av poenget med en fleksibel nettutdanning, sier Lea.
Belastning for sårbare studenter
Hun peker også på andre sårbare situasjoner nettstudenter kan befinne seg i:
– Noen tar eksamen fra senga fordi de sliter med kroniske sykdommer, eller ligger på sykehus. Skal de da i tillegg overvåkes? Det er en veldig utsatt situasjon allerede.
For mange nettstudenter er fleksibilitet selve grunnen til at de har valgt studiet – enten det handler om helse, livssituasjon eller bosted.
– Bor du i Kautokeino, hvem skal betale reisen for å ta en fysisk eksamen dersom du ikke vil bli overvåket? Har du stasjonær PC har du kanskje ikke kamera. Da må du kjøpe det selv – studenter får ikke akkurat mye utbetalt i måneden.
– Mennesker har jukset siden tidenes morgen
Lea understreker at hun ikke er mot KI. Tvert imot.
– Vi mennesker har jukset siden tidenes morgen. Det er ikke nytt. Løsningen er ikke å overvåke mer, men å lage eksamener som tåler at KI finnes. Lær oss hensynsfull bruk av KI, eller lag oppgaver som ikke kan besvares av en chatbot.
Hun mener at overvåkningen heller ikke vil stoppe juks:
– Du kan ha en telefon, en ekstra PC, en tablet som ikke synes på kamera. Om man først vil jukse, finner man alltid en måte. Så hva er poenget da, annet enn å gi oss en følelse av at skolen ikke stoler på oss?
Denne mistilliten, sier hun, går begge veier. – Det skaper en grunnleggende utrygghet.
Datatilsynet: – Kan dette utelukke juks?
Til kode24 sier Datatilsynet at de er usikre på om overvåkningen faktisk vil oppnå det den er ment å gjøre – nemlig å forhindre juks. Ifølge dem må enhver form for kontroll i en eksamenssituasjon kunne rettferdiggjøres både juridisk og praktisk.
– Det spørsmålet vi stiller oss, er om disse tiltakene er egnet til å utelukke juks. Hvis de ikke er egnet, er det vanskelig å legitimere personverninngrepet, sier seksjonssjef offentlige tjenester i Datatilsynet, Camilla Nervik til kode24.
Datatilsynet peker altså ikke bare på personvernet i seg selv, men også på om teknologien i det hele tatt fungerer slik skolen tror.
– Ikke overvåking
Til Khrono sier rektor Sander Sværi at skolen mener ordningen er forsvarlig, både teknisk og juridisk, og at en ekstern advokat har kvalitetssikret løsningen.
Han understreker at ingen sitter og følger studentene direkte under eksamen, og at opptak kun blir gjennomgått dersom systemet registrerer noe uvanlig.
– I praksis er ikke dette overvåkning under eksamen, sier han til Khrono.
Sværi sier han forstår at enkelte studenter opplever ordningen som ubehagelig, men mener skolen har forsøkt å redusere den følelsen.
Han opplyser også til Khrono at studentdemokratiet har vært involvert i prosessen, og at høyskolen svarer på studentenes bekymringer.
– Det er ikke realistisk
Charlotte jobber med rapporter og analyse ved siden av studiene. For henne er KI helt naturlig å bruke.
– Jeg bruker AI til å trekke ut hovedpunkter og effektivisere ting som ellers tar altfor lang tid. Det er slik arbeidslivet fungerer. En arbeidsgiver vil ikke reagere på at du bruker verktøy som sparer tid.
Derfor mener hun at eksamenssystemet også må følge med i tiden.
– Det blir rart at vi skal ignorere verktøy vi ellers oppmuntres til å bruke. Det er ikke realistisk.
