25.06.25 er det flere foreldre til transungdom som
leser artikkelen «Tilsyn
avdekket flere avvik i hormonell behandling av unge ved helsestasjon i Oslo».
«Bydel Grünerløkka vil fremover sikre at Helsestasjon for kjønn og seksualitet
ikke starter opp hormonbehandling av barn og unge under 18 år», står det.
Vi lurer på om bydelsoverlege på Grünerløkka, Lars
Erik Hansen, er klar over konsekvensene av denne avgjørelsen.
I Norge i 2025, er det fortsatt slik at foreldre til
unge som bryter normer for kjønn og seksualitet, finner informasjonen,
kompetansen og støtten de trenger i grupper drevet av frivillige.
25. juni koker det i disse gruppene.
Øker frykten for å miste noen
For når tilbud om livsnødvendig helsehjelp forsvinner,
øker frykten for å miste noen.
I 2020 kom Nasjonal
faglig retningslinje for kjønnsinkongruens fra
Helsedirektoratet. Her kan man lese gode intensjoner om desentralisering,
mindre sykeliggjøring og individuell oppfølging av både transungdom og deres
familier.
Fem år senere er det både fascinerende og litt skremmende
å følge med på en slags forherligelse av et sentralisert, lite tilgjengelig
tilbud til transungdom – en insistering på at transungdom mest sannsynlig har
psykiske lidelser – og innstramminger, i stedet for å bygge kompetanse ute i
helseregionene.
Kompetansen som finnes på Helsestasjon for kjønn og
seksualitet er nøyaktig den Helsedirektoratet i 2020 ønsket å bygge opp på regionale sentre for kjønnsinkongruens. Her finner man leger, psykologer, helsesykepleiere,
vernepleiere og familieterapeuter med videreutdanning i
sexologisk rådgivning, som møter unge transpersoner og deres familier på en god
måte.
Underlig da, at dette tilbudet nå blir forsøkt
stanset.
Hvorfor er det slik?
Siden 2020, og gode intensjoner, har Esben
Esther Pirelli Benestad, den eneste legen som hjalp
transpersoner utenfor Rikshospitalet, mistet sin rett til å praktisere som
lege.
I fjor kom nyheten om at kjønnsbekreftende behandling
til unge transpersoner under 18 år, skal defineres som «utprøvende»,
noe som innebærer at man ikke lenger har rett til denne behandlingen.
Denne sommeren får vi altså igjen vite via media, at behandling
til unge transpersoner strammes inn.
Det er verdt å merke seg at alle forsøk på å tilby god,
riktig og desentralisert behandling til denne gruppen, blir stanset.
Hvorfor er det slik?
Er det sånn at alle transpersoner, unge og eldre, ønsker
behandling ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens?
Det korte svaret er «nei».
PKI-rapport
Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) har
nylig lansert rapporten Kjønnsidentitetsutredning
som konverteringsterapi, som viser tall fra
spørreundersøkelser blant medlemmer av PKI.
Denne rapporten viser at 78 prosent av
respondentene som har vært utredet for kjønnsinkongruens ved Oslo universitetssykehus, opplevde utredningen som krenkende.
Derimot er ni av ti pasienter ved Helsestasjon for
kjønn og seksualitet fornøyde, opplever det som trygt å være seg selv der, og
oppgir faktisk å ha fått bedre psykisk helse og bedre selvbilde av utredningen.
Så, i stedet for å stanse behandlingstilbudet til unge
transpersoner:
Hva med å la transpersoners stemmer telle, når det
gjelder behandling av deres kropper?
Hva med å lytte til transungdom og deres familier, når
det gjelder saker som påvirker deres liv og hverdag?
Og hva med å bruke den unike kompetansen som finnes på
HKS til å gjøre alvor av Helsedirektoratets retningslinje?
Har reddet liv
Vi ønsker trygghet og forutsigbarhet i
behandlingstilbudet til ungdommene våre. Kjønnsbekreftende behandling redder
liv.
Det finnes flere gode forskningsstudier, blant andre Psychosocial
Functioning in Transgender Youth after 2 Years of Hormones fra
2023, som viser at unge transpersoner opplever økt tilfredshet med både seg
selv og livet når de ønsker behandling – og får det.
Transpersoner som mottar kjønnsbekreftende
hormonbehandling, har markant høyere livskvalitet enn de som ikke får det,
viser en fersk studie fra Danmark.
– Resultatene kan være relevante for både
behandlere, beslutningstakere og personer, som søker innsikt i effekten av
hormonbehandling – særlig fordi livskvalitet spiller en sentral rolle for
mental helse og trivsel, sier seniorforsker Michael Winterdahl fra Center for
Kønsidentitet ved Sexologisk Center, Aalborg
Universitetshospital.
Hva med å legge denne forskningen sammen med pasientstemmene
til grunn, og lage et godt, tilgjengelig behandlingstilbud, i stedet for å frata
unge transpersoner muligheten til å oppleve bedre psykisk helse og bedre
selvbilde på Helsestasjon for kjønn og seksualitet?
Økt selvmordsrisiko
I Helsedirektoratets nasjonale retningslinje for
kjønnsinkongruens, i kapittelet «utredning, behandling og oppfølging», kan man
lese at: «En økt selvmordsrisiko kan, etter en individuell vurdering, være en relevant
begrunnelse for å akseptere en lavere terskel for behandling.»
Nå, bydelsoverlege Lars Erik Hansen.
Nå er det økt selvmordsrisiko blant unge transpersoner
under 18 år.
På tide å akseptere en lavere terskel for behandling?
Unge transpersoner har ikke like muligheter til å leve
gode liv som jevnaldrende cis-ungdommer, så lenge avgjørelser som påvirker
deres fysiske og mentale helse, konsekvent blir tatt over hodene deres.
Flere krav
Vi krever å bli informert om disse avgjørelsene før de
trer i kraft.
Vi krever at tilbudet på HKS gjenopprettes og styrkes.
Vi krever at regionale sentre for kjønnsinkongruens
tilbyr utredning av kjønnsinkongruens, og oppstart av hormonell
kjønnsbekreftende behandling, også for unge transpersoner under 18 år.
Vi krever at unge transpersoner får tilgang til god,
helhetlig behandling i tråd med internasjonale retningslinjer for behandling av
kjønnsinkongruens i nærheten av der de bor.
Vi krever forutsigbarhet, trygghet, og visshet om at
unge transpersoner har like muligheter, og like rettigheter som alle andre som
oppsøker helsevesenet med et behov for behandling.