Foreldre og familiekontakter fortviler: – Vi krever å bli informert om disse avgjørelsene før de trer i kraft. Tilbudet må gjenopprettes og styrkes

25.06.25 er det flere foreldre til transungdom som leser artikkelen «Tilsyn avdekket flere avvik i hormonell behandling av unge ved helsestasjon i Oslo». 

Uforsvarlig hormonell behandling gitt til barn og unge under 18 år ved lokal helsestasjon, ifølge tilsyn

«Bydel Grünerløkka vil fremover sikre at Helsestasjon for kjønn og seksualitet ikke starter opp hormonbehandling av barn og unge under 18 år», står det.

Vi lurer på om bydelsoverlege på Grünerløkka, Lars Erik Hansen, er klar over konsekvensene av denne avgjørelsen.

I Norge i 2025, er det fortsatt slik at foreldre til unge som bryter normer for kjønn og seksualitet, finner informasjonen, kompetansen og støtten de trenger i grupper drevet av frivillige.

25. juni koker det i disse gruppene.

Øker frykten for å miste noen

For når tilbud om livsnødvendig helsehjelp forsvinner, øker frykten for å miste noen.

I 2020 kom Nasjonal faglig retningslinje for kjønnsinkongruens fra Helsedirektoratet. Her kan man lese gode intensjoner om desentralisering, mindre sykeliggjøring og individuell oppfølging av både transungdom og deres familier.

Se bildene: Politiet anslår at opptil 100.000 deltok i prideparaden

Fem år senere er det både fascinerende og litt skremmende å følge med på en slags forherligelse av et sentralisert, lite tilgjengelig tilbud til transungdom – en insistering på at transungdom mest sannsynlig har psykiske lidelser – og innstramminger, i stedet for å bygge kompetanse ute i helseregionene.

Kompetansen som finnes på Helsestasjon for kjønn og seksualitet er nøyaktig den Helsedirektoratet i 2020 ønsket å bygge opp på regionale sentre for kjønnsinkongruens. Her finner man leger, psykologer, helsesykepleiere, vernepleiere og familieterapeuter med videreutdanning i sexologisk rådgivning, som møter unge transpersoner og deres familier på en god måte.

Underlig da, at dette tilbudet nå blir forsøkt stanset.

Hvorfor er det slik? 

Siden 2020, og gode intensjoner, har Esben Esther Pirelli Benestad, den eneste legen som hjalp transpersoner utenfor Rikshospitalet, mistet sin rett til å praktisere som lege.

Skeiv markering ved Spikersuppa mot Benestad-avgjørelse

I fjor kom nyheten om at kjønnsbekreftende behandling til unge transpersoner under 18 år, skal defineres som «utprøvende», noe som innebærer at man ikke lenger har rett til denne behandlingen.

Denne sommeren får vi altså igjen vite via media, at behandling til unge transpersoner strammes inn.

Det er verdt å merke seg at alle forsøk på å tilby god, riktig og desentralisert behandling til denne gruppen, blir stanset.

Hvorfor er det slik?

Er det sånn at alle transpersoner, unge og eldre, ønsker behandling ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens?

Det korte svaret er «nei».

PKI-rapport

Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) har nylig lansert rapporten Kjønnsidentitetsutredning som konverteringsterapi, som viser tall fra spørreundersøkelser blant medlemmer av PKI. 

Se videoen med Arthur (22): – Som en svart transperson føler jeg ofte at jeg må velge hvilken kamp jeg skal ta

Denne rapporten viser at 78 prosent av respondentene som har vært utredet for kjønnsinkongruens ved Oslo universitetssykehus, opplevde utredningen som krenkende.

Derimot er ni av ti pasienter ved Helsestasjon for kjønn og seksualitet fornøyde, opplever det som trygt å være seg selv der, og oppgir faktisk å ha fått bedre psykisk helse og bedre selvbilde av utredningen.

Så, i stedet for å stanse behandlingstilbudet til unge transpersoner:

Hva med å la transpersoners stemmer telle, når det gjelder behandling av deres kropper?

Hva med å lytte til transungdom og deres familier, når det gjelder saker som påvirker deres liv og hverdag?

Og hva med å bruke den unike kompetansen som finnes på HKS til å gjøre alvor av Helsedirektoratets retningslinje?

Lager teater om prideskytingen og ber folk om hjelp: – Har følelse av at det er noe her vi ikke snakker om

Har reddet liv

Vi ønsker trygghet og forutsigbarhet i behandlingstilbudet til ungdommene våre. Kjønnsbekreftende behandling redder liv. 

Det finnes flere gode forskningsstudier, blant andre Psychosocial Functioning in Transgender Youth after 2 Years of Hormones fra 2023, som viser at unge transpersoner opplever økt tilfredshet med både seg selv og livet når de ønsker behandling – og får det.

Transpersoner som mottar kjønnsbekreftende hormonbehandling, har markant høyere livskvalitet enn de som ikke får det, viser en fersk studie fra Danmark. 

– Resultatene kan være relevante for både behandlere, beslutningstakere og personer, som søker innsikt i effekten av hormonbehandling – særlig fordi livskvalitet spiller en sentral rolle for mental helse og trivsel, sier seniorforsker Michael Winterdahl fra Center for Kønsidentitet ved Sexologisk Center, Aalborg Universitetshospital.

Se videoen om Noah (24): – Vanskeligere å være ikke-binær i Danmark enn i Oslo

Hva med å legge denne forskningen sammen med pasientstemmene til grunn, og lage et godt, tilgjengelig behandlingstilbud, i stedet for å frata unge transpersoner muligheten til å oppleve bedre psykisk helse og bedre selvbilde på Helsestasjon for kjønn og seksualitet?

Økt selvmordsrisiko 

I Helsedirektoratets nasjonale retningslinje for kjønnsinkongruens, i kapittelet «utredning, behandling og oppfølging», kan man lese at: «En økt selvmordsrisiko kan, etter en individuell vurdering, være en relevant begrunnelse for å akseptere en lavere terskel for behandling.»

Nå, bydelsoverlege Lars Erik Hansen.

Nå er det økt selvmordsrisiko blant unge transpersoner under 18 år.

På tide å akseptere en lavere terskel for behandling?

Oslo Prides mektige støttespillere lar seg ikke skremme av Trumps motstand mot mangfoldsarbeid

Unge transpersoner har ikke like muligheter til å leve gode liv som jevnaldrende cis-ungdommer, så lenge avgjørelser som påvirker deres fysiske og mentale helse, konsekvent blir tatt over hodene deres.

Flere krav

Vi krever å bli informert om disse avgjørelsene før de trer i kraft.

Vi krever at tilbudet på HKS gjenopprettes og styrkes.

Vi krever at regionale sentre for kjønnsinkongruens tilbyr utredning av kjønnsinkongruens, og oppstart av hormonell kjønnsbekreftende behandling, også for unge transpersoner under 18 år.

Mann rev ned og ville kaste pridehjerte fra barnehage. Barnefar stilte seg foran søplebøtta – ble slått ned

Vi krever at unge transpersoner får tilgang til god, helhetlig behandling i tråd med internasjonale retningslinjer for behandling av kjønnsinkongruens i nærheten av der de bor.

Vi krever forutsigbarhet, trygghet, og visshet om at unge transpersoner har like muligheter, og like rettigheter som alle andre som oppsøker helsevesenet med et behov for behandling.

– Jeg levde deler av livet med en hemmelighet, sier Torill (67). Dette forteller noen av byens seniorer om livene som lesbisk og homofil