– Å selge kulturarv fordi den krever vedlikehold, er som å selge et arvestykke fordi det må pusses

I september kom nyheten om at Oslo kommune skal selge Kirkeristen. En av de mest unike kulturminnene i Oslo sentrum. Bygningen, som ble oppført i årene 1840-1859, har fungert som både brannvakt og basar. Anlegget er bygget i nyromansk stil inspirert av middelalderens motiver, og blant de tidligste eksemplene på historisme.

Kommunen ønsker altså nå å kvitte seg med denne unike kultureiendommen, og la den i september ut for salg på Finn.no med overskrift «landemerke og historisk ikon i Oslo sentrum for salg». Så hvorfor ønsker kommunen å selge unna dette «historiske ikonet»? 

– Vi ønsker å selge Kirkeristen til noen som kan ta bedre vare på eiendommen enn oss

Bygningen som ble vedtatt fredet i 1927, blir i dag leid ut til ulike næringer, i tillegg til å bli brukt som utstillingslokaler og verksted for kunstnere. 

Behov for vedlikehold

Bygningsmassen bærer preg av dårlig vedlikehold gjennom flere år, og byråd for byutvikling James Stove Lorentzen (H) uttalte tidligere i år at kommunen «ønsker å selge Kirkeristen til noen som kan ta bedre vare på eiendommen» og «det er ikke noe kommunen bør drive med». 

Nei vel. Dersom kommunen ikke skal ta ansvar for kulturminnene, hvem skal da? Kommunen bør satse på en plan for vedlikehold og bruk av kultureiendommer som også styrker kulturlivet i byen, fremfor salg. Kirkeristen ligger midt i byen og kunne vært en naturlig møteplass for byens innbyggere.

Styrk bruken fremfor salg

Kirkeristen er heller ikke den eneste bygningen byrådet ønsker å kvitte seg med, og i budsjettforslaget for Oslo kommune 2026 er det klart at byrådet også ønsker å kvitte seg med Gamle Munch. Det gamle Munch-museet har de siste årene vært en viktig arena for kunst og kultur, særlig for innbyggerne i Gamle Oslo. Byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) uttalte til NRK i september, at kommunen ikke lenger har bruk for bygget. 

Mens byrådet vil selge sier rapporten de selv bestilte: – Tøyen trengte virkelig en kulturarena som Gamle Munch

Istedenfor å legge ansvaret over på andre, bør kommunen selv ta ansvaret med å tilby et levende kulturtilbud til innbyggerne, også i nærområdene. Fremfor å selge kultureiendommer kommunen mener de ikke lenger har brukt for, bør de styrke bruken av dem. 

Samarbeid for et aktivt kulturliv

Eiendommene er potensielle arenaer for formidling og kulturtilbud til innbyggerne i byen. Kulturliv er viktig for samhold, og er en uvurderlig ressurs vi ikke kan ta for gitt. Kultur og historie skaper identitet og tilhørighet hos befolkningen og er viktig for samholdet både lokalt i nabolagene, men også for hele byen.

I Oslo-budsjettet 2026 er det foreslått midler til vedlikehold og restaurering av lokomotivverkstedet i Middelalderparken, og dette er vel og godt og på tide vil mange mene. Kommunen legger opp til at private aktører skal bidra i rehabiliteringsprosessen. Dette viser at modellen finnes, og er en potensiell løsning også for Kirkeristen og Gamle Munch. 

Et forslag er samarbeid på tvers av organisasjoner som eksempelvis museer og andre kulturaktører for å skape historiske møteplasser som kan fremheve kulturminnene og skape et levende kulturliv i byen.

Hvem har mest makt på Oslos kunstscene? Her er byens mektigste kunstaktører

Når kulturarv blir solgt, mistes kontrollen

Når kommunale eiendommer først er solgt til det private, er det sannsynlig at de vil være tapt for alltid og at kommunen ikke kommer til å kunne kjøpe de tilbake. Da vil de heller ikke ha kontroll over hva som skjer med eiendommene i fremtiden. Kommunen kan heller samarbeide med private aktører om en plan for drift, som samsvarer med den historiske verdien.

Kommunen er de som best mulig kan sørge for at vi får et verdig kulturtilbud til alle innbyggere og det handler om prioritering. Byens historiske bygg er ikke en belastning, men grunnlaget for et levende kulturliv. 

Fremfor å legge ansvaret på private aktører kan det vurderes tiltak som tilskudd lokalt til bydelene og en vedlikeholdsplan som styrker aktiv bruk av kulturminnene og deres historiske verdi. 

Å selge kulturarv fordi den krever vedlikehold, er som å selge et arvestykke fordi det må pusses.

Ble reddet fra konkurs. Nå varsler han ny krise: – Ikke bare arbeidsplasser som trues, sier teatersjefen ved Oslo Nye