DEBATT

Bydelsutvalget i Gamle Oslo
Det ble rabalder da flertallet i bydelsutvalget i Gamle Oslo, bestående av MDG, SV og Rødt, nektet å overføre 48 millioner kroner til bykassa. På Bildet: Hele bydelsutvalget.

– Skulle vi passivt se pengene forsvinne ut av levekårsutsatte bydel Gamle Oslo?

Hvordan er det et uttrykk for manglende fellesskap å bruke penger som er bevilget til Gamle Oslo, på innbyggerne i Gamle Oslo? Og hvordan er det mer solidarisk at pengene i stedet brukes til å dekke kostnadene ved en reform kommunen selv kunne finansiert?

Publisert

I VårtOslo spør Gamle Oslo Frps Oliwia Skowron om vi i bydelsutvalget har glemt solidariteten fordi vi ønsker å bruke bydelens egne oppsparte midler på bydelens egne innbyggere. Det er et underlig spørsmål å få fra et parti som kjemper mot omfordeling og for skattekutt som først og fremst kommer dem med mest til gode.

Så la oss faktisk snakke om solidaritet. Det er vanskelig å forstå hvorfor byrådet velger å sende regningen for sin egen bydelsreform til en så levekårsutsatt bydel som Gamle Oslo.

Knallharde prioriteringer

Oslo kommune gikk med et overskudd på 1,2 milliarder kroner i 2025 og et netto driftsresultat på nær tre milliarder. Likevel velger byrådet å hente penger fra bydelene og 73 millioner fra Gamle Oslo alene, for å finansiere bydelsreformen.

Samtidig fortsetter de nedtrappingen av eiendomsskatten på bolig, med et uttalt mål om å fjerne den helt. Byrådet har altså råd til å finansiere reformen selv. At de i stedet velger å ta penger fra bydelene, er ikke en økonomisk nødvendighet. Det er en politisk prioritering.

Gamle Oslo er en av Oslos mest levekårsutsatte bydeler. Gjennom flere år har vi drevet ansvarlig og bygd opp et mindreforbruk – ikke fordi vi egentlig har hatt penger til overs, men fordi vi har gjort knallharde prioriteringer og ønsket en buffer som kunne styrke tjenestene når behovene oppstår.

Ganske spesielt

Da byrådet besluttet at 80 prosent av denne bufferen skulle inndras som en del av bydelsreformen, sto vi overfor et valg. Skulle vi passivt se pengene forsvinne ut av bydelen, eller skulle vi bruke dem til det de opprinnelig var bevilget til: å komme innbyggerne i Gamle Oslo til gode?

Vi valgte det siste.

Det er derfor ganske spesielt å bli beskyldt for å være usolidariske av både Frp og Høyre/Venstre-byrådet. Hvordan er det et uttrykk for manglende fellesskap å bruke penger som er bevilget til Gamle Oslo, på innbyggerne i Gamle Oslo? Og hvordan er det mer solidarisk at pengene i stedet brukes til å dekke kostnadene ved en reform kommunen selv kunne finansiert?

Oslo går med milliardoverskudd

Noen forsøker å fremstille dette som en protest eller sabotasje. Det passer dårlig med fakta. Skjæringsdatoen for inndragningen er satt til 1. juli 2026. Bydelsutvalget vedtok det reviderte budsjettet 18. juni.

Vi handlet altså innenfor de rammene som gjaldt da vedtaket ble fattet. At saken nå er sendt til lovlighetskontroll, endrer ikke på det: Vi disponerte våre egne midler innenfor den fristen som gjaldt.

Dersom Oslo hadde stått i en alvorlig økonomisk krise, kunne man hatt en diskusjon om ekstraordinære bidrag fra bydeler med oppsparte midler. Men det er ikke situasjonen.

Oslo kommune går med milliardoverskudd. Likevel velger byrådet å hente penger fra levekårsutsatte bydeler, samtidig som skattekuttene fortsetter.

Påfallende fra Frp

Da blir det ganske påfallende at nettopp Frp tar ordene solidaritet og fellesskap i sin munn – et parti som ellers prioriterer lavere skatt til dem med mest og mindre til fellesskapet. Dette er ord som forplikter. De handler om hvordan vi fordeler goder og byrder mellom oss, og om å stille opp for dem som har minst.

Solidaritet handler ikke om å sende regningen til dem som allerede har minst. Den handler om å bruke fellesskapets ressurser der behovene er størst. Derfor mener vi fortsatt at pengene som er bevilget til Gamle Oslo, skal brukes i Gamle Oslo. 

Powered by Labrador CMS