Juni måneds grandiloquente Oslo-sitater. Her er de sju mest pompøse

1. Audun Lindholm, ansvarlig redaktør i Vagant, om sin egen rolle:

«Ved å forene ressursene kan vi utgi et tidsskrift som lever opp til redaksjonens ambisjoner, og yte vår skjerv til at Norge fortsatt skal ha en rik litterær samtale.»

Det gir jo alltid mening å se sine egne gjøremål i et fornemmelig lys.

2. Oslos finansbyråd, Hallstein Bjercke (V), om bydelsreformen:

«Lokalpolitikken er demokratiets førstelinje. Dette er en reform som flytter mer makt, ressurser og oppgaver nærmere innbyggerne, og som styrker lokalpolitikken i byen vår.»

Tja, historien og de neste generasjonene får dømme om det å slå sammen noen bydeler utgjorde en demokratisk revolusjon.

3. Marthe Scharning Lund, leder for Ap i bystyret:

«Vi skal sveise den delte byen sammen igjen. I flere tiår har politikere på begge sider snakket om behovet for å fordele kommunale boliger bedre. Nå gjør vi det. Det er historisk, og sannsynligvis det største grepet mot sosiale forskjeller som noen gang er tatt i Oslo.»

Trolig var gjenoppbyggingen etter krigen, fjerningen av fattigkassene eller utbyggingen av T-banen puslete reformer i forhold. Når man først skal vurdere sin egen rolle, er det ingen grunn til å spare på sveiseflammene. En forkledd supergirl!

4. Eiendomsmeglerfirmaet Røisland & Co startet forhåndssalg for et nytt boligprosjektet i Konows gate 5 i Gamlebyen

«Dette er en av de siste tilgjengelige tomtene for boligbebyggelse i dette særegne og historiske området, og prosjektet representerer en sjelden mulighet til å sikre seg en helt ny bolig midt i et av Oslos mest karakterfulle nabolag.»

«Særegne, historiske, sjelden, ny, karakterfulle»: Er det mulig å stappe inn flere adjektiver i èn setning, mon tro?

5. Landskapsarkitekt Erling Christoffer Forfang og partner i SLA

«Den viktigste diskusjonen ligger ikke i spørsmålet om hvorvidt et høyhus er noen etasjer for høyt eller for lavt, men i spørsmålet om hvilken type by vi ønsker å skape rundt Oslo Sentralstasjon... Når debatten om bygningene har lagt seg, står byrommene igjen.»

Så herlig å se en taler som løfter blikket og hever seg over de smålige kranglene og det evige maset om hvor mange etasjer høyhusene skal ha. Å erklære at selve bygningenes høyde er en mindre detalj sammenlignet med det metafysiske spørsmålet om «hvilken type by vi ønsker å skape», er ren poesi fra Oslos urbanistiske elite.

6. Sara Forselius, hotelldirektør for Savoy 1918

«Savoy har en lang historie i Oslo. Når vi nå åpner igjen, handler det ikke bare om å ta imot gjester. Vi ønsker også å bli kjent med menneskene rundt oss. Dette er vår måte å si hei til nabolaget på.»

Kun onde tunger ville finne på å si at dette handler om å selge hotellrom, konferansepakker og drinker i baren til høyest mulig margin.

7. Rektor Irene Alma Lønne ved Arkitektur- og designhøgskolen taler for de nyutdannede kandidatene:

«Dere forlater ikke bare en utdannelse. Dere går ut i et samfunn som er i bevegelse og som i økende grad vil etterspørre nettopp det som dere kan. Det er verdt å stoppe opp ved. Hvordan gjør vi teknologien mer menneskelig?»

Her skal man ikke bare fullføre en grad og få seg en vanlig jobb. Rektor sender de ferske designerne og landskapsarkitektene ut på en heroisk ferd inn i fremtiden for å redde menneskeheten. Rektor setter listen akkurat passelig høyt en helt vanlig mandag morgen i arbeidslivet.