DEBATT
– Partiene som vanligvis advarer mot høyresidens individualisme, argumenterer nå for at Gamle Oslos penger er Gamle Oslos penger – uansett hvilke behov resten av Oslo måtte ha, mener Oliwia Skowron (Frp). Her fra venstre: Lasse Eriksen Bjørn (SV), Cindy Robles (MDG), Christian Sørgjerd (Rødt).
Foto: Øyvind Berget
– Hvor blir det av solidaritet og fellesskap i Gamle Oslo?
– Solidaritet, felleskap og omfordeling er et ideal som venstresiden gjerne peker på som helt sentrale grunnverdier. Men i Gamle Oslo virker det som det kun gjelder innenfor bydelsgrensen – og ingen andre.
Forrige uke kunne vi lese i VårtOslo hvordan SV, Rødt og MDG i Gamle Oslo vedtok et protestbudsjett for å bruke 48 millioner kroner av bydelens oppsparte midler. Dette fremstår som et lite gjennomtenkt budsjettvedtak, rett før vi skal inn i en bydelssammenslåing.
Begrunnelsen til partiene virker å være at pengene «skal bli igjen» i Gamle Oslo og brukes på lokale tiltak, fremfor å inngå i den økonomiske oppryddingen og det nye fellesskapet som følger av reformen.
Det er et oppsiktsvekkende standpunkt fra partier som ellers snakker veldig varmt om solidaritet, fellesskap og omfordeling.
Ønsker seg overskrifter
Ressursene skal fordeles, slik at de kommer flest mulig til gode og at de som har mer, skal bidra mer. Men når det kommer til Gamle Oslos oppsparte millioner, ser det ut til at solidariteten stopper ved bydelsgrensen.
Derfor reiser dette budsjettvedtaket et viktig spørsmål: Hvis disse pengene var så nødvendige for å styrke tilbudet til innbyggerne i Gamle Oslo, hvorfor ble ikke de brukt opp tidligere? Hvorfor blir partiene handlekraftige først nå som bydelsreformen er vedtatt, og pengene kan komme andre bydeler til gode?
I tillegg er det vanskelig å bli kvitt inntrykket av at disse partiene først og fremst er ute etter å skape motstand mot reformen, og skaffe politiske overskrifter. Hvis tiltakene bydelsutvalget nå har vedtatt var så prekære som det legges frem i media nå, hadde de nok blitt prioritert også før denne sammenslåingen faktisk ble vedtatt.
Hvor er solidariteten?
Ironien i dette er det dessverre vanskelig å se bort i fra. De samme partiene som til daglig prater på inn- og utpust om rettferdig omfordeling, er nå villige til å bruke opp sparepengene for å hindre å ta del i et større fellesskap.
Partiene som vanligvis advarer mot høyresidens individualisme, argumenterer nå for at Gamle Oslos penger er Gamle Oslos penger – uansett hvilke behov resten av Oslo måtte ha.
Selv SV klarer å erkjenne at gjeldsslette er en viktig forutsetning for bydelsreformen. Men samtidig gjør de alt de kan for å sørge for at minst mulig av de oppsparte midlene blir tilgjengelige når den nye bydelen skal bygges. Det er vanskelig å få øye på den store solidariteten i en slik politikk.
Ikke desperat tømme kassen
Gamle Oslo FrP mener at skattebetalernes penger skal forvaltes ansvarlig, og at de viktigste oppgavene må prioriteres først – ikke brukes opp desperat.
I en by som Oslo må vi likevel også ha evne til å se utover egne grenser. Nå som vi skal gjennom den største reformen på 25 år, burde vi ta utgangspunkt i å bygge sterke og handlekraftige bydeler – ikke desperat tømme kassen før naboene flytter inn.
