Lagmannsretten slo fast at deler av arbeidet krevde samtykke fra sameiet. Eiendomsinvestorene har dermed anket dommen.Foto: Google maps
Delte leilighet på Skillebekk i fire og tjente millioner. Nå kan saken havne i Høyesterett: – Et smutthull, sier advokat
Eierne delte Skillebekk-leiligheten til fire enheter. Da lagmannsretten mente at arbeidet krevde sameiets godkjenning, bestemte investorene seg for å anke dommen.
En leilighet på Skillebekk ble delt i fire enheter uten sameiets samtykke.
Investorene tjente 6 millioner kroner på salget av de nye enhetene.
Lagmannsretten mente at arbeidet krevde sameiets godkjenning.
Saken kan nå ende i Høyesterett for endelig avgjørelse.
En konflikt om oppdeling og oppussing av en leilighet på Skillebekk, der én stor bolig ble gjort om til fire mindre enheter og solgt med stor gevinst, kan nå ende i Høyesterett.
Etter at lagmannsretten slo fast at deler av arbeidet krevde samtykke fra sameiet, har eiendomsinvestor Oscar Hellenes og samboer Jenny Killingstad anket dommen.
Saken gjelder en 119 kvadratmeter stor leilighet i Terningbekk 2 på Skillebekk, som paret kjøpte i 2022. Leiligheten var allerede godkjent for oppdeling, og ble delt i fire boenheter med egne bad og kjøkken.
Da sameiet sa nei til reseksjonering, opprettet paret i stedet et eget borettslag og overdro hele seksjonen dit via sitt heleide aksjeselskap.
Seksjonen ble deretter delt internt i fire borettslagsandeler uten å involvere naboene. Alle andelene ble solgt videre i løpet av 2025, med en samlet salgsgevinst på over 6 millioner kroner.
– Totalt misforstått
Sameiet Terningbekk 2 tok saken til retten. I lagmannsretten fikk Hellenes og Killingstad medhold på de fleste punkter, blant annet når det gjaldt oppdelingen og bruken av et internt borettslag. På ett punkt tapte de likevel: Retten mente at arbeidet i etasjeskilleren krevde samtykke fra sameiet.
Lagmannsretten viste til at gulvet ble åpnet, og at det ble gjort inngrep i konstruksjonen for å legge nytt røranlegg og sluk før hulrommet ble fylt igjen.
Advokat Marius Rød i Ræder Bing, som representerer Hellenes, Killingstad og borettslaget deres, er uenig i rettens vurdering.
– Jeg mener dette er totalt misforstått. Her har man verken gått inn i bærende konstruksjoner eller endret etasjeskiller, sier Rød til Finansavisen.
Han viser til at retten selv konkluderte med at verken bæreevne eller brannsikkerhet ble svekket.
– I stedet ble brannsikkerheten langt høyere, mener han.
– Må involvere sameiet
Sameiets advokat, Thomas Kobberdal i Wahl-Larsen Advokatfirma, mener lagmannsretten traff riktig.
– Etasjeskilleren fungerer ikke bare som gulv og tak, men er også en bærende konstruksjon og et brann- og lydskille, sier han.
Thomas Kobberdal i Wahl-Larsen Advokatfirma representerer sameiet og mener lagmannsretten traff riktig i saken.Foto: Wahl-Larsen Advokatfirma
Han understreker at seksjonseiere har ansvar for oppussing inne i egen leilighet, men må be om samtykke når tiltakene går inn i bygningens felles konstruksjoner.
– Når du beveger deg inn i etasjeskillekonstruksjonen, trer du over i fellesarealet. Og da må sameiet involveres, sier Kobberdal.
Nå skal Høyesteretts ankeutvalg avgjøre om saken slipper inn. Ifølge Rød har spørsmålet stor betydning.
– Dette spørsmålet vedgår egentlig alle som bor i en leilighet. Hvis det å åpne gulvet krever slik behandling i sameiet, så vil det gjelde nesten enhver oppussing. Og da blir det forferdelig mye jobb for styrene og sameiene rundt omkring, sier han.
– Et smutthull
Selv om sameiet fikk medhold i spørsmålet om etasjeskilleren, valgte de ikke å anke delen av dommen som ga paret rett til å opprette et internt borettslag. Lagmannsretten viste til at eierseksjonsloven ikke er til hinder for en slik løsning.
– Dette er et smutthull. Lovgiver har ikke tatt stilling til dette, sier Kobberdal.
Han sier saken har vekket sterke reaksjoner.
– Dette går imot folks alminnelige rettsoppfatning på et viktig område for mange som bor i leiligheter. Før vi gikk til retten, sa et ganske samstemt juridisk fagmiljø; «men dette kan jo ikke være lov». Og det er nettopp problemet, lovgiver har ikke tatt stilling til denne typen situasjoner, påpeker Kobberdal.
Peker på økonomisk tap
Rød peker på at leiligheten opprinnelig besto av fire boenheter helt tilbake til 1939.
– Det var også bakgrunnen for at det var mulig å opprette et borettslag, sier han.
Parallelt med anken til Høyesterett ligger et nytt søksmål klart i tingretten. Der har Hellenes og samboeren saksøkt sameiet og krever erstatning for det de mener er et økonomisk tap som følge av sameiets håndtering av saken.
Denne tvisten er stanset i påvente av Høyesteretts avgjørelse.
– Vår vurdering er at det ikke foreligger noe dokumentert økonomisk tap, mener Kobberdal.
