Høyesterett fastsatte fengselsstraffer på aktivistene som tilgriset Monolitten i 2022.
Arkivfoto: Bjørn Eisbaer
Klimaaktivister tapte i Høyesterett: Får fengselsstraff for tilgrising av Monolitten
For to av aktivistene ble det også en dyr affære for å ha tilgriset fasaden til Klima- og miljødepartementet.
Kortversjon
- To klimaaktivister tilgriset Monolitten og andre statuer i Vigelandsanlegget med maling, mens to andre tilgriset fasaden til Klima- og miljødepartementet.
- Høyesterett fastsatte fengselsstraffer på aktivistene fra Stopp oljeletinga.
- Handlingene ble ikke ansett som vernet av ytringsfriheten og ble klassifisert som grovt skadeverk.
- To av aktivistene må også betale 1,2 millioner kroner for rengjøring av skadene.
I november 2022 griset to klimaaktivister til Monolitten og seks andre statuer i Vigelandsanlegget med oransje maling.
De opplyste i en pressemelding samme dag at malingen var ment som en reaksjon på det de mente var et skuffende klimatoppmøte i Egypt.
Fengselsstraffen ble fastsatt til henholdsvis 50 og 45 dager for de to aktivistene, som representerte aksjonsgruppen Stopp oljeletinga.
Det kommer frem i en kjennelse fra Høyesterett.
Ikke vernet av ytringsfriheten
I november 2023 ble fasaden til Klima- og miljødepartementet sprayet ned med oransje maling, også her av to aktivister fra Stopp oljeletinga. Straffen deres ble satt til henholdsvis 33 og 30 dagers fengsel.
Høyesterett tok i begge sakene stilling til om skadeverkene på henholdsvis statuene og fasaden kunne anses som grovt, om handlingene var vernet av Grunnloven eller internasjonale konvensjoner, og hvilken straff som skulle idømmes.
– Høyesterett kom i begge sakene til at det må reageres med fengselsstraff, skriver retten i kjennelsen.
I begge sakene konkluderer landets øverste domstol med at både tilgrisingen av Monolitten og maling på fasaden til Klima- og miljødepartementet var grovt skadeverk og ikke vernet av ytrings- eller demonstrasjonsfriheten.
Må betale 1 million for rengjøring
– Allmennpreventive hensyn tilsier at det i slike saker ikke er grunnlag for å idømme samfunnsstraff, skriver Høyesterett.
Høyesterett peker på at begge dommene gir veiledning for framtidige saker. De avklarer grensen mellom skadeverk og grovt skadeverk, og hvor langt vernet etter Grunnloven § 100 og § 101, Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) artikkel 10 og 11 og Århuskonvensjonen rekker når demonstranter bevisst begår skadeverk for å skape oppmerksomhet om sitt syn.
– Dommene gir veiledning om rekkevidden av vernet ved demonstrasjoner der deltakerne forsettlig begår skadeverk for å skape oppmerksomhet, heter det i kjennelsen fra Høyesterett.
Aktivistene som spraymalte klimadepartementet må også betale 1,2 millioner for rengjøringen, skriver Rett24.
