Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
DEBATT
Jeg er en av de som er så uheldig, eller heldig, alt etter hvordan man ser det, at jeg bor i en kommunal leiegård i Oslo. Jeg har her gjort meg opp en del tanker og erfaringer angående beredskapen i blokka vår, i tilfelle en større samfunnskrise.
Mens jeg skriver denne teksten, ser vi et ekstremt regnvær utspille seg. Jeg mener to tiltak bør settes ut i livet så raskt som mulig.
Her er hvorfor jeg mener dette er gode ideer.
Forslag 1: Myndighetene sendte allerede i 2018 ut en brosjyre med anbefaling om at alle husstander burde ha egne beredskapslagre med forsyninger til tre dager lagret i hjemmet sitt. Men alle vi som bor sånn vil få problemer med å gå til innkjøp av et slikt lager.
Det skyldes den personlige økonomien vår. Det er dyrt for oss å finansiere dette selv, med de satsene for offentlige stønader som gjelder nå. I tillegg har en del av beboerne i kommunale leiegårder såpass store problemer i livene sine at de vil ha problemer med å innse viktigheten av å kjøpe inn dette selv. For eksempel noen av de som har rus- og psykiatriproblemer, sånn som meg selv.
Mange av beboerne i kommunale leiegårder har også fysiske helseutfordringer som gjør dem ekstra utsatte hvis det skulle skje noe, for eksempel eldre mennesker med diverse helseproblemer.
Forslag 2: Hadde det blitt montert solcelleanlegg på taket av kommunale leiegårder, ville disse kunne fungert som en nødforsyning med strøm i tilfelle strømbrudd. I tillegg ville de kunne hjulpet godt på økonomien vår, resten av tiden, ved å spe på strømregningen.
Jeg minner om strømkrisen som vi nettopp har vært igjennom.
Oslo kommune er allerede i gang med å montere solcellepaneler på offentlige bygg. Men jeg mener de begynner i helt feil ende når de har valgt å starte med de byggene der dette er mest lønnsomt, fremfor å satse på de byggene der behovet er størst, som i kommunale leiegårder og omsorgsboliger.
Jeg har henvendt meg til både Boligbygg, bydelen, Leieboerforeningen og partiet Rødt med forslagene mine, uten å få særlig gehør for dem.
I kontakten med Boligbygg og bydelen følte jeg heller at jeg ble latterliggjort og idioterklært da jeg kontaktet dem om saken. For min egen og dyrene mine sin del, så har jeg sikret meg. Jeg har hatt et lite nødlager med mat og vann til oss helt siden den første brosjyren kom i posten for fem år siden.
I fjor var jeg så heldig å få en større etterbetaling med skattepenger. Noe av dette brukte jeg til å kjøpe ekstra matlager, ekstra vannlager, parafinovn, kokeapparat, lys og batteriradio. Jeg har nå forsyninger til meg selv og dyrene, som burde rekke til noen uker eller kanskje en måned, hvis det skulle skje noe.
Men jeg er ikke så kjip at jeg ikke vil dele av dette med naboene mine under en eventuell, større samfunnskrise. Så lageret vil fort være vekk, om det skal fordeles på 18 leiligheter, ikke bare min.
Det er ikke særlig dyrt å gå til innkjøp av slike lagre. Jeg satte på eget initiativ opp et lite regnestykke og fant ut at det går an å komme i mål med ca 10.000 kr til blokka vår. Vi vil da ha vann og mat til tre dager, i tillegg til varmekilder, lys og kokeapparater.
Det mener jeg er en relativt beskjeden sum. Det krever heller ikke mye vedlikehold, da matvarene jeg har brukt i eksemplet mitt er slike som kan lagres lenge (havregryn, posesuppe, knekkebrød etc).
Når det gjelder solceller, så koster jo det en del mer, men som jeg var inne på, er kommunen allerede i gang. Her handler det om å prioritere litt annerledes.
Vi lever i en verden der faren for at noe alvorlig kan skje med oss er mye større enn for bare noen få år siden. Jeg minner om klimaendringer, krig i Ukraina, fare for krig i Sørkinahavet, folkevandringer og faren for større eller mindre samfunnskollapser som følge av summen av alt dette.
Til slutt vil jeg komme med en anbefaling til de som har makten til å gjøre noe med dette: Tenk også på oss som bor kommunalt når dere tenker samfunnsberedskap. Husk at en av måtene å definere hvor høyt utviklet et samfunn er, er ved å se hvor godt det tar vare på sine svakeste og mest utsatte individer.